Sjaman.com – Forumarkiv

A4-menneske er et ord vi ofte får høre!

Hva er et A4-menneske? Eller et A4-liv?

Firkantet, uten runde hjørner, å gjerne ferdig linjert, så det skal bli enklere å skrive rett. Gjerne med marg også, så innholdet skal se så pent ut som mulig. Har man midlertidig en bok, full av linjerte A4-ark, mange blanke sider, uten runde hjørnet, fillete kanter, å klorhvite ark, må den jo fylles så perfekt som mulig.

Men hva er perfekt liv?

Det er jo ikke mulig å oppdrive et perfekt liv, fordi vi mennesker er så forskjellige, med forskjellige behov og ønsker. Vi kan ikke plassere alle mennesker i en bås, å fortelle hvordan de skal tenke, føle, se ut, leve osv. vi kan ikke forvente at alle skal klare seg like bra, at ikke alle er interessert i å leve et slikt "standarliv"...hvor det ikke er rom for annerledes tenking, annerledes levesett, å annerledes liv.

Tenk om vi kunne se mennesket, slik mennesket er, i seg, det som befinner seg inni et menneske? Slutte å bli skremt over at noen ser annerledes ut, slutte å tro at rikdom og skjønnhet er veien til lykke, slutte å tro at noen er gale fordi de velger andre veier, slutte å tro at noen er bedre enn andre!

Hva med å slutte å forandre mennesker, til den standaren det er satt?.....Hva med å hjelpe mennesker til å frembringe sine egenskaper, hjelpe til å bringe frem deres talenter, hjelpe til med å prøve å forstå, lytte og være der?

Man kan ikke si til et menneske som er sint, deprimert, lei av livet, som ikke ser håp.....skjerpe seg. Man kan ikke si at slik oppførsel ikke er akseptabelt. Men man kan si, at man er der, at man lytter, at man prøver å forstå. Man kan rekke ut en hjelpende hånd.

Man kan ikke si til et menneske som er ensom, at det er bare å gå ut det, å treffe folk. Så blir du nok kjent. Man kan hjelpe til å dra personen inn i et nettverk. Bli med det ut å finne på noe sammens med det, hjelpe det å treffe andre. Vise at man er der, å at den ensome trengs, av andre.

Tenk om!

Jeg er så enig med deg!

Å leve livet sitt etter en "oppskrift" er ikke å leve.

Det verste, synes jeg, er at vi som ikke lever A4-liv ofte blir sett på som raringer i samfunnet vi bor i, særlig på bygdene der "alle kjenner alle".

Heldigvis har dette blitt litt bedre de senere årene, folk blir jo vant til oss Og vi blir jo stadig flere!

Men det er et pes, særlig når en har unger og skole og barnehage konsekvent presser unga inn i "forma" man er forventet å passe inn i 

Livet i seg selv er perfekt. Det er bare vi selv som må finne ut av hva vi vil  gjøre med det. Om vi vil  være "nikkedukker" og jatte med de som tror vet hva som er riktig, eller velge vår vei selvstendig. Med medmenneskelighet og varme når vi langt, og, å være seg selv er vel det beste. A4, hmmm...mon tro hvem som har funnet uttrykket???!!! Lev det perfekte liv med din måte, slik det passer for akkurat deg, uten å bry deg hva andre tenker eller tror...

Flott innlegg!! 

Å leve et perfekt liv er å leve livet slik man ønsker det selv, uten å tenke på eller bry seg med hva samfunnet rundt mener med skrevene/uskrevene regeler. Det viktigste er nok at man finner sin plass der man kan være seg selv, være i harmoni og føle seg fulkommen og tilfreds med den man er og måten man lever på.
At man tørr stå fram som den man er og med di meninger man har, uten å være redd for å vær en som skiller seg ut og som blir sett på som en raring... Alle er vi "rare" på hver vår måte...  Og flott er det!! 

Så enig med dere alle

Derfor var det så godt å finne dere ...som deler samme synspunkt på livet, på naturen og mennesker.
dette er noe som alltid har opptatt meg, i stor grad. Kanskje fordi jeg ofte tar innover meg ensomheten til en del mennesker, jeg ser ikke finner seg til rette. Å se den gleden som oppstår i ansiktet, når man tar kontakt og prater om løst og fast, er en vidunderlig følelse....å jeg blir så vannvittig glad i disse folka.  :wub:

Flotte innlegg!!!

Jeg er sååå glad for at jeg ikke er normal!  ( Les A-4 menneske)
Er stolt av å våge å være ”annerledes”.
Og nå skal jeg våge å være ennå mer barnslig, leken, og ”overtroisk”, og smågal!
Er det noen som har problemer med det, så er det DERES problem!

Sjelevenn

Hvordan andre oppfatter en er deres "problem" hvis de velger å oppfatte det slik at alt annet enn A4 er uakseptabelt... tenker jeg og er litt B52 

Jeg ønsker at det skal bli en følelse jeg kan rope høyt til hele verden; Jeg er annerledes, og jeg er stolt av det! Jeg har ofte følt meg som rar, og uten særlig stort nettverk, kansje pgr av dette? Jeg leter etter tryggheten og akseptet i meg selv. Håper jeg finner det snart og 100%! Det er der innimellom, jeg vil at det skal være der hele tiden!
Jeg setter enorm stor pris på mennesker som er annerledes. Jeg sier jo særere jo bedre!! Nå vil jeg kunne si det om meg selv også!!
En skål for alle mennesker!! Sære og "normale"
Maanesol

Finne seg selv, om så små biter av gangen.......pusle det sammen, prøve seg frem, lang tid tar det ofte, å finne riktig bit på riktig sted.
prøve, feile, prøve, feile....å finne

Det er vanskelig det, man skal ha ganske mye mot, for å tørre være seg selv, tørre bli kjent med seg selv, innse egne svakheter, mangler, men samtidig finne stoltheten over å være annerledes, gå sin egen vei som kjenns riktig ut, leve slik man ønsker, kreve sin respekt fra de "uforstående" blikk, samtidig innse at ikke alle er modige nok, klar over og klar for å gå den veien selv.

Vi ønsker respekt og aksept  fra de som ikke følger sin egen vei, men som følger andres vei. Men vi må også respektere og akseptere at alle ikke har kommet så langt i sitt jeg ennå, men vi kan håpe og tro at flere vil slå følge med oss.

At A4 liv omsider blir visket ut, at vi kan rope ut vår frihet og glede over å være i ett med alt!

Litt ettertanke i de sene nattetimer, om hvorfor noen ser på oss med "uforstående blikk"