Sjaman.com – Forumarkiv

Uten ubalanse, intet balanse, uten balanse, intet ubalanse, sies det.Min ubalanserte skrott trenger sårt å bli balansert men ubalansen herjer i hvert del og jeg blir mer og mer frustert.Ser ut, der våren er på vei."Mitt" bjørketre begynner å gi livstegn. Hver dag spretter "museørene" mer og mer i været, og her sitter jeg med mine krykker og vil bli balansert nok til å komme meg UT.
Ikke for å klage, finnes sikkert mange som har det værre enn meg, men noen ganger lurer jeg på: hvor henter alle de struttende individer sin kraft? Eller er det slik at enkelte biter i seg sin smerte. Hver eneste dag håper jeg at mirakelet dukker opp og gir meg den livskvaliteten jeg higer etter. Ikke bare si at jeg må tenke positivt.Det gjør jeg (prøver i allefall) hver bidige dag. Prøver å la være å sutre altfor mye, men nå vil jeg finne denne positive energien og balansen. Et sted må jo den være? Jeg vil ut. Lukte våren, kjenne solens varme og bare være... Jeg vil gå, hater tanken at noen skal trille meg i rullestol.
Tror jeg må dra til Porto Santo, spa sand over skrotten min og ligge der til jeg er blitt balansert. Faktisk sies det at sanden  på den portugisiske lille  øya utretter mirakler.Mange smertepasienter er blitt bedre der,og det har holdt en lang stund etter hjemkomsten.Forskeran har funnet et stoff i sanden som på en måte bedøver nervene og smertene  blir minde...så det er jo lov å drømme..ikke sant? Jeg har ikke tenkt å gi opp ennå, men det har vært stunder at jeg har vurdert bare det ene og det andre, men livsviljen er sterk, merkelig å tenke. Vi klorer oss fast, uansett.
Så her sitter jeg og venter...mirakelet (kraften?). 

( det var godt å få blåst det ut)

Slik fant jeg min ballanse..
For meg  er ballanse og  prøve og forstå livet som jeg er  blitt tildfelt på  godt og  vondt .
For meg er  ballanse at  jeg har  like  mye verdi i samfunnet som alle andre..
For  meg er ballanse og  ha kjærlighet til meg selv og se hvilken  lærdom alle nedturene  i livet har gitt meg  de har en verdi som  kan  sees på  som positiv  til slutt.
For  meg ble  ballanse  ydmykhet og  kunne  innse at  staheten  og  kontrollen måtte jeg  gi slipp på.
Jeg måtte innse at skulle jeg  få  virkelig  ballanse  i  livet  mitt  måtte jeg slutte og  leve på fortiden  eller  la den styre livet  mitt..
Jeg  klarte  til slutt og  få en ballanse med og  levet i nuet, og  se  verdien  og helhet i  det som kom  til meg i hverdagen..
Da forsvant  mye av mine smerter og  bekymringer.
For meg  nyttet det ikke  bare og tenke positivt, meg  jeg måtte  rense ut alle  gamle tanke  og handlingsmønster  som jeg hadde lært meg og  leve etter.
Dette  var  min  måte og  få ballanse i  livet mitt på.. er  slettes ikke sikkert  denne  oppskriften  passer  for  alle.
Mvh
*Skapheksa*

Hei, Sandra!

Sier meg enig i Skapheksas kloke ord.

Kanskje du er inne på noe når du sier at du har lyst til å dra til Porto Santo.......

Prøv å sette deg ned i stillhet å kjenn etter hvordan du virkelig har det.
Spør deg selv hva din smerte er.....på alle plan.

Hva er dine behov?
Får du dekket disse?
Hva er viktig for deg?
Hva har du lyst til å gjøre?
Tillater du deg å leve ditt liv i ditt tempo?

Fortsett å spørre deg selv de spørsmål som er viktige for deg.
For de rette svarene er det bare DU som har.

Det å skrelle smertelag og bli bevisst seg selv er en møysommelig prosess.

Når man befinner seg i smertefulle perioder av livet er det ikke lett å se meningen med lidelsen,
men etter å ha jobbet seg gjennom det kan man se at det hadde en betydning.

Ofte er det smerten som får frem de vakreste talentene i mennesket.

Å finne kraft er å finne seg selv.

Hilsen Idnar

Kloke ord fra Idnar.
Smerten er også en kraft,
om man klarer å snu smerten og utnytte den positivt har man vunnet en stor seier.
Men det er jo så lett å si..
og bare ord..

Egentlig så vet jeg jo alt dette, men noen dager kan være mere besværlige, og da kan det dukke opp en del negativt tankegang. Har lært å leve i nuet for lengst, det er ikke det,og ta dagene som de kommer. Og egentlig det er jo lett å si med ord at en skal ikke la de negative energiene bestemme i ens liv, men så er det da i gjærninger. Da blir det noe helt annet. Og alle har vi forskjellige smertegrenser,. Noen tåler, utstår mer, noen gjør ikke det. Men takk for alle råd, skal prøve å leve etter så godt jeg kan. Men jeg er bare et menneske, og feiler ofte.Men litt etter litt lærer jeg vel å takle det som måtte komme.
mvh sandra