Autentisk romantikk?

GjenopprettetMedlem

Jeg har ikke norske bokstaver paa tastaturet, saa jeg skriver med "aa" osv. Lurer paa i hvilken grad ekte kjerlighet i et romantisk forhold er oppnaaelig for folk flest. Men hva er autentisk romantikk? For meg er ekte kjerlighet naar et par kan bo paa en liten gaard eller i en lavvu for eksempel i flere aar uten tv, radio, aviser, internett, kino og annen underholdning, og likevel elske hverandre.

De ferreste er i stand til dette i dag. Og de som fortsatt lever slik i fattige land vil antagelig flytte til rike stater med en gang for aa bli underholdt, slik som oss andre, hvis de fikk anledning til det. Aa leve paa "luft og kjerlighet" er en illusjon, for de fleste i alle fall. De er avhengig av kunstige tilsetningsstoffer: dvd, mp3, bredbaand og andre ting som gjor at man kan holde ut aa vere i et kjerlighetsforhold i flere aar. Uten slike distraksjoner forsvinner spenningen, man gaar lei, begynner aa kjede seg, og forelsker seg i andre, ofte bare for aa fole forelskelsesrusen igjen.

I tillegg til dette virker det ikke som om vanlige folks romantikk er noe hellig eller av ekstraordiner verdi. Det er ikke noe guddommelig over det, synes det som. Snarere er det egoisme for to. De peneste, rikeste, sterkeste og mest attraktive finner hverandre forst, og alle de andre tar restene som er til overs. Jo mindre attraktiv du er, naar det gjelder for eksempel utseende, penger, humor eller kulturell kapital, jo "daarligere" partner faar du. Dama i James Bond blir ikke sammen med en fyr i rullestol.

Og spor deg selv: hvis en smellvakker, sjarmerende, spirituell og rik kvinne hadde mott mannen din samtidig som du traff ham, og alle tre ble kjent med hverandre over tid, hvem ville han mest trolig ha valgt? Deg eller henne?

Eller ville dama di gaatt fra deg hvis hun ble plutselig ble sjekket opp av personer som for eksempel Brad Pitt, Richard Gere eller DeCaprio? Hvis Hollywood ikke er tingen, saa kan man jo bytte ut disse kjekkasene med Neal Donald Walsch eller en annen karismatisk kjendis innenfor alternativbevegelsen. Ville hun forlatt deg til fordel for disse opplyste hingstene?

Ville du som mann hatt en dame med bare en pupp (den andre fjernet etter brystreft) som forstevalg blant kvinner? Ville du lettere forelske deg i en vakker kvinne enn en som er "stygg" i henhold til dagens skjonnhetsnormer?

Naa kan det innvendes at den forste forelskelsen bestemmes kanskje av slike ytre og overflatiske forhold, men at man forst blir oppriktig glad i hverandre naar man har vert sammen som par lenge, og at det er denne dypere kjerligheten som teller, for da kan man leve med hverandres feil og svakheter og likevel vere glad i hverandre.

Det er en fin tanke. Men stemmer den i praksis? Hvordan foles det aa vite at man egentlig ville vert andre valget dersom ens naaverende kjereste hadde funnet drommedama? At dere overhode ikke ville vert sammen hvis hver av dere hadde faatt den partneren dere opprinnelig dromte om?

Eller forestill deg at du er selveste McDreamy og har funnet en gudinne av et kvinnemenneske. Dere er dodsforelska, men saa faar du utlagt tarm etter en bilulykke. Vil hun fortsatt elske McStinky? Hvor lenge vil dette forholdet vare?

Uansett saa er vel min erfaring etter aa ha sjekket skillsmissestatistikken, opplevd egen seriemonogami, og hort venner og venninder snakke om kjeresteforhold at romantikk - i tillegg til aa vere vilt og vakkert, omt og varmt - ogsaa er noe kaotiske greier, preget av uro, sjalusi, smaalige maktkamper, utroskap, egoisme og underholdningsjag, ganske langt fra drommen om autentisk kjerlighet, og kanskje bare en illusjon folk higer etter for aa kunne fole at livet har maal og mening. Generelt sett er jeg ikke imponert.

Men hvorfor dette temaet akkurat naa? Jeg er i Sibir og ser at nesten alle russiske kvinner gaar rundt i hoyhelte stilletsko, trange jeans, de samme fancy jakkene eller kaapene, og sminket paa samme maate, rette i ryggen, elegante som Dobbermen, nesten som om de er omvandrende ikoner, kalde og likegyldige, presset inn i uniformer av en merkelig kultur av vennlighet og distanse. Jeg er vant til H&M-uniformene i Europa, men her er konkurransen om kjerlighet, suksess og ekteskap saa aapenlys at det er litt skremmende og latterlig.

Jeg tror autentisk romantikk er mulig, men det er en kunst og krever saa mye innsikt og forstaaelse at jeg forelopig tviler paa at vanlige folk er i stand til aa oppnaa noe annet enn heftige folelser og drama, basert paa underholdningsindustriens stottehjul - serlig TV - for de "settle down" og faar sine obligatoriske barn og ser enda mer TV. Ogsaa lever de alle sine dager med den lille varmen og kjerligheten de kan, i frykt for aa bli forlatt eller selv forlate partneren til fordel for noen som synes bedre.

GjenopprettetMedlem

Godt observert og nedskrevet

Enig med du hele veien. Det er ikke heller lett for den som faktisk ønsker å velge kjærligheten å alltid finne en som vil det samme. Tror det som oftest kommer av forventninger til ting, samt mye anne så klart. Og det å båssette kjærlighet. Jeg ønsker å si ja til kjærligheten når den kaller på meg, når den vil utfolde seg i mitt liv. Jeg tar den i mot som den gave den er. Jeg tror kjærligheten tåler alt av hverdag og utfordringer. Jo mer en tror på og lar kjærligheten være rådende jo enklere blir også de utfordringer som kommer. Tror vi i vår kultur har lært så lite om dette at vi ikke verken ser eller våger å la kjærlighetskraften bære hverdagen. Ikke så rart er det heller der vi aldri har sett at det er mulig å få til.

Men jeg ser også eksempler en sjelden gang på at det finnes dem som klarer det sammen. Jeg ønsker meg det i mitt liv. Jeg synes fin kjærlighet mellom to er noe av de vakreste som finnes. Når jeg ser godhet mellom to blir jeg glad. Kjærlighet blir så klart sterkere når den kommer sammen.