Sjaman.com – Forumarkiv

Hadde en slektning på besøk her i går, dere vet, den sedvanlige byttingen av julegaver. Men han kom med et utsagn jeg reagerte litt på. Han snakket om at folk er så opptatt av seg og sitt på første juledag, at det eneste stedet det gikk an å ta med seg datteren sin og komme på besøk var her til meg. Her vet de at de er velkommen uansett når det måtte være, juledag eller ikke juledag. Og hvorfor skulle de ikke være det? Trodde julen handlet om samhold jeg, ikke bare innenfor den helt nære kjerne av familie, men også fjernere slektninger og venner. For meg inkluderer vennebegrepet også de jeg ikke har hatt sjansen til å møte ennå, som jeg har sporadisk kontakt med på nett osv. Er det virkelig sånn at man ikke skal kunne dra på besøk til hverandre første juledag? Ikke ta kontakt og vise at en bryr seg? (Og det gjelder vel ikke bare nå i jula, men også ellers i året ) Sorry, jeg bryr meg, og det har jeg tenkt å fortsette med! 

Jag tror inte folk egentligen är rädd att vara sociala... de är rädda att inte vara bra nog...
och fokuserar så hårt på, att fixa det "optimala julfirandet", att det glömmer att vara mänskliga.

Det finns en baksida av att FÅ delta i det där "optimala" också:
Vi förväntas ofta delta... och på "rätt sätt"... även om vi inte vill.

Vad fint (flott) att läsa om din medmänsklighet Viljesterk
Det trummar vi for

hm...  tenker..

Jeg er et sosialt vesen, men har en utfordring:  Jeg er singel. De fleste rundt meg er ikke det. Jeg forstår at for en familie med mor, far og flere unger, kan det være litt kjedelig å besøke meg. Ihvertfall for far. Så da hvis de skal ha en trivelig romsjuls familiehygge, drar de til noen som har tilbud til alle i familien å prate med. Altså, mor og far og flere unger i rett alder.

I dag planla jeg å virkelig være selvsosial. Jeg planla en lang spasertur på byen med påfølgende bassengtur, middag ute og så til slutt et kinobesøk.

Men så våknet jeg sent, sløvet med kaffekosen og kom ikke i dusjen før langt over kl. 12. Så når håret var tørka og kroppen innsmurt med velduftende oljer, var det mørkt igjen hehe... 

Nå er det bare meg, tv'n, pc'n og maleblokka.   Og der verste av alt er at jeg faktisk koser meg i mitt eget selskap. Kjedelig av og til, men ikke verre enn at en uke på skolen gir så mye påfyll av det sosiale at jeg nyyyyyter stillhet og ro når jeg får det.

Jeg lurer litt på om jeg er lat, eller begynner å få sosialfobi?     

Fikk en melding her om dagen om at jeg antagelig får langvarig besøk i slutten av januar....  gulp.... 
Har jeg vært singel for lenge tro??? 

-lilleklovnen-

Ville i grunnen ha igang en diskusjon om dette, og få fram andres synspunkt også. Det jeg reagerte på var vel hans utsagn om at det ikke gikk an å stikke innom folk for å ta en kopp kaffe, det skulle alltid planlegges på forhånd, slik at folk fikk ryddet.. Jeg sier det sånn at her er folk velkommen til å stikke innom, men da bør de ta det som det er her. For hos meg er det aldri helt strøkent, og ikke kommer jeg til å gidde å få det noen gang heller, kjenner jeg meg selv rett. Det er så mange andre ting jeg heller vil bruke tiden min på enn å stå og vaske hus og rydde. Men det er vel en HELT annen diskusjon.  Jeg tar meg mye heller en tur i skogen enn å stå og rydde. Men de sier jeg serverer god kaffe 

Det är tragiskt att vårt samfunn har utvecklats sånn. Det är samma här i Sverige.
Men i småsteder på landsbygden, där är det fortsatt vanligt, med spontana besök.
När jag bodde i nordligaste Sverige, gick vi ofta runt i gårdarna och drack kaffe och vi fick också många besök.
Så var det icke i min familj när jag var barn, tross att vi bodde på landet, men det hade sin grunn i att mor min var byjente, med höye krav på sig selv och dårlig selvfölelse (dårlig kombination) ...


...och så är det inte heller här, i tettbebyggd område.
Skulle se ut det, om alla här kom forbi på en kopp kaffe 


Nej men...
Långt tillbaka, var det vanligt "skick och bruk" overalt, att vara så social och naturlig      :innocent2:

Tror det kanske har att göra med...
...att folk arbeider sig ihjäl for å tjäna pengar så de kan ha det fint (om noen kommer forbi), men de blir så trötta att de inte orkar rydde eller by hem noen - de föler hela tiden, att de inte räcker till?
...att de ser designprogram på TV och får veta vad styggt de har det hjemme?
...att de ser på matlagingprogram på TV och ser vad kjedelig mat de gör och oppdager att de icke har noen espresso-maskin?

...att vurderinger i det nya samfunnnet, är inriktat på ting isteden for människor?

Jeg er alltid sosial i julen, i hvertfall når jeg ikke jobber...
Jeg koser meg,
er i middager og har middager. Tror at hvor mye folk er sosial i julen, også er noe som speiler seg gjennom resten av året også.

For meg er det å være singel, være mamma et valg om hvordan dagene mine skulle/skal være.

Lenge ble jeg ikke invitert når "alle" var par, men tilslutt fant jeg ut at det var min egen sperre som satte grenser for det.
Nå blir jeg innvitert til single og par, og jeg innviterer tilbake. Selv om tiden ikke akkurat strekker så mye til.

Det å lage til fest/besøk eller hva det måtte være er en glede som alltid vil være tilstede, hvor vi legger listen er opp til oss selv.

Hqa noen fortsatt fine dager, i denne romjulstid.

Jag ska tillägga att jag i inlägget over, icke snackar om hur jag vill att det ska vara, eller hur jag har det;

Jag generaliserar om dagens människor... om hur det är i dagens vestlandske samfunn



Här i mitt hus  - hos min man och mig - är alla välkomna,
Och kaffe finns det alltid
men inte hela byn samtidigt    vi har ett litet rekkehus

Vi legger nok alle opp ett hardt løp,
og det går utover det sosiale livet vårt..

Fra gammelt av så var det jo bl.annet sånn at
1. juledag så fikk man ikke gå ut, eller være med naboene,
den dagen var forbeholdt familie.

Det var flere storfamilier før, så kanskje de trengte den eller de dagene
til ro og ettertanke?

Kanskje er folk så slitne at de ikke ønsker se folk, eller ha det sosiale.
Noen søker ensomhet, men de trenger ikke være ensomme for det..

Der det er hjerterom er det også husrom, er det ett gammelt ordtak som sier.
Ikke bare ha det som leveregel i jula, men hele året?

Nyttårsaften skal jeg ha besøk, og vi gleder oss til det, både datteren min og jeg

Fra gammelt av så var det jo bl.annet sånn at
1. juledag så fikk man ikke gå ut, eller være med naboene,
den dagen var forbeholdt familie.

Det var den jeg mente å ha hørt en gang, men var ikke helt sikker. Så da bunner det kanskje ut i den tradisjonen? Innlegget mitt var ikke noe hjertesukk fordi jeg ikke får besøk, men mer et tankespill for å få klarhet i om det virkelig var sånn.

Og bra med slike innlegg er det
For rundt om i de mange hjem er det nok mange som ikke
er bevisste på hvorfor de gjør som de gjør.
Ha en fin kveld

White Flame Woman  Den var god!

"mange som ikke er bevisste på hvorfor de gjør som de gjør"... 

Et kjempepoeng!

Mange bare går der - dag ut og dag inn - i gamle spor - ikke bare i.f.t. til juletradisjonene.
Noen kjenner ikke engang til betydningen av ordet bevissthet, men... det er en annen diskusjon...

Redd er vel ikke ordet jeg ville ha brukt - mer det at noen har mer enn nok med seg selv.
Jeg ser det sånn at julen har - siden tidenes morgen - vært den store familietiden - og noen har
faktisk stor familie og fullt program, og det har de hatt så lenge de kan huske eller no'.
Da blir det hverken tid eller rom for venner disse høytidsdagene. Noen skiller også - på venner
og familie. Julen er for familien - resten av året treffer man venner.

Så har du de som ikke har så stor familie. Eller som ikke har kontakt med egen familie og har skapt
seg ny familie og nye tradisjoner med gode venner. Opplever at de kanskje er mere tolerante
i.f.t. uforutsett besøk - fordi de ikke sitter fast i gamle handlingsmønstre, men har skapt seg nye.

Et poeng kan også være hvor man faktisk bor - og hva man er vant til. Kjenner noen i en blokk
som ikke vet hvem nabo'n er - og aldri har vekslet to ord med vedkommende - anonymt -
det inviterer ikke til no' kaffebesøk akkurat. Det er ikke mange idag som har den (u)vanen at de
bare "stikker innom" uansett dag og tid. De fleste er så opptatt med alle gjøremålene sine -
så opptatt av "å holde fasaden" - så opptatt av at alt skal være som det pleier å være at det
hverken er tid eller rom for hverken nye tanker, handlingsmønstre, tradisjoner eller kaffekopper.

For tradisjonene - for mange - er viktige. For noen til de grader at de må holde godt fast for
ikke å miste illusjonen av seg selv og den man er fordi man identifiserer seg gjennom andre og
ikke seg selv. (og da kan man kanskje snakke om redsel - hvis man i det hele tatt er seg
bevisst på - eller bevisst nok til å forstå at det er redd man er...)

Det er ikke alle som har en åpen dør - et åpent hjem - uansett jul eller ikke.

Det er ikke alle som bryr seg rett og slett. De fleste har nok med seg og sitt og er utslitte
av å kjempe for å holde fasaden.


Jegservererogsågodkaffe....



Hexedoktor'n

Fin liten tråd dette. Om hverdagen vår og hvordan vi lever ut våre innlærte ubevisste tradisjoner.

Når jeg voks opp var det absolutt slik som beskrevet om 1. juledag. Bare nærmeste familie på middag. Kunne ikke ha venner på besøk eller dra bort til noen andre enn nær familie hvis vi var invitert, eller inviterte de. Når jeg ble tenåring og opprørsk, ble det annerledes. Så fikk jeg selv egen familie etterhvert, og de samme tradisjonene startet, bare nå var det min familie som måtte dele seg i både to og tre i løpet av høytidsdagene. HVEM skulle vi prioritere å besøke til hvilken tid?

Slik har jeg erfart at det også er i de andre kulturene. Ble kjent med mange fra spesielt iran, og da var det viktig at jeg besøkte de etter rang..... De eldste og mest betydningsfulle først, også de andre etter tur og orden. Dette visste jeg jo ikke noe om på forhånd og trampet selvsagt i salaten gang etter gang.

Vi var en stor tradisjonsfamilie og fulgte de sosiale mønstre. I løpet av noen  få går, gikk alle mine "eldre" i familien bort, og jeg flyttet også for meg selv.  Mine barn har paralellt blitt voksne (nesten alle ihvertfall) og det er nye komplekse situasjoner som oppstår i denne konstellasjonen. Det tar tid å omstille seg for å skape nye tradisjoner som fungerer. Jeg har ikke stresset det med å skape nye tradisjoner, for jeg vil se hva som naturlig skaper seg av seg selv.

Nå snart slutter mitt single liv da....   Så det blir veldig veldig spennende!!   

Hei kjære! viljesterk

Leeenge siden sist....Har vært gjennom noen prossesser som har gjort meg lite aktiv
Men du er i mine tanker & vi "sees" snart....

For min del har jeg undret meg over andre ting når det gjelder julen....
det er en såå fantastisk tid proppet med familiesamlinger, folk kjøper de flotteste ting...
Man får omtrent hakeslipp over hvor mye godt som skal komme på en gang i julen...

Jeg undrer meg over hvor herlig det ville blitt om vi delt disse tingene jevnt over ett år,
og ikke at alt skal skje i desember....Det ville blitt så vakkert vettu 

Syns til tider at mye med julen virker mot sin hensikt pga mange stresser med å
få alt til å gå på skinner, inviterer dag etter dag og glemmer seg selv oppi det hele :/
Det gjør meg faktsik vondt å se hvor mye mange stresser i denne tiden.....

Vi skulle delt alt dette gode alltid og mer jevnere fordelt 

Klemmmm

Nå er jo jula overstått, og dagene har begynt å gli over i det normale igjen. Eller i alle fall det som er normalt for meg  Kjekt å se deg igjen Bergljot, og jeg deler dine tanker om å gjøre hyggelige ting ellers i året også.