Sjaman.com – Forumarkiv

...og det er mye. Jeg har bestemt meg for å lære meg å mestre frykten. Da dukker overraskende ting fra underbevisstheten opp.
Et badekar, truende voksne mennesker jeg ikke ser, frykt, en utflippet mor, fullt kaos. Barn liggende livløst på badegulvet. Fullt
kaos. Shit...noen ville drukne meg. Flere vonde ting skjedde opp igjennom barndommen som har vært fortrengt.
Erindringene kommer sakte. Har vært forundret flere ganger. Skjedde virkelig dette? For ingen har sagt noe. Det setter alt på plass.
Gir mening til hvordan jeg har vært.
Familien var der, men ikke der det var vondt. Det har vært ensomt. Smerte og selvforakt jeg ikke har forstått. Og noen rundt meg visste det hele
tiden.
Jeg er forundret. Er sannheten så farlig? Smerten er der like fullt.
Snart er det jul. Jeg ser for meg juletre med glitter, feite rosa marsipangriser, de årlige julegavene, julegavene og alskens banale greier.
Slik går no dagan mens sølvguttene synger jula inn, ribba godgjør seg ovnen og usynlige skjelletter banker på døra.
Jeg kommer på en boktittel: [b]Vår tids redsel for alvor[b].

Jeg er full av frykt. Jeg ser healeren framfor meg. Han sitter avslappet og røyker på pipa. Everything is okay. No worries.
Ja. Det er det. Bakom juletrepyntfasaden lurer frykten for sannheten, og bakom det igjen dunker hjertene våre.
Jeg finner tilgivelsen. jeg finner hjertets kraft. Og jeg vinner over frykten. Alt er i orden. Alt er kjærlighet.
Går vi rundt her og er alene og redde med all denne kjærligheten i oss? hva i all verden er det som er så farlig med å snakke?
Jeg er like forundret.

http://www.youtube.com/watch?v=XTnLigQUzLo

Sannheten setter oss fri
og det er faren
en tilstand som ingen er vant med
føles truende å farlig for
de og det vi har vennet oss til.
Men det betyr ikke at en skal gi faen i å være sannferdig
for det leder oss til kraften i oss selv
og kraft gir oss mot til å møte mørket
i oss selv og andre.

sannheten er saturn,den mørke herskeren,med sine rue hender beføler han livsløgnen
før den dør og slukker dens grelle belysning.
saturn er hård
men sin plass
og sin tid
det har han.






fred og ljos over heimen

Det var en veldig sterk historie Kristin..
En slik sannhet kan være vanskelig å formidle.. Kanskje kan man tenke at det ikke er til det beste for barnet å vite.
Det kan ikke være lett å ta avgjørelsen for den som sitter med den slags informasjon.

Jeg har også lurt på om alle de bildene som blir vist oss i vår søken etter svar, alltid viser sannheten.
Eller om det viser seg fordi vi trenger en forklaring på "aleneheten", eller følelsen av at noe er galt?

Lager på lager... som skallet på en lök... så närmar vi oss det jobbiga.
Fruktan som gömts undan, kommer i dagen i nästa lager...


Jag vet flera personer som undanhåller information om sexuella övergrepp, som deras döttrar varit med om. I de här fallen är det manliga släktingar som förgripit sig på flickorna i ung ålder och mödrarna låter hukommelsen falla i glömska. Med den vetskap jag har, tycker jag det är fel. Två unga kvinnor mår psykiskt dåligt och vet inte varför...

En kvinna i min släkt var 55 år, då hon återfick minnet av sexuellt övergrepp som 8-åring. Ingen trodde henne - varför hade hon inte sagt något förr?
Jag tror henne. Vårt försvar hindrar oss att minnas, de trauman vi inte får hjälp att bearbeta. För 50 år sedan bearbetade man inte - man hade kanske inte redskapen och sopte istedet under matta - men idag har vi faktiskt redskap att tillgå. Det är bara att bruka dem.


Ibland har jag använt EFT på gamla sår, som kommit i dagen/ fram i lyset.
Då kan jag släppa dem på ett bra sått och gå vidare. Då var då... Nu är nu...
...men en bearbetning bör nog alltid göras, tänker jag.

Vår tids redsel for alvor?

Är det verkligen så?

Hvis et barn har vert utsatt for en traumatisk naturkatastrofe eller en bilulykke, saa snakker alle om det. Forestill deg hvordan dette barnet ville hatt det som voksen hvis ingen snakket om dette traumet og lot det gaa i glemmeboken.

Naar vi kan snakke om de aller verste former for fysisk smerte, alt fra genocide til videovold, saa er det rart at incest og pedofili fortsatt er saa tabubelagt at tausheten raar (bortsett fra i media som tjener pengert paa oppslag og kontroversielle utspill). For ikke lenge siden ble det vist en kort informasjonsfilm pa kinoene hvor en forening mot incest oppfordret til aa ikke tie dette temaet ihjel. Det er trolig tausheten som er mest farlig, fordi den lar odelagte folelser vokse og gjere i det skjulte inntil de blir enda verre.

Hvis de som har blitt utsatt for incest snakker om dette viser de et mot som gir haap, og de vil inspirere andre til aa mote sannheten. Dermed forvandler man seg fra usynlig offer til handlende subjekt. Men alt til sin tid. Det er lov a vere forsiktig og tilbakeholden inntil man er moden og tilstrekkelig sterk nok.

Takk for veldig fine svar. Håper jeg ikke har virket arrogant eller bitter. Ser på teksten at den kanskje kan virke slik. Jeg forstår at vi kan
bli sittende lammet av sjokk og frykt. Har jo det selv. Har også tenkt på det du sier her Småborre, at folk tidligere ikke har vært
vant til å bearbeide, og det kan ha føltes hjelpeløst. Og ja Liljee, man kan ha tenkt at det var best ofte barnet å ikke vite.
Kanskje det faktisk var det også. For det er nå jeg føler at jeg er klar for jobbe med det.
Jeg skylder ikke på noen. Ser på dette som min vei, min læring og min erfaring. Jeg kommer til å kunne formidle dette til familien på en medfølende måte.
Innrømmer jeg kan ha blitt streng også når jeg ser viktigheten av å ikke la ting være usagt. Men det må heller være en erfaring å ta med seg
og gi videre heller enn å vise pekefingeren.

"teleterkji":

Sannheten setter oss fri
og det er faren
en tilstand som ingen er vant med
føles truende å farlig for
de og det vi har vennet oss til.
Men det betyr ikke at en skal gi faen i å være sannferdig
for det leder oss til kraften i oss selv
og kraft gir oss mot til å møte mørket
i oss selv og andre.

sannheten er saturn,den mørke herskeren,med sine rue hender beføler han livsløgnen
før den dør og slukker dens grelle belysning.
saturn er hård
men sin plass
og sin tid
det har han.






fred og ljos over heimen

Takk for det. Tilfeldigvis er det Saturns tilbakekomst for meg nå  Akk ja, han er en hård lærer, men du verden så
fin når man kan lære.

"Småborre":

Vår tids redsel for alvor?

Är det verkligen så?

Da jeg skrev det, tenkte jeg på hvor lett det kan være å flykte fra alvoret.
Hva tenkte du?

"kristin":
 

"Småborre":

Vår tids redsel for alvor?

Är det verkligen så?

Da jeg skrev det, tenkte jeg på hvor lett det kan være å flykte fra alvoret.
Hva tenkte du?

Jag trodde att du menade att vår tids människor, är ytliga och rädda för att gå på djupet.
Tänkte att du kanske associerade till t.ex. TV-utbudet med dokusåper etc?

Och då kände jag att det finns liv bakom fasaderna, med nya unga människor, som har en helt annan beredskap, än vad man hade förr.
Dagens ungdomar är mycket duktigare på att prata om känslor, än tidigare generationer.

Så tänkte, associerade och trodde jag 

Det var noe i den duren jeg og tenkte på egentlig. Er enig i det du sier. Det blir bedre. Er litt av begge deler.
Det har blitt mye mer åpent, men kan fortsatt bli mye bedre. Noe som er litt rart, er det Andreas nevner, at
incesttemaet fortsatt er så tabubelagt som det er. Vi tror kanskje noen ganger at det har blitt mer åpent enn
hva det egentlig er.

Trond Viggoe Torgersen sa at naar man brekker et bein saa snakker man om det til alle, men hvis har brukket noe i sjelen saa tier man. Hvis samfunnet lerer seg aa snakke om incest og pedofili paa samme maate som beinbrudd, saa vil vi ha en aapenhet som gjor det mye lettere for pedofile aa oppsoke hjelp. Hvis jeg husker riktig er ca. en prosent av befolkningen pedofile. I Norge er det snakk om rundt 40 000 mennesker, i henhold til Kripos (hvis jeg husker riktig). Det sier seg selv at disse kan gjore mye skade naar resten av befolkningen snur ryggen til fordi temaet foles for sensitivt. Det tause samfunnet har med andre ord mye av skylden for at overgrep kan skje i det stille, i stor skala.

Vi maa slutte aa omtale pedofile som monstre, for mennesker som blir stemplet paa denne maaten vil aldri staa frem. De vil skjule seg, og da vil problemet aldri bli lost. Jeg har vert en av dem som virkelig har hatet denne gruppen mennesker, saa mye at en bekjent som hadde mishandlet en handikappet jente truet med selvmord da jeg sa at jeg aldri onsket aa se ham mer. Jeg kunne bare ikke tilgi. Bedre at han dode. Det var ti aar siden. Men med en slik holdning er det klart at ingen pedofile vil aapne seg for andre, og healing vil vere umulig.

Losningen er veldig enkel tror jeg: Noen maa begynne aa snakke om det. Slike samtaler vil i seg selv skape aapenhet, hvis de er basert paa compassion.

Ulempen med aa omtale noen som monstre er at man legger ekstremt mye negativ energi i en ugjerning, og de som er ofre for disse handlingene vil fole og tenke at jeg som lite uskyldig barn har blitt angrepet av et MONSTER. En slik tankegang kan lede til ytterligere traumatisering, fordi man blir det ultimate offer med nesten uhelbredelige saar, og man blir ledet til aa tenke tilbake paa denne monstrose handlingen og leve livet deretter, fanget i fortiden, istedet for aa fokusere paa det positive i naatiden og fremtiden.

Aa demonisere overgriperen kan folgelig skape en bomerang man selv blir truffet av. Man bor selvfolgelig forholde seg til kjennsgjerningene, til fakta, til det som skjedde, men man bor antagelig vere forsiktig med hvilke fortellinger rundt dette man forteller seg selv i den indre dialogen. Gjentar man innvendig ekstremt negative tanker eller fokuserer man paa tilgivelse og compassion (uten aa unnskylde handlingen)?

Kvifor kalle dei pedofil? Slik eit fint ord på noko i seg sjølv "stygt"?
Det likner nesten på homofil,men forskjellen er at den eine no er lovbrytar, berre han eller ho omtrent tenker tanken.
Kan det vere rom for pedofile i kulturen vår,så lenge dei ikkje går over streken og bryt lova?
Kan dei vere synlege?
Eller er dei barneskjendarar same om dei tenker eller handler?
Fleire tiår attende i tida,var folk ofte obs. på dei som likte litt for godt barn,men desse vart sjelden melde,banka opp,angjevne eller utfrosne av lokalsamfunnet sitt, så lenge dei ikkje forgreip seg fysisk på nokon.
Dei vandra rundt som gudforlatelege kikkarar,rødmarar og tafsarar som måtte holde seg innanfor ein usynleg oppstreka radius,medan dei i dag gjerne lever ut sine indre drifter, gjennom internett og ein sjølvdefinert? kynisk,lovbrytande industri.
Det er rart å tenke på.
Muleg eg hugsar feil...var det slik i Norge?
Eg tenker som så, at kanskje kan måten me takler pedofile på i dag,skaper ein overreaksjon,et ramaskrik,som som ei dominobrikke fører ,i utgangspunktet mange relativt harmlause individ, ut i cyberpedofili,lovbrot og impulsive overgrep?

Og kva er dei eigentleg?; Ein del av skaparverket,miljøskadde offer,genetiske og kjemiske misfoster
eller sjuke på sjela?
Er det ein definisjon på det?

A friend of mine was accused of being a pedofil. He watched some child porn on the computer at work and got fired.

I dont understand why they dont block these sites in work places.

En pedofil er en som forelsker seg i barn, som forelsker seg i den myke huden deres og saa videre, fikk jeg vite av Wenche Tollefsen da jeg besokte henne og mannen. De praktiserer sjamanisme. Her er nettsiden deres:

http://www.noabuse.no/

Da jeg var liten var det en pedofil i bydga. Alle de voksne advarte barna mot ham, men jeg var i alle fall ikke redd ham. De fleste barna mobbet ham. En venn av meg fortalte nylig at han var litt redd, men ikke veldig. Men jeg tror ingen ansaa ham som et monster. Han var bare utstott liksom, ferdig med det. Men med Dagbladets oppslag paa 1990-tallet ble det ikke bare en aapenhet om temaet, men det virker ogssa som om moralisme-trollet har vokst seg utrolig sterkt. Jeg slang meg paa den bolgen selv. En artikkel om Lommemannen:

http://www.bt.no/meninger/kronikk/artic ... nsert=true

Hvis du ser paa barneporno, saa er du vel per definisjon pedofil. Alle disse stedene er stengt av politiet, og dypt underground i internettets underverden, saa hvis man finner frem til disse sidene er man trolig pedofil.

Det er imidlertid unntak. I 1999 brukte jeg ikke mye internett, men hadde hort at porno var utbredt der, saa en dag ble jeg nysgjerrig og sjekket det ut. Det var paa en tid hvor nettet ikke var like regulert av politiet som naa, og det tok ikke lang tid for jeg helt tilfeldigvis etter vilkaarlig surfing her og der oppdaget ett bilde av en datter som hadde sex med sin far. Siden da har jeg forbundet nettet med noe ekkelt og jevlig. At jeg saa dette fikk meg til aa fole meg ekkel selv, det var litt av en sjokkopplevelse faktisk. Det er en av grunnene til at jeg ikke liker blandingen av naturreligioner og nettet. En fordom som jeg er klar over og prover aa noytralisere som forsker. 

What about cousins marrying each others like they do in small towns. Were I used to live one did not know who was related to who.

"Vakker Forvandling":

What about cousins marrying each others like they do in small towns. Were I used to live one did not know who was related to who.

http://www.youtube.com/watch?v=RyKvD-4IxOY

 

Vanene i norron tro tillot at brodre og sostre hadde sex med hverandre. Se ogsaa myten om Odipus som viser hva som kan skje naar uvitenhet raader. Moralen med denne historien er aa ikke domme andre for man vet deres forhistorie.

Naa en ny brannfakkel som jeg er usikker paa om det er riktig aa nevne her, men prover likevel. Incest ble opprinnelig forbudt fordi det forte til innavl. For aa styrke forbudet gjorde man det til et religiost forbud. Deretter ble det en tradisjon hvor man lerte sine barn aa ha sterk emosjonell motstand mot slikt. Men i dag har man prevensjon, og dermed kan innavl lett unngaas, og folgelig bortfaller den opprinnelige grunnen til aa forby sex mellom bror og soster for eksempel. Forbudet i dag maa derfor begrunnes annerledes enn det opprinnelige, eller?

(Hvis det hadde fantes en smiley som viser en person som tar tilflukt fra innkommende bomberegn, saa hadde jeg avsluttet med den naa!)

I see no problems with having sex between sisters and brothers. There are many that believe we are all sisters and brothers.

Politiet og folk flest har store problemer. Hvis jeg hadde vert dommer ville jeg domt deg til fengsel, paa en vennlig og respektfull maate selvsagt, hvis det hadde blitt avslort at du og din soster hadde hatt sex.

Problemet med det siste innlegget mitt er at de som er interessert i incest kan bruke argumentet for aa rettferdiggjore slike handlinger. Det er ikke hensikten min. Jeg nevnte argumentet bare av ren filosofisk interesse. Hvis forbudet kan begrunnes paa andre maater, vil det vere bra.

Why does everything need to begrunnes. If you feel like having sex with your sister and she feels like having sex with you, who would know about it.

I "gamle dager" var det greit å ha slaver.

Kun 1 av 10 grekere var "frie" menn.

Argumentet mot var menneskets likhet.
I dag etablert ved menneskerettighetene, men hvem bestemmer disse? en moralsk konsensus?
Poenget mitt er at moralsk "vekst" eller "fremgang" er vel ikke nødvendigvis en dum sak.
Du må ikke glemme at det er mange sterke maktforhold i en familie. Ikke vanskelig å  se for seg den dominante storebroren som tvinger søsteren sin til sex.
Men jeg er sikker på at nå kommer AW til å si: Men hva om hypotetisk sett begge to har lyst, fritt fra bindinger?
Da sier jeg: Hypotetisk sett eksisterer ikke i virkeligheten.

Men jeg er sikker på at nå kommer AW til å si: Men hva om hypotetisk sett begge to har lyst, fritt fra bindinger?

Fint at du ser min maate aa resonere paa.

Det er veldig sjelden at bror og soster gjensidig finner interesse for hverandre, men siden jeg ikke kjenner alle mennesker og det finnes seks milliarder av dem vil jeg ikke generalisere.

Ikke vanskelig å  se for seg den dominante storebroren som tvinger søsteren sin til sex.

Forbudet mot incest kan saann sett ha forebyggende virkning, og argumentet kan brukes for aa rettferdiggjore forbudets plass i straffeloven selv om det opprinnelige tabuet er svekket etter prevensjonens oppfinnelse.

Det er skadelig når noen tvinges mot sin vilje. Det er det viktigste. Men.....når det kommer til dette med maktforhold....barns dømmekraft?

http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/347200

Æ har hatt en merkelig opplevelse i forhold til det å møte pedofile.
Da æ va barn ble æ misbrukt av en bekjent av familien i mange år.
Han som misbrukte meg har æ tilgitt.
Æ har bearbeidet det og gått videre i livet.
Hele familien min og resten av verden vet om dette.

Nu har æ fått en klient som e pedofil. Det e virkelig et spennende arbeid.
Han spurte meg første gangen om æ så noe på han. Han lurte med andre ord på om æ kunne se at han va pedofil.
Det så æ selvfølgelig. Nu jobber æ med å hjelpe han, med noe han ikke e fortrolig med sjøl.

Livet ruller videre

Pedofili er en måte å väre på.

Akkurat som homosexesuelle.

æ hjelper han ikke til å bli noe annet enn det han e,
men å bli fortrolig med sine egne følelser,
og med å bearbeidet mye av det som har hendt han opp gjennom tidene

La han väre den han er eller så gjör vi en forvandling, hvilket jeg ikke trur er sansynleg.