Sjaman.com – Forumarkiv

I was told to enter the darkness and compare myself with the gruesome troll

the more i looked i reckognized my own face carved into its gray  moist facial skin wrap.

and i screamed...then i started singing  slowly at first,then louder, i could choose !

i could actually choose being utterly miserable or infantilicly happy,like a puppy,or a kitten.

now that i had screamingly accepted my own dark lord of stalking horrors

i could also choose my moods,like candy in a candy store !

I guess i must have given my soul-fear away and  in return equipped with supernatural flowers

to divine events...of any odd kind

Dette er jo det store arbeidet, men kjenner du deg igjen i pedoens ansikt? Selv har jeg problemer med dette til tross for at jeg ellers er ganske garvet i faget.

Du skriver:

Disconnection from the humbug reality of today,is the key to let us see that we exist connected more deeply than we dare to imagine

Fordelen med internett og satelitter, eller ulempen dersom man er feig og utålmodig, er at vi blir kjent med all dritten i menneskesinnet. Noen ganger kan det være nok til at jeg skriker. Å gå hånd i hånd med dyremishandlere og pederaster er ikke alltid like enkelt. Å ta seg en drink, nyte solen ved stranda i Thailand og si hei til ham med ølvommen som slår seg ned ved siden av deg etter å ha kommet ut av den mørke bungalowen. Sliter med det gitt!

Men over til noe annet. Sterk historie Bast. Ønsker deg all styrke og visdom til å være fri og standhaftig i slike situasjoner. Må vi alle være det! 

"Isnt it funny,that on the border to utter insanity,the forest of life becomes inhabited by spirits again !

                  and its really okay,its the way it was in the beginning,it nurtures the soul of the madman to be among  intimate friends

                    who inspires him with words they themselves would have chosen,for the joy of the many,and the many in the one." 


                    written by telererkji

It seems to me that you are speaking for other souls. Do you have many souls in your body? When I was in saivo I used to have many souls in my body at the same time. Are you in a constant saivo state of mind. You must be a strong man to be able to carry more than one soul at the same time.

These days Im out of saivo and only have one soul, however, I soul travel and talk to other spirits. I dont think Im as strong as you are in order to have more than one soul in my body.

Thanks for enlighten me on how you see the world.

First of all I'd like to bow in respect for all the wisdom that are beeing shared here on this site  When my soul recognices real wisdom my whole beeing sings and I fall into balance and peace. Thanx for letting true spiritual wisdom from the place of unity speakable.

I do believe that violence has many faces, and not at all only at the physical level. The physical level is what we can see very easily, but there's a whole lot more to it. I can see that a unbalanced human, weither in unbalance with the femininity, or the masculinity will automatically attract some kind of responding reaction from another person, while connecting with a person on whatever level. If one have an unbalanced masculinity inside one also have the similar unbalance on the feminine side.....and visa versa.

To find this balance inside will take away the violence and the pain.

I do see there are quite challenging times on many levels these day. A lot of old stuff that involves humanity is showing up. To bring all these old energies into peace can be quite challenging. Those ones with an opend mind will see a lot of what's going on. And those ones do their best to be a part of the transformation so that all beeings will find the balance and the peace that they are longing for.

May all good beings accept and embrase the challenges and the old issues longing for resolution and freedom!!

Give us all Peace'n Love!

In myself separated from the world there is really not difficult to find this place of peace. But I do care and I do belong. I want the world to sing another song 

Lurer på om undersøkelsen hadde gitt et annet resultatet hvis man hadde spurt menn om kvinner var skyldige i stedet for ansvarlige for overgrep. Begrepet "skyldig" er et sterkere ord og ville kanskje redusert antall menn som svarte ja på spørsmålet.

Kanskje folk tenker slik at når man er på byen eller fest, så må man være "street wise" og dersom man ikke tar hensyn til at det er rovdyr der ute, så kan man bli offer. Hvis man for eksempel går rundt i Oslo en lørdagsnatt og ser folk inn i øya, så kan man risikere å møte på gjengmedlemmer som vil banke deg opp. I en undersøkelse vil noen da svare at dersom man er så dum å gjør dette, så har man seg selv å skylde uten at man egentlig er skyldig fordi det er opplagt at den voldelige angriperen bør bures inne.

Men vi mennesker gjør forskjell mellom voldsformer. Å drepe en selunge er verre enn å ta livet av sau, å spise hest er i England verre enn å spise ku, å ta livet av noe stygt og ekkelt er langt lettere enn å drepe noe vakkert. Rovdyr er vakre, så vi beskytte dem, men vi ville ikke gjort det dersom de så ut som monstrene fra Aliens. Les denne kommentaren til boka To Kill a Mockinbird:

Songbirds and their associated symbolism appear throughout the novel ... The titular mockingbird is a key motif of this theme, which first appears when Atticus, having given his children air-rifles for Christmas, allows their Uncle Jack to teach them to shoot. Atticus warns them that, although they can "shoot all the bluejays they want", they must remember that "it's a sin to kill a mockingbird".[75] Confused, Scout approaches her neighbor Miss Maudie, who explains that mockingbirds never harm other living creatures. She points out that mockingbirds simply provide pleasure with their songs, saying, "They don't do one thing but sing their hearts out for us."[76] Writer Edwin Bruell summarized the symbolism when he wrote in 1964, "'To kill a mockingbird' is to kill that which is innocent and harmless ... Scholars have noted that Lee often returns to the mockingbird theme when trying to make a moral point.

http://en.wikipedia.org/wiki/To_Kill_a_Mockingbird

De fleste har blitt innprentet fra barnsben at jenter er mer forsvarsløse, sensitive og ergo nesten mer uskyldige enn det gutter er. Vi gutta tåler en støyt. Man kan slå en mann, men ikke en kvinne. Uansett om dette er riktig eller ikke, så har det blitt en slags arketype-mønster i psyken. Hvis man ikke skal slå en kvinne, så følger det logisk at man heller ikke skal misbruke henne på andre måter heller. Det er dette tabuet flere i dag stiller spørsmål ved, og når det gjelder bruk av kvinnekroppen i porno for eksempel er det mange nå som gjør dette i kvinnefrigjørings navn. Er slik bruk misbruk?

Uansett vil den gjennomsnittlige forslåtte kvinne spise gris og kylling til middag uten en tanke på dyrene hun fortærer. Uskyldig?

Volden vil nok vedvare så lenge folk ikke klarer å holde ting innabords.

Thanks.

Words of wisdom.

-bare et apropo:
http://www.hieronimus.org/
Blar opp for voldskurs
Helsebyråd Trude Drevland i Bergen blar opp 100.000 kroner for å redde et suksesskurs som hjelper kvinner ut av voldelige forhold.



 

Veldig bra tiltak! Konkret. Men hva sier det om menneskets frie vilje? Kvinner som er i slike forhold er der av såkalt "fri vilje", de som prostituerer seg gjør det også av fri vilje og tilsvarende med jenter i pornobransjen. Men i de to første tilfellene griper man ofte inn mens porno er akseptert fordi den er basert på "samtykkende voksne". Det er grunn til å stille spørsmålstegn ved dette.

Hvor mange har egentlig fri vilje i praksis? I ytterste instans er det bare de som har realistert oppvåkning som har fri vilje. Resten av oss er mer eller mindre determinerte av indre eller ytre forhold vi ikke har kontroll over. Når dette er tilfellet, er det riktig av stat og samfunn å tillate at en del ressurssterke menn som for eksempel Rocco drar med seg jenter inn i filmer de antagelig kommer til å angre på senere? Eller er det i realiteten ikke noe å angre på?

For noen er det ikke det, og da er det helt greit, ingen seksualmoralsk pekefinger fra min side, men når man hører om alle de som vitterlig angrer samtidig som en klar over hvor skjøre og sårbare vi mennesker faktisk er under våre påtatte tøffe fasader, så gir det vel grunn til uro?

The individual´s rights differ also in each culture.

Peace and love.

Ps. Norway is just a small country in the world.

I noen land har man rett til å slå kvinner eller brenne dem til døde. Men det er ikke tillatt i siviliserte land. Hvor sette grensen for hva som regnes som undertrykkelse av kvinner?

I guess we have to ask the leaders in each culture, the UN is mostly quiet about these issues.

Vi har barnevernskonvensjonen og andre lover som beskytter kvinnner. Dette ville vi ikke hatt dersom alle de som søkte compassion bare satt stille og mediterte. Leste om tanker her: http://sjaman.com/content/view/328/ Slik jeg ser denne meget gode artiklen er den et eksempel på at man i alternativbevegelsen prøver å unngå lidelse ved å ta et personlig oppgjør med seg selv i større grad enn å arbeide med å forandre verden der ute. Lidelsen forsvinner hvis man slutter å klamre og frigjør seg fra tankeklisteret. Det er mulig. Det er veldig buddhistisk. Men er det ikke forhold i verden som gir grunn til å tenke dypt og lenge  på undertrykkelse og overgrep som man ikke kan frigjøre seg fra før de faktisk opphører? Sartre sa: jeg er ikke fri før alle andre er frie. Bodhisatvaene hevder noe av det samme.

Lets start looking for the light in Ailos soul journey.

The light of enlightenment.

The light is there and always will be, see it right now, men det er utfordrende å bruke det til å lyse opp mørke haller og kroker, i en selv og andre.
Tenk oss, ikke steng av, sa artiklen?

lover & regler & papirer & dogmer, prat & prat & bla & bla
-Action!!
Å ta GREP
noen gjør det, bl.a. Hieronimus!
& carpe diem

Hei Bast,

Ut fra det du forteller virker det som om skolen ikke helt tror på det du sier angående tidligere negative erfaringer. Hvorfor tviler de på dette og hva kan gjøres for å vinne deres tillit igjen?

Politiet er ofte ikke spesielt flinke når det gjelder å beskytte ofre for trusler og vold, og utrolig nok kan straffen for å slå ned en person være langt lavere enn å bryte fartsgrensen i trafikken. Man kan bli forbanna av mindre.

Helt enig, Olmmai, at handling kan telle mer enn ord, men i dagens kompliserte samfunn er ord, tanker og refleksjon avgjørende for å vite hva som er riktig. Det er elementær psykologi at det å sette ord på ting er viktig. Hensikten med sonen er å snakke om forhold som står i veien for compassion, kraft og oppvåkning. Bare det å være åpen om dette bryter ned skam. Det positive med sonen er at folk arbeider aktivt med å gi slipp på umodne name and fame games, på masker og frykt for å drite seg ut. Hvorfor? Fordi mange av oss tar oppvåkning på alvor, slik kriminelle for eksempel tar sin business på alvor, og det krever åpenhet, som igjen krever kommunikasjon.

Ordene her på sonen har ikke alltid stor poetisk verdi, eller underholdningsverdi, noen ganger blir det gjentagelser, særlig når mange forteller om de samme erfaringene, og da kan utenforstående gå lei av det og synes det er patetisk, som alt annet prat & prat i samfunnet, men da har man hverken forstått hva som er poenget med sonen eller hva opplysning dreier seg om. 

Jeg kjenner ikke til måten de arbeider hos Hieronimus, men mye av det består garantert av ord og bevisstgjøring.

En liten historie:

Da general Georg Napier, britisk guvernør i en indisk provins, kom til India forbød han sati, skikken med å kaste hinduenker på kremasjonsbålet og brenne dem sammen med sine døde ektemenn. Braminene ble rasende. "Du kan ikke forby sati, det er en viktig kulturell skikk i vårt land!" Men Napier var upåvirkelig. "Det er en viktig skikk i mitt land," sa han, "å henge enhver som brenner mennesker levende. Så mens deres folk forbereder likbålet, vil mine menn forberede galgen".

http://www.aftenposten.no/meninger/kron ... 724463.ece

Hei Andreaswines

ordet tillit i våres samfunn, er ikke noe man har,
det er noe man opparbeider seg slik jeg ser det.

Det føles ikke helt riktig å si det men kansje jeg burde stoppet på gult lys
å ikke vært ærlig.

Meg i et nøtteskall med, barnes energi som er enestående.
Det kan være storøyd og naivt.
Det kan virke direkte proviserende
Men det ønsker å være ekte
Koste hva det koste vil.
klem bast.

"AndreasWinsnes":



Helt enig, Olmmai, at handling kan telle mer enn ord, men i dagens kompliserte samfunn er ord, tanker og refleksjon avgjørende for å vite hva som er riktig. Det er elementær psykologi at det å sette ord på ting er viktig. Hensikten med sonen er å snakke om forhold som står i veien for compassion, kraft og oppvåkning. Bare det å være åpen om dette bryter ned skam. Det positive med sonen er at folk arbeider aktivt med å gi slipp på umodne name and fame games, på masker og frykt for å drite seg ut. Hvorfor? Fordi mange av oss tar oppvåkning på alvor, slik kriminelle for eksempel tar sin business på alvor, og det krever åpenhet, som igjen krever kommunikasjon.

Ordene her på sonen har ikke alltid stor poetisk verdi, eller underholdningsverdi, noen ganger blir det gjentagelser, særlig når mange forteller om de samme erfaringene, og da kan utenforstående gå lei av det og synes det er patetisk, som alt annet prat & prat i samfunnet, men da har man hverken forstått hva som er poenget med sonen eller hva opplysning dreier seg om. 

Jeg kjenner ikke til måten de arbeider hos Hieronimus, men mye av det består garantert av ord og bevisstgjøring.

Du har rett, det e ikke b a r e prat & prat, men kan ofte fort bli det.
Hieronimus ( som e en frivillig organisasjon)arbeider for bevisstgjøring hovedsaklig  ifht. angst & depresjon som "folkesykdom".informasjon & driver ulike grupper innenfor hjelp til selvhjelp, kreativitet -kor æ kommer inn i bildet- bl.a. et kvinnevolds-kurs i samarbeid med psykologa og politi, som har blitt en suksess. Bevisstgjøring, valg, mønstre,beskyttelse etc ifht å hjelpe kvinner som lever i voldsrelaterte forhold med menn .heftige og betente saka,men: aille monna drar. Ord. synliggjøring.kaste lys over= Frigjøring= Free your mind and the rest will follow!

Hei Bast,

Jeg tror tillit er en grunntilstand i samfunnet, uten den ville ikke samfunnet ha eksistert, bare det å ta bussen eller krysse en traffikert fotovergang forutsetter tillit til sine medmennesker. Denne tilliten kan lett misbrukes hvis man er hyggelig og sjarmerende nok til å utnyte folks naivitet. Jeg har masse erfaring med det i forbindelse med at jeg infiltrerte nynazistmiljøet. Men tillit kan også mistes, og jeg tror at stressa skolefolk, politi og sosionomer kan lett avskrive en hvis det først begynner å skjære seg av en eller annen grunn. Og har man fått et stempel i de kretser er det ikke alltid lett å bli kvitt det. Derfor er jeg alltid hyggelig mot mennesker i disse "utsatte" yrkesgruppene. Smil og verden smiler tilbake. Og dersom den ikke gjør det, så gjelder det å vite akkurat når man skal være direkte og frempå, for så å trekke seg raskt tilbake - med et smil - om nødvendig. Hvis man "tar dem", så vær hundre prosent sikker på at en har saken på din side. Da kan man til og med heve stemmen! Men bare inntil et vist punkt. Humor hjelper også mye, få frem at de fremstår i et litt latterlig lys, og hvis ingenting nytter, nevn forsiktig at man synes saken sikkert må være interessant for lokalavisen eller på internett. Men ikke slik at det fremstår som en trussel.

Hvis man har en god sak, er hundre prosent ærlig og har selv ingenting å tape (fordi man fokuserer på det spirituelle for eksempel), så står man alltid sterkere enn systemfolka hvis første prioritet er å beskytte sitt eget rykte, penger, karriere og barnehageplass. Men det forutsetter at saken virkelig er god. Selvfølgelig vinner man ikke alltid, verden er jo urettferdig, men ofte går det greit og da er det lett å ta nedturene med på lasset.

Dette er bare min erfaring, og jeg kjenner mange som sliter med NAV osv. Hører hva de sier og ut fra det statistikken viser er det meget godt mulig at feilen som regel ligger hos systemfolka, men samtidig lurer jeg også på om de ville fått mer støtte dersom de kjente de sosiale kodene for å få til dette. Sinne og frustrasjon for eksempel er noe som ikke hjelper. Når jeg har sneket på trikken er jeg alltid hyggelig når jeg blir tatt, og har i løpet av 20 år aldri opplevd at kontrollørene er ubehagelige, tvert imot! De er jo kjempehyggelige. Men ser at andre snikere blir irriterte, begynner å finne på unnskyldninger, hisser seg eller prøver å stikke av, og da kan det bli bråk.

Smil og hvis folk respekt, og man kan nesten alltid være så ærlig og direkte man bare vil. Men i dagens samfunn er vi lært opp til å stoppe på gult lys. Hvis alle hadde gjort det hele tiden ville vi ikke ha kommet langt. Tror nok Armstrong og Aldrin var litt usikre før de satt seg inn i romraketten, men de stoppet ikke og landet på månen. Når det gjelder ens egne feil og mangler - og ikke andres svakheter - så tror jeg på ærlighet og compassion hundre prosent. Fullt og helt, ikke stykkevis og delt. På det punktet er jeg litt "besserwisser", men alle mystikk-tradisjonene bekrefter det samme. Så jeg håper du fortsetter å være nybygger og pioner på det området 

"Olmmai":

"AndreasWinsnes":



Helt enig, Olmmai, at handling kan telle mer enn ord, men i dagens kompliserte samfunn er ord, tanker og refleksjon avgjørende for å vite hva som er riktig. Det er elementær psykologi at det å sette ord på ting er viktig. Hensikten med sonen er å snakke om forhold som står i veien for compassion, kraft og oppvåkning. Bare det å være åpen om dette bryter ned skam. Det positive med sonen er at folk arbeider aktivt med å gi slipp på umodne name and fame games, på masker og frykt for å drite seg ut. Hvorfor? Fordi mange av oss tar oppvåkning på alvor, slik kriminelle for eksempel tar sin business på alvor, og det krever åpenhet, som igjen krever kommunikasjon.

Ordene her på sonen har ikke alltid stor poetisk verdi, eller underholdningsverdi, noen ganger blir det gjentagelser, særlig når mange forteller om de samme erfaringene, og da kan utenforstående gå lei av det og synes det er patetisk, som alt annet prat & prat i samfunnet, men da har man hverken forstått hva som er poenget med sonen eller hva opplysning dreier seg om. 

Jeg kjenner ikke til måten de arbeider hos Hieronimus, men mye av det består garantert av ord og bevisstgjøring.

Du har rett, det e ikke b a r e prat & prat, men kan ofte fort bli det.
Hieronimus ( som e en frivillig organisasjon)arbeider for bevisstgjøring hovedsaklig  ifht. angst & depresjon som "folkesykdom".informasjon & driver ulike grupper innenfor hjelp til selvhjelp, kreativitet -kor æ kommer inn i bildet- bl.a. et kvinnevolds-kurs i samarbeid med psykologa og politi, som har blitt en suksess. Bevisstgjøring, valg, mønstre,beskyttelse etc ifht å hjelpe kvinner som lever i voldsrelaterte forhold med menn .heftige og betente saka,men: aille monna drar. Ord. synliggjøring.kaste lys over= Frigjøring= Free your mind and the rest will follow!

Så fint å se at det skjer noe konstruktivt også der ute i samfunnet. Godt jobba Olmmai!

Er vant til å lese "jeg" og ikke "æ", så oppdaget ikke før nå at også du er innvolvert i dette arbeidet, Olmmai. Imponerende!