En dag hørte jeg noen rare lyder utenfor kjøkkenvinduet. Min pus og en annen pus, som jeg passet da....hoppet opp i vinduet for å finne ut hva det var. Der sto han, min lille vakre panter, som jeg fullstendig prøvde å overse, lukke ørene for, fordi jeg håpet han ville finne veien hjem igjen. Men den mjauingen, eller brekingen, er riktigere å si, gikk jo rett i hjerterota.
Enden på visa var jo at jeg måtte ta ham inn, en liten kattunge, som hadde sovet under verandaen den natten, å som kom krypende frem om morran, å brekte til langt ut på dagen. Tittet på oss som måtte se på ham. Da tok jeg ham inn, men ga sterk uttrykk for at han ikke kunne bli. jeg måtte nemlig overtale min huseier om å få ha en innekatt, der satt jeg med tre
men den ene var min vennines da. Så kom han inn, å følte seg totalt som hjemme. Bare tittet på de to andre luringene, gikk rett til matskåla, spiste seg god og mett, å sov mye. På nattan kom han stille og forsiktig opp i sengen, krøp inn i armkroken min, tittet på meg med nydelige øyne, å slikket meg på hånden nesten hele nattan....
Slik sjedde natt etter natt, jeg satte med tungt hjerte inn annonse over ham, la inn annonse på nette, og ringte dyrebeskyttelsen. Men ingen ville vite av ham, den gode pusen.
Han kunne ikke leke, han stakkaren, pusen min måtte lære ham opp i å leke. Han lå bare passiv å så på de andre som sloss og lekte. Det eneste han kunne, var å kose. Kose og kose. Aldri opplevd en katt så full av tillit og kjærlighet. Nå leker han så det går rett og slett utover ting og tang her hjemme. Han kunne ikke mjaue, bare breke, nå i det siste kommer det faktisk mjauelyder.
Å han kunne ikke sloss, hvilket var fritt frem for min pus å ta ham. I dag er det panteren min som jager pelsballen min. Han har lært seg å sloss. Men natt etter natt kommer han, legger seg helt opp i ansiktet mitt, å slikker og slikker og maler, krommer seg inntil meg. tror dere lissom at jeg gir slipp på han elle?.....
Jeg prøvde på det nemlig, omplasserte ham, å var sååå lei meg...angret som en hund. Så fikk jeg ham tilbake, da de han bodde hos hadde allergi. Så nå er han vår, om jeg så må flytte fordi jeg sitter med en pus til, så gjør jeg heller det. For en så kjærlighetsfull skapning går det ikke å gi fra seg.