Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg går ikke i vestlige begravelser lenger. De er så triste og depressive, uten sjel, at jeg ser ikke poenget. I tillegg er alt hykleriet fra familie man ellers ikke møter. Følgende minnestund etter at en fullstendig psykopatisk mor døde tar vestlige begravelser på kornet:

http://www.youtube.com/watch?v=4WgZTnAoXyg

Liker Bali, der smiler og ler man når folk dør. Happy times 

En venninde av meg sa engang når vi snakket om begravelser og slikt, at hvis jeg var i nærheten når hun skulle begraves, måtte jeg huske på å si at hun ville at folk skulle danse, synge og ha det morsomt i hennes begravelse. Helst skulle de kle seg ut og bruke masse forskjellige instrumenter i opptoget og more seg skikkelig.

Er det så nøye om det er litt depressivt ei lita stund,i ein begravelse?
Ingen veit jo eigentleg kva ein går til(minus sjølvmordbombarar),så det er vel litt frykt inni bildet?
Og separasjonssmerter.

Pleier det å møte opp selvmordsbombere i begravelsene du stikker innom? Så spennende! Kan jeg bli med en gang, please?

Æ liker begravelsene her i Norge
Vi kan grine og klage
synge og le

Noen gråter av sorg i begravelsen
noen av glede

uansett e det deilig å gråte
en skvett

Jeg har ikke vært tilstede under en bra begravelse, fri for stivt tungsinn, men det er vel hva man gjør det til. Man har det ikke mer morro enn man lager selv.

"AndreasWinsnes":

Pleier det å møte opp selvmordsbombere i begravelsene du stikker innom? Så spennende! Kan jeg bli med en gang, please?

No er du slem! Og du veit det! 
Eg meinte at berre sjølvmordsbombarar veit kva som venter på andre sida.

Bare et teknisk spørsmål, er det mulig å sprenge seg i lufta med en kinaputt?

Nå synes jeg dere er skikkelig søte som tuller om et slikt tema Artig   Nei jeg mente FY... Auda... Eg fekk slegen kattekisma i hovudet. Nei, ikke for det at eg har studert den.. men likevel... Nei, no vet jeg ikkje helt hva jeg mener   Beklager... vart i skikkelig tullehumør av desse innlegga, så ikke ta meg alt for seriøst

Kinaputt... ja jeg tror om du putter den på rett plass er det mulig å fly ganske langt   Det blir ihvertfall ganske lang smerte...    

Beklager bare tull herfra....

Eg meinte at berre sjølvmordsbombarar veit kva som venter på andre sida.

Veit de... ? 

"veit"

.
Kanskje vart eg litt avstumpa på vegen.
Kanskje er det forbi.
Beklager og unnskyld,til alle som ber på ein smerte nett no. 

Uforstående for oss kanskje... men mennesker er forskjellige og kulturer er forskjellige. Hva vi tror på og hvorfor kan være en magisk gåte.

I enkelttilfeller skal man alltid ta hensyn til dem som lider, men i møte med den fysiske smerten som ofte ledsager kroppens bortgang vil jeg ikke be om unnskyldning for svart humor uansett hvor mislykket den er. Hvis folk virkelig føler at det er meningfylt å sitte på rekke og rad i stive, svarte dresser på harde benker og høre på trist musikk og taler fra podiet, så for all del, men ikke bli fornærma eller forundret over dem som forholder seg til døden på en annen måte. Jeg var ikke tilstede da farmor ble gravd ned og vil heller ikke møtte opp på dette dødsarrangementet når min mor vandrer heden. For øvrig, når noen dør og jeg møter de etterlatte vet jeg ikke om jeg skal si gratulerer eller kondolerer, men velger selvfølgelig å si det siste av hensyn til den tilstand folk gjerne befinner seg i.

Overgangen til åndeverden bør være en fest. Tristesse avslører manglende tiltro til livet.

Eg forstår deg ikkje. Det å møte opp i begravelse til så nære,er vel også å hylle livet?
Sjølv om benken knirkar og pressen i dressen skjær i huda,så er du jo framleis i livet?
Kva med den gledelege anledning dåpen el. liknande; skal ein der heller seie: velkommen attende,til denne jammers dal?

Er det noe jeg ikke forbinder med kirkelige seremonier, så er det "hyllest til livet". Alternative arrangementer, med liv og spetakkel, tuba og vodka, blir jeg gjerne med på!

Vel,som nær pårørande har du vel anledning til å setje ditt preg på ein begravelse av ein nær eller kjær?
Det er healing i det.

Okay, som kompromiss kan jeg gå med på en diskre nudistbegravelse, bare for nærmeste familie og venner.