Brøytemannskaper er like forundret hvert år når snøen kommer, bilister blir helt forundret - sommerdekkene er fremdeles på...
Med den tanken at det går bra med min bil - og meg, så legges det ut på haradiøse kjøreturer med livet som innsats, ikke bare eget liv, men også andres liv...
Jeg elsker vinteren og kulden, snøen som faller og alt som hører med.
Det er dog en ting jeg ikke synes så veldig om, og det er å komme inn i bilen, for den har en tendens til å fryse i låsen - spesielt når snøen formelig har satt seg som mål å krype lengst mulig inn i nøkkelhullet
Men her en morgen, etter å ha glemt låsoljen som var nyinnkjøpt for vinteren inne i bilen...
Så kommer den sureste og mest gretne naboen jeg har, meg til unnsetning, ti på syv på morgenen, og han er smørblid som få.
Siden da har han hilst, hver gang vi møtes.
Det er godt det kom vinter, for kanskje holder det det gode humøret seg til både dette år, og neste...
Eller kanskje var det jeg som forandret meg?
Vinteren kan jammen mye, både på den ene og andre måten
