Sjaman.com – Forumarkiv

Noen som har erfart slike personer? Jeg bor i et kollektiv i Oslo og det har nylig flyttet inn en mann, som ofte snakker om å bli forfulgt av internasjonal mafia. Og snakker om alt som har skjedd så lenge han har bodd her i Oslo så er det snakk om at han blir overvåket og forfulgt av denne såkalte mafiaen. Og at de kontrollere tankene hans og mønstre pga "utstyr" de har i leiligheten der han bor og i butikker osv..osv...Jeg reagerer kraftig på det han sier - får en sånn vond følelse inni meg om når det er noe som ikke stemmer og føler også en slags aggresjon og sinne rundt dette. Det er rett og slett sprøyt.

Og jeg konfronterte han også med at han har vist manglende respekt overfor jenter som bor her i leiligheten og at han snakker til dem som om han skulle være interessert og gir dem utrolig mye komplimenter(spesielt de vakre og fine) om hvor fine de er og kroppen deres,hår og lukten. Og han er 55 år.....Han lo av dette og sa at de burde si til han direkte om dette. Men de er redde for å si det rett ut til han og 2 av dem fortalte meg om dette at de har følt seg flau og at dette er ekkelt. Han bortforklarte det jeg forklarte han og jeg har også følt jentenes flauhet og at det er ekkelt for dem. Han vil snakke med dem personlig om at han beklager osv....Men det er noe som skurrer her.

Jeg sitter her og føler jeg må være årvåken mot denne mannen her som virker å være hyggelig og grei, men har sine sider som jeg har nevnt. Har dere erfart noe lignende? Jeg må være veldig observant - han virker å ha en slags forfølgelsesvanvidd og en kan se det via øynene at det er noe som ikke stemmer med han. Noe av det rareste jeg har vært borti. En som virker å være helt grei i visse sammenhenger, mens i andre sammenhenger er han helt fjern og sånt og kommer med disse forfølgelsesgreiene som han mener har ødelagt hans liv. Kan hende at han lider av noe alvorlig, men jeg må uansett være årvåken...

Føler meg ikke vel med han - og lurer på om han har store personlige forstyrrelser. Men må se det an og han er også den som har mest ansvar i kollektivet og jeg er den som han snakker mest med. Får bare ta så det kommer. Om noen vil si noe veldig personlig rundt dette så kan de sende via PM.

Og at han avfeier at han har gått over streken osv.....og det er mer "deres" feil fordi de ikke har sagt ifra til han reagerer jeg også på etter samtalen med han om dette. Og jeg følte endel aggresjon og sinne. Noe som ikke stemmer og sånt.Pleier å føle at noe er galt når jeg føler det er på den måten. Men kan ikke gjøre noe drastisk, men må være forsiktig. Alle har sine positive og negative sider, mens disse negative sidene hans er så spesielle og grenser til sinnslidelse muligens....og reagerer så sterkt på det at jeg lurer på hva det er. Kan jo sense at noe er galt - så får jeg se i fremtiden hva som skjer. Må være på vakt helt klart.

Er du paranoid?
Det er flere muligheter:

1. En kan ha en følelse av å være forfulgt og i virkeligheten være forfulgt.

2. En kan ha en følelse av å være forfulgt og i virkeligheten ikke være forfulgt.

3. En kan ikke ha en følelse av å være forfulgt og i virkeligheten være forfulgt.

4. En kan ikke ha en følelse av å være forfulgt og i virkeligheten ikke være forfulgt.

--------------------------------------

Det lukter nr 2 lange veier....så paranoide tanker kan det helt sikkert være.

Ut i fra ordboken så er det bare alternativ 2 som er paranoia. Iogmed at det er definert som en vrangforestilling så faller alternativ 1 ut. Alternativ 1 og 4 innebærer at forestillingene er i overenstemmelse med virkeligheten, og er således ingen realitetsbrist.)

http://debatt.sol.no/show.fcgi?category ... 0000138855

Her står det noe om overvåkingsterror i Norge og der snakker de om LSD og mye annet. Mye rar suppe der. Men en kan jo lure på hvorfor en person har sånn forfølgelsesvanvidd......
Det kan ligge endel i barndommen. Han har nevnt dette med at foreldrene hans ble drept av internasjonal mafia og så har han liksom lagt skylden på dem resten av livet sitt....og for det andre så skylder han på dem ang at de kontrollerer hjernen og tankene hans osv osv..
Jeg er ingen psykolog, men noe forteller meg at han lider av noe som gjør at han har en personlighetsforstyrrelse og kan virke grei på flere områder, mens han ikke er det på andre områder.

For meg virker det som det er god, gammeldags psykiatri  i det her. En av symptomene på psykoser er gjerne det at man ikke innser selv hvor tøvete man er.

Andre vil kanskje kalle det ubalanse i det tredje øyet, at det er for åpent, eller for tidlig kundalini? Det kunne vært interessant å høre hvilke tanker folk har om psykiske lidelser kontra det åndelige, og når går det over en grense? Hva skal vi se etter for å finne ut når man skal bli skeptisk?

mvh Stridshjelp

Er tilbøyelig til å være enig med Stridshjelp. En annen viktig faktor, er at han ikke ser at det finnes sosiale grenser, de er ikke der for ham. At han gjentatte ganger tråkker over dem, er fordi han ikke ser dem, men han vet at de finnes fordi han har hørt andre snakke om dem. Han skjønner ikke at han har gått for langt før andre påpeker det for ham. Etter det jeg har lest og hørt, mangler noen folk evnen til å se og kjenne grenser. Noen av disse er direkte farlige (jeg sier ikke dette for å skremme), nettopp fordi de ikke har noen forståelse for hva som er rett og galt.

Har selv opplevd å bli lurt og manipulert av en som ikke var helt frisk i hodet sitt. Det var en forferdelig opplevelse. Det verste var at denne personen ikke forsto at hun hadde gjort noe galt. Hun sa hele tiden at det var meg det var noe galt med, at det var jeg som var syk i hodet. Jeg trodde henne nesten til slutt...

Til deg David. Fortsett å være årvåken, pass godt på dine samboere, lykke til.

Inger Lise.

For meg høres det ut som det er psykiatri inni bildet... paranoid, schitzofreni, psykose og lignende. Ville nok vært litt på vakt ja... Men tror samtidig det er viktig å ikke "stenge han ute" for da vil evt tanker om forfølgelse og sånnt mulig bli forsterket. Men er klart det er ekkelt når han ikke skjønner hvor grensen går og er nok viktig å si fra "hvor skapet skal stå"

Nå er det ikke bare å sette seg ned å stemple en digagnose på mannen heller, uten å vite helt konkret hva og om det er noe som feiler han.
For alt en vet kan det være at han har blitt forfulgt i sitt hjemland, og at tanken har "satt seg fast" i hodet slik at han evt tror at det foregår enda.

Jeg bor i et kollektiv i Oslo og det har nylig flyttet inn en mann, som ofte snakker om å bli forfulgt av internasjonal mafia. Og snakker om alt som har skjedd så lenge han har bodd her i Oslo så er det snakk om at han blir overvåket og forfulgt av denne såkalte mafiaen. Og at de kontrollere tankene hans og mønstre pga "utstyr" de har i leiligheten der han bor og i butikker osv..osv...

Det at han sier at de kontrollerer tankene han pga utstyr de har i leiligheten han bor i, får jo ting til å skurre. Da jeg lærte om psykose hos  pasienter var bla dette noe som var typisk for dem... de følte seg bla forfulgt og overvåka.

"En psykose er en tillstand der oppfatningen av virkeligheten er alvorlig forstyrret. En som er psykotisk, opplever seg selv og omgivelsene på en annen måte enn andre. Pasienten kan ha vrangforestillinger, som paranoide forestillinger. Det vil si han føler seg forfulgt, feks omtalt i radioen, utsatt for skadelige strålinger osv.. Pasienten kan ha falske sanseintrykk, hallusinasjoner dvs han ser syner, kjenner lukter eller hører stemmer. Disse sanseintrykkene er helt livaktige for pasineten, men finnes ikke i virkeligheten. En psykotisk person opplever forestillingene sine som helt reelle og har ingen opplevelse av at han er syk."

håper du finner ut av dette... hva med å snakke med noen som har bedre greie på slike ting?

"alabast":

Er tilbøyelig til å være enig med Stridshjelp. En annen viktig faktor, er at han ikke ser at det finnes sosiale grenser, de er ikke der for ham. At han gjentatte ganger tråkker over dem, er fordi han ikke ser dem, men han vet at de finnes fordi han har hørt andre snakke om dem. Han skjønner ikke at han har gått for langt før andre påpeker det for ham. Etter det jeg har lest og hørt, mangler noen folk evnen til å se og kjenne grenser. Noen av disse er direkte farlige (jeg sier ikke dette for å skremme), nettopp fordi de ikke har noen forståelse for hva som er rett og galt.

Har selv opplevd å bli lurt og manipulert av en som ikke var helt frisk i hodet sitt. Det var en forferdelig opplevelse. Det verste var at denne personen ikke forsto at hun hadde gjort noe galt. Hun sa hele tiden at det var meg det var noe galt med, at det var jeg som var syk i hodet. Jeg trodde henne nesten til slutt...

Til deg David. Fortsett å være årvåken, pass godt på dine samboere, lykke til.

Inger Lise.

Ja, skal nok være veldig årvåken og takk for svar alle sammen. Jeg forstår mer og mer nå at det er en mann her med personlige vrangforestillinger og en må være på vakt her sånn. Og han forstår ikke selv som dere er inne på og dette med sosiale/personlige grenser forstår han helller ikke. Jeg skal avvente og se an hva som skjer.

Jeg kommer ikke til å stoppe kontakten med denne mannen. Men vil si direkte til han, som en venn, at han burde få hjelp med denne "overvåknings-,forfølgelseshallusinasjongreiene sine - av psykolog eller psykiater og at håper at han innser en dag at han har problemer med personligheten sin. Er dette for ærlig ment å si det på eller er det greit? Regner ikke med at han innser det nå og at han vil forsvare seg så best han kan. Men jeg velger å si det rett ut og tror det er den beste løsningen. Jeg vil ikke kutte kontakten med han for det om og for det andre jeg vil si klart ifra om han går over sosiale grenser igjen og om han fortsetter å snakke om disse "overvåkningstingene" at det ikke eksisterer - og at det kan kureres det han "erfarer". Noen som har bedre forslag enn dette?

hva med litt sjamanistisk healing 

"David":

Jeg kommer ikke til å stoppe kontakten med denne mannen. Men vil si direkte til han, som en venn, at han burde få hjelp med denne "overvåknings-,forfølgelseshallusinasjongreiene sine - av psykolog eller psykiater og at håper at han innser en dag at han har problemer med personligheten sin. Er dette for ærlig ment å si det på eller er det greit? Regner ikke med at han innser det nå og at han vil forsvare seg så best han kan. Men jeg velger å si det rett ut og tror det er den beste løsningen. Jeg vil ikke kutte kontakten med han for det om og for det andre jeg vil si klart ifra om han går over sosiale grenser igjen og om han fortsetter å snakke om disse "overvåkningstingene" at det ikke eksisterer - og at det kan kureres det han "erfarer". Noen som har bedre forslag enn dette?

Jeg tror ikke det er så mye mer en kan gjøre, rent bortsett fra sjamanistisk healing som nnnnnzzz sier. Men det er jo ikke sikkert du får tillatelse til det heller....

Litt sjamanistisk healing kan vel ikke skade, men som alabast sier så spørs om jeg får tillatelse på en måte til det. Men kan prøve å tromme for han at han kan innse at han trenger hjelp

Du kan jo alltids , som du sier, prøve å snakke med han om dette, men jeg tror ikke det er så mye hjelp i det. Det som er med mennesker som lider slik, ikke har innsikt i eget sykdomsbilde. De skjønner ikke selv at de er syke.. Alt som disse menneskene opplever, opplever de som helt normalt.. det er virkelighet for dem, uansett hvor absurd det er for oss andre. Og kommer andre å forteller et menneske som er slik syk at det de opplever ikke er virkelig, vil de ofte reagere med sinne, fornektelse osv...

Du får ha lykke til! 

Hei David
For meg ser det ut som denne mannen har kommet inn i livet ditt for at du skal lære om livet og psykiatri, og han utfordrer deg.
Av og til så henger psykiske lidelser og ansvarsløs livsførsel i hop. Jeg husker en gang, ei jeg kjente, hu gikk til psykologen fordi hu blant annet var redd, eller angst som det heter. Vel, psykologen sa jo at hu ikke trengte å være redd. Hu fikk også medisin mot angst. Men så viste det seg at di hu var redd for klarte å bryte i stykker døra hennes og det ble noen blåmerker før politiet kom.
Vanligvis prøver gale mennesker deg, for å finne ut om di har truffet en likesinnet.  Jeg bruker å ta det helt ut med dem, dra alt ut. For så å komme med mine innspill, for å  komme til bunnen av historia.

Der sa du det jeg ikke hadde mot til å si Craftwolf.

Hmmm, jeg lurer på hvorfor? - Det bør jeg nok finne ut av - så TAKK!


UlveMor 

"UlveMor":

Der sa du det jeg ikke hadde mot til å si Craftwolf.

Hmmm, jeg lurer på hvorfor? - Det bør jeg nok finne ut av - så TAKK!


UlveMor

Kan vel være på grunn av det samme som jeg kjenner på: frykt for hva en finner, og om en finner det samme i deg selv.... Det er ihvertfall sånn jeg har det. Hadde ikke vært morsomt å finne noe hos en sånn person, som en kan gjenkjenne i deg selv   Vi er jo der alle sammen, balanserer på en knivsegg mellom det "normale" og "galskapen". Men det er kanskje en annen diskusjon..

Inger Lise

"CraftWolf":

Hei David
For meg ser det ut som denne mannen har kommet inn i livet ditt for at du skal lære om livet og psykiatri, og han utfordrer deg.
Av og til så henger psykiske lidelser og ansvarsløs livsførsel i hop. Jeg husker en gang, ei jeg kjente, hu gikk til psykologen fordi hu blant annet var redd, eller angst som det heter. Vel, psykologen sa jo at hu ikke trengte å være redd. Hu fikk også medisin mot angst. Men så viste det seg at di hu var redd for klarte å bryte i stykker døra hennes og det ble noen blåmerker før politiet kom.
Vanligvis prøver gale mennesker deg, for å finne ut om di har truffet en likesinnet.  Jeg bruker å ta det helt ut med dem, dra alt ut. For så å komme med mine innspill, for å  komme til bunnen av historia.

Ja, for å lære noe helt sikkert. Og sikkert mye om den menneskelige psyken.  Så det er sikkert en mening bak dette.

Hva kan en sjaman gjøre for å hjelpe? Det er det fokus vi bør samle oss om. Så må enhver velge hvor tiden skal brukes og kraften skal anvendes.

Et healingrituale er bra, men vedkommende må virkelig ville det om det skal virke. Noen sier ja til en healing for å få din tid, og også din kraft, og fortsetter som før.

I noen situasjoner kan vi gjøre en forskjell. Vi kan bidra med noe oppløftende. Jorda og mange katastrofedområder skriker etter hjelp og assistanse.

For også vi må prioritere hva vi setter vårt fokus på. I den sammenhengen har vi retten til fritt å velge å si ja eller nei.

ag

Hei der

Når jeg leser dette blir jeg engstelig, litt vel mye psyko saker, men kanskje er jeg for ny og grønn.

Lille frøken Langhår

Alle psykiske problemer er normale reaksjoner på esktreme situasjoner. Denne paranoide personen har helt sikkert opplevd noe som gjør at han føler at han har grunn til å være så skeptisk til alt og alle. Den beste hjelpen han kan få er å erfare over tid at det finnes noen han kan stole på likevel. Vær tålmodig og alltid stå for det du sier til han. Men ikke la det slite ut din egen psyke.

"Nuala":

Alle psykiske problemer er normale reaksjoner på esktreme situasjoner. Denne paranoide personen har helt sikkert opplevd noe som gjør at han føler at han har grunn til å være så skeptisk til alt og alle. Den beste hjelpen han kan få er å erfare over tid at det finnes noen han kan stole på likevel. Vær tålmodig og alltid stå for det du sier til han. Men ikke la det slite ut din egen psyke.

Ja, det er så sant så sant det du sier her på alt. Og jeg er meg selv og sier som det er om det er noe han vil snakke om. Jeg har merket at han har meg mer på avstand nå etter at jeg konfronterte med han hva jeg mente om hans "hallusinasjoner" o.l. Han vet hva jeg mener om det. Og jeg vil ikke blande meg inn noe mer i hans liv ang det.