Sjaman.com – Forumarkiv

<t>Jeg holder på å arbeide med ilden i mitt indre landskap, og det er merkelig nok svært vanskelig.

I virkeligheten elsker jeg å sitte fremfor bålet, og drømme meg bort inn i ilden. Men når jeg skal gjøre det samme i mitt indre landskap, får jeg en voldsom motstand mot det. Jeg er da redd for ilden. Den virker skremmende og voldsom.



Til å begynne med, ville jeg ikke gå ilden i møte. Men etter at en flamme stadig viste seg for mitt indre, fant jeg ut at det sikkert var meningen at jeg skulle arbeide med den. Men jeg strever og det vil nok ta tid før jeg blir trygg på det.</t>

<t>Galskap kan også være skremmende,som ilden fortærer vår evne til å kontrollere oss selv

og vi brenner i galskapens personlighets forstyrrelse,en forstyrrelse som tilsier at det er andre personligheter tilstede som også ønsker vår oppmerksomhet.

Hva kan en personlighets forstyrrelse lære oss?,jo at personligheten har mange lag

og hvert lag har sin egen sang eller historie inngravert,og at disse vil søke å innhente

oss,og sørge for en utdyping og forståelse av de indre prosesser som vår aktuelle personlighet

kanskje ikke har fått med seg,under innlasting av alt det "nye".

Eg for min del,har eit heilt galleri med personligheter som kjem innom av å til for å lære meg

om meg sjølv.enkelte av dei likar eg ikkje,men det hjelper ikkje meg,dei eg ikkje likar og søkjer å unngå veks seg bare større og sterkare for kvar dag som går,og ein dag må eg baskas med dei.

No er det vinter personligheten min eg lever med,men eg kjenner at det pågår ei endring i meg

etterkvart som sola blir sterkere og dagene blir lengre.

Kva kan ein stole på,jau forandringen,akkurat nå holder den på med å justere klokka fremover.

Når eg kikkar inn i ilden,finn eg ro i dens intense måte å være på.

Altså går det an å vere intens og samtidig ha roen og vere med krafta.

Det er ikkje noke gale med å vera intens,sjølv om andre brenn seg på ilden ein råder med.

Når ein brenn seg på ilden,så er det for å lære om ens egen intensitet.

Ilden peker da tilbake på oss med en ropende fing.

Ilden bevarer roen,selv om den er intens,den kjenner sin oppgave her i verden

og brenner for det den gjør.

Å integrere ilden i sitt indre,vil si å akseptere den fyrrige galskapen,og være med kraften også på intense plan.

Ilden er et symbol på sjølv beherskelse slik naturen ser det,begrensingar er til å overkome med pågåande og intens kraft,balansert av og i dei utemma driftenes ekstaser.

Ilden har ein bror i havet,og begge råar me si veldige kraft,om dei får lov,vil dei slukje oss med hud å hår

så viljen må vera der,og den må vera sterk,kunne måle seg med berget,om det gjeld.

Visst skal dei få leike seg,villbassane,men om dei vil ta vekk grunnen under beina våres

er det lov å sie ifra og fortelle at det er nok. dei kjenner leiken,me kjenner reglane.sånn må det vera.



Agni er ildens gudinne,tenn et lys å påkall henne der hjemme,bed henne lære deg å kjenne.</t>

Tele!!

:respect: :respect: :respect:

:beer:

Interessante tankar om eld :respect:



Kan noko av dette linkast eller forståast til pyromani, slik litt indirekte?

Eg meiner, det er så mange "maniar" i dag, og pyromanar har i grunnen alltid fascinert meg litt.

Dvs. drivkrafta bak det destruktive mønsteret.

I oppslagsverk står det at pyromanen vert driven av euforien han(over 90% er menn)opplever ved å starte ein eld..

I wikipedia står dette om eufori:http://en.wikipedia.org/wiki/Euphoria_(emotion)



Klipp;"Euphoria has also been cited as a high connection with God. Prophets and those having seen visions and prophecies have claimed to have felt an indefinite sense of love and happiness, a state of mind associated with euphoria"



Det står om pyromanar at det er vanskeleg å behandle dei med konvensjonell psykiatri,og at prognosene er ofte er dårlege.



Ein skulle tru sjamanhealing/terapi måtte vere midt i blinken for akkurat desse?

Kanskje blir dei nokre av dei aller "sterkaste", når dei kan lære å kontrollere/ transformere/leve ut impulsen i andre medie??

(berre litt tankespinn :redface: .)

Takk tele Nå skal jeg gå i tenkeboksen og grunne litt på det du skriver.