Arrrgh! "litt utøsning"

GjenopprettetMedlem

Nå skal jeg være modig her, å ta for meg min situasjon i dag, innen arbeidslivet. I en alder av hele tyvefjorten "host..34" vet jeg faktisk for første gang hva jeg vil bli, når jeg blir stor.

Å det er litt kiipt, fordi det har vertfall ikke noe med det jeg gjør nå. Å nå har jeg ikke snøring på hvordan jeg skal gå frem eller hva jeg bør begynne på.

Jeg fikk aldri fullført videregående, for jeg var en av de som fikk barn tidlig. En mnd før jeg fylte atten, fikk jeg verdens skjønneste tulle, som i dag er en flott 16 åring. Vi har et hærlig mor/venninde/datter-forhold, alt ettersom hvor jeg kan være venninde og der jeg MÅ være mor.

Vel, jeg fullførte mitt første år på videregående, men der stoppet det også. Var hjemme med dottir de tre første åra, så begynte jeg som frisør. Å det trivdes jeg godt med.....men, kroppen gjorde ikke det, så fibromyalgi og eksem, samt rygg, senebetennelse og ditto ble da resultatet. Så gikk jeg lenge sykmeldt.....begynte så på noen kurs innen data. Men fant ikke ut hva jeg ville. Gikk også en del arbeidsledig.

Nå i snart 7 år har jeg jobbet i butikk. Begynte med å sitte i kassa i en matbutikk, noe jeg ikke kunne fordra. Å sitte der med et smil klistra på munnen, å si "hei"....."beløpet"....."takk".....og "hade" titalls ganger pr dag, gikk nesten gæærnt for meg, hehe......
Så fikk jeg jobb i klesbutikk, som var mye bedre. der kunne jeg gå omkring, hjelpe kundene, diskutere, preke og sette sammen klær og farger. Å jobbe med klær har jeg gjort i snart 6 år. Å det er greit nok. Men jeg vil videre i livet. Jeg vil veldig gjerne jobbe med mennesker. men vet ikke innen hva ennå.

Hvorfor jeg øser dette utover dere nå, vet jeg heller ikke

det handler om å sette ting litt i perspektiv for meg selv nå, tror jeg....

Jeg blir snart arbeidsledig igjen. Jeg sluttet nemlig i min faste jobb for snart tre år siden, da jeg fikk Tilbud om å starte egen forretning. Jeg startet en utstyrsbutikk innen jakt og fritid. Å det var kjempemoro. Butikken gikk bra, men det gjorde ikke privatlivet. Ekteskapet gikk åt skogen, å mulighetene for å drive eget, var ikke mulig lengre. Nå er jeg kun vikar i butikk, å kontrakten går ut nå i oktober.

Jeg kunne ha søkt skole, jeg har søkt andre jobber. Men......hva vil jeg?

Først må jeg jobbe med meg selv.....jeg har så mye innabords som burde vært ute for lenge sia...som jeg aldri har fått jobba med. Jeg sliter ille med skuldre, rygg og nakke....som jeg også burde fått gjort noe med....
Det er fryktelig tungt å gå på jobb innimellom, spesielt der jeg må gå og trå i flere timer. Da er ryggen ødelagt når jeg kommer hjem.

Jeg aner rett og slett ikke hva jeg skal gjøre :exclaim:

det eneste jeg vet at jeg vil er: Selvutvikling, kurser innen healing, gjerne Reiki, jobbe med mennesker, bidra til å hjelpe andre i tunge og vanskelige dager, for det vet jeg hva er. få orden på kropp og sjel, å være i åndelig utvikling.

Men......hvordan kombinere dette med jobb, eller ha som jobb?

Anonymous

Jammen hærreguuud da dråk; ka e d du veinte på????

Kanskje det er NÅ tiden er inne for at du kan begynne å lære mer om det alternative samt hjelpe mennesker rundt deg med den kunnskapen du sitter inne med? Det er helt sikkert en grunn til at du er der du er i dag med avsluttet forhold og ledig på arbeidsmarkedet. Og som du selv sier så vet du faktisk for første gang hva du skal bli når du blir stor. KJÆMPEBRA!!! Kast deg uti det, du har jo absolutt intet å tape!! Jeg vedder på at det er mange her inne på Sjamansonen som kan fortelle det om ulike kurs som blir holdt og hvordan du skal greie å gjøre det til en jobb for deg.
Ta feks nabokona mi, den gale dama har sagt opp sin trygge og veldig godt betalte jobb for å begynne som healer og alternativ behandler! Om hun har kontroll? hehehe.. Men som hun selv sier så får hun den hjelpen hun trenger fra "de" rundt seg.

Tøff dame, og du Silva er like tøff som faktisk ønsker å kaste deg ut i det!!

Lykke til dama!!

GjenopprettetMedlem

Flott at du deler dette med oss Silva.
Får snakke for egen del. Etter en operasjon for 9 år side(enkelt dagkirurgisk inngrep)
"bomma" dem og traff noen nerver. Førte til ett smertehelvete og mye dop
og ut av arbeidslivet. Etter mange års kamp mot smertene (overvunnet i stor grad av positv
innstilling og det å bevisst beholde det gode humøret) har hestekurene med morfindop gradvis kunne reduseres og nå ligger jeg på et nivå av smerter som er levlig for megsjøl og omgivelsene.
Arbeidslivet er utprøvd i mange varianter. Jobba egentlig i barneskole 100% + en 50% stilling på et barnevernssenter. Lite funka pga. smertene, og min stolthet om å yte 100 (helst 120%) i jobb førte med seg at det var tomt og ingenting igjen da dagen var over og familien og heim krevde sitt.
Valget var da enkelt - Familien veide tyngst

Har nå de siste 4 årene hatt fosterbarn i tillegg til egne, samt at vi har drevet gårdsskole + enkelt "klienter".
Her kan jeg jobbe i mitt eget tempo og styre dagen sjøl, og har lært meg å overse
"Bygdedyrets" stadige kommentarer om at:
"Heime kan`n ærbe, men ute gidder`n ikke"++++ mange andre varianter.
Jeg hever meg over alt den skiten og vet at jeg gjør en samfunnsnyttig jobb selv om jeg er uføretrygda.
"Han kan da ikke ha vondt no sted, han er da alltid blid og driver med no" låter det fra "Dyret"

Om dette kan være en aktuell arbeidssituasjon for deg , veit ikke jeg, men det finnes alltid muligheter, det gjelder bare å finne dem

.
Finnes det kanskje noen mulighet ifht. omskolering via Aetat el.?
Jeg veit at det finnes mange muligheter i systemet, hemligheten ligger ofte i hvordan du legger frem din sak og ikke minst den kjemi som er mellom deg som "søker" og den saksbehandler du får i systemet.
(dessverre er saksbehandler veldig avgjørende ifht. hva du får til, har sjøl fått snudd vedtak på hodet fordi jeg har krevd å bytte saksbehandler, og idag er jeg såre fornøyd med tilværelsen, sjøl om det fortsatt krever 3 doser daglig med morfin, jobber aktivt for å ytterligere kunne redusere inntaket, men ting tar tid

Lykke til videre Silva, og jeg er sikker på at du finner din løsning

GjenopprettetMedlem

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du sier! Jeg tror også at jeg etterhvert skal noe anna, men vet ikke hva. Og som du har tenkt, så har jeg også begynt med en utdanning som kanskje kan føre til dette. Men det er mulig det er en prosess som tar tid, i hvertfall for meg.
Men på den andre sida så er det jo for andre riktig å bare hoppe i det. Lytt til din indre stemme. Spør om det i trommereiser og meditasjoner. Ofte har man svaret selv.

En litt mer "overfladisk" ting som kan være til hjelp imens. En ting som kan lindre smertene i kroppen mens du enda jobber i butikken er sko som har god støtdemping, og som samtidig tvinger kroppen til å ha rett stilling i rygg og nakke. Jeg har slike innesko på jobb, og er begynt å utvide til utesko også. Dette er sko som er å få tak i på sportsforretninger, men som ikke "gjør så mye vesen av seg". Les nettsida, spesielt om hvordan skoene fungerer og skal brukes.

www.mbt-info.com (disse kalles også masai-sko)

www.earth.us ( ble oppfunnet i hippietida av en yoga instruktør, er å få tak i i Designforum-butikkene)

Hilsen Stridshjelp

Anonymous

Et dilemma for mange, dette her. Selv har jeg utdannelse innen helsesektoren og jobber med mennesker. Trives forsåvidt med det men problemet er å få stor nok, fast stilling. Har ei lita stilling som ikke gir mye brød på bordet og må derfor gå mye ekstra. Dette medfører at jeg må ta det jeg kan få til alle døgnets tider og dette sliter på når man i tillegg har en del å stri med på hjemmefronten. Har 4 barn, to med diagnosen ADHD og en med rusproblemer og den minste er "bare" vill...Har en mann som er yrkessjåfør og en god del borte. Det skal mange ganger mye til for å holde det hele ihop.
Men jeg har vært inne på tanken om å finne på noe her hjemme, slik at jeg mer kan disponere arbeidstida mi sjøl.
Har tenkt på blant annet å starte hunde-oppdrett,ev.kennel,noe som selvfølgelig krever en del uteareal. Har hobby-intresser som jeg kunne tenke meg å gjøre om til yrke.
Desverre(i jobbsammenheng)/heldigvis(for friheten) bor vi på landet, et godt stykke fra "nyskjerrige naboer" og andre "bygde-dyr", Slik at en ev. kunde-krets ville blitt for liten til å kunne livnære seg på. Men så har vi jo internett da, hvor mulighetene er store.
Ja,ja skal vel finne på noe...
Ønsker iallefall deg lykke til , Silva. Virker som du har to i deg og du finner sikkert ut av det. Tvi, tvi!

GjenopprettetMedlem

Hvorfor jeg øser dette utover dere nå, vet jeg heller ikke, det handler om å sette ting litt i perspektiv for meg selv nå, tror jeg..

Det som var det viktigste for deg var å sette ord på det, og no har du sagt det høyt ut til alle inklusiv eksistensen..

Når man blir syk på jobb er man ikke på rett plass, men hva er rett plass kan du spørre??

Sett deg ned og skriv opp hva du har lyst til å jobbe med.
Så rangerer du de fra 0--- til ---10. for å finne ut hva du virkelig vil satse på.
Etter det så ser du på muligheten til å starte med akkurat det. Husk se mulighetene ikke problemene..

Gå gjerne sykemeldt og prøv deg med omskolering på aetat som Wolf nevnte..

Samin

GjenopprettetMedlem

Nå vet ikke jeg hvor du bor, men :

Laila på Mesnabakken starter utdanning av reflexologer (se innlegg under hendelser) og da vet jeg at Aetat i Brumunddal er med i bildet.
Har også hørt om de som har fått Ailo sin sjamanskole Saivo betalt fra Aetat, så det er bare å stå på for deg selv.

Lykke til

Klem fra Elin

Nutch/CVS [Bot]

"Silva":

Jeg sliter ille med skuldre, rygg og nakke....som jeg også burde fått gjort noe med....
Det er fryktelig tungt å gå på jobb innimellom, spesielt der jeg må gå og trå i flere timer. Da er ryggen ødelagt når jeg kommer hjem.

Får jeg spørre om rekkefølgen: Hva er det som kommer først, å være redd for slitasjen og smerter eller det du vil nå som stor kvinne? Bare gå etter den store kvinnen som leder deg mellom jungelen.

Lykke til
Gåååja

GjenopprettetMedlem

Hmm..interessant problematikk...selv har jeg arbeidet som bygningsarbeider, bygningsingeniør, yrkesdykker, som produksjonsarbeider, på boreplattform, dørvakt og arbeider i dag som fotograf (eget firma) samt at jeg arbeider som assistent i psykiatrien. Har ikke vinglet når det gjelder hva jeg vil drive med men har grepet mulighetene når de har bydd seg. I tillegg synes jeg det er veldig kjekt med en allsidig erfaring. Det å stadig være i bevegelse, og ikke alltid må satse på det tryggeste, gjør livet mer innholdsrikt og riktig synes jeg.
Jobber i dag 50%-50% fotograf / psykiatrisk assistent (mye nattejobbing). Jeg begynte for alvor min åndelige veg for 3 år siden (selvom jeg har lest "åndelig litteratur" de siste 20). Etter det har jeg hatt mer og mer lyst til å arbeide med mennesker, vanskelig stilte mennesker. Har ikke utdanning innen helsefag. Søkte om jobb som ekstravakt / ringevikar innen psykiatrien. I Bergensområdet er det stor etterspørsel etter å få tak i folk til å jobbe i psykiatrien og jeg fikk dermed jobb (skle nok litt inn på kjønnskvoteringen også ettersom man etterstreber å få flere menn inn i helsesektoren). Stortrives med å føle at jeg bidrar i samfunnet. På lang sikt håper jeg å kunne jobbe litt alternativt innen psykiatrien. Det vil nok ta lang tid før det aksepteres men en vakker dag tror jeg mye som i dag er alternativt vil være helt naturlig...kan det å jobbe i psykiatrien, med vanskelig stilt ungdom eller noe annet innen helse være noe for deg også Silva ? ::)

GjenopprettetMedlem

Hei!Jobber i psykiatrien(dagsenter og som støttekontakt)Det er en helt fantastisk jobb,du får sånn omsorg og kjærlighet til pasientene og de gir det samme tilbake.PRØV OG DU VIL IKKE ANGRE

GjenopprettetMedlem

Wow.....

Så hærlig med så mye respons :wub:

Jeg som tenkte på jobb i dag at nå, hadde jeg vært overmodig her

.......

Tusen takk alle sammen for tips, støtte og backup, det går visst en rød tråd gjennom alle innlegga deres her....at jeg rett og slett bare kaster meg ut i dette nye....

Svaret kom vel nesten av seg selv i dag å....jeg sitter her med fryktelige stive hofter, korsryggen verker...å jeg vet at det ikke er noe vits i å søke flere jobber innen butikker hvor jeg må traske og gå i flere timer på harde gulv.

Tusen takk for tips om sko Stridshjelp...de skal jeg se nærmere på. de så faktisk bra ut, hehe....har måtte være bevisst på utseende på skoa det året her, da jeg jobber i motebutikk.....å det har ikke akkurat hjulpet.

kan det å jobbe i psykiatrien, med vanskelig stilt ungdom eller noe annet innen helse være noe for deg også Silva ?

Ja Geronimo , det kunne absolutt vært noe......

Får jeg spørre om rekkefølgen: Hva er det som kommer først, å være redd for slitasjen og smerter eller det du vil nå som stor kvinne? Bare gå etter den store kvinnen som leder deg mellom jungelen.

Vel Gåååja, begge deler tror jeg, hehe.....Jeg har alltid vært sterk, noe mange har betvilt siden jeg kun er 1.60 over teppekanten, å ikke akkurat stor ellers heller. så når jeg faktisk merker at en del av kreftene begynner å tappes, blir jeg litt skremt. Den store kvinnen jeg skal følge, gjør seg bare mer og mer gjeldende...så jeg tror jeg tar to fluer i en smell....blir kvitt smertene...og følger henne like godt snart. Selv om det skremmer meg litt det å.

Har også hørt om de som har fått Ailo sin sjamanskole Saivo betalt fra Aetat, så det er bare å stå på for deg selv.

Det hadde vært drømmen da Elin.......

Det som var det viktigste for deg var å sette ord på det, og no har du sagt det høyt ut til alle inklusiv eksistensen..

Når man blir syk på jobb er man ikke på rett plass, men hva er rett plass kan du spørre??

Sett deg ned og skriv opp hva du har lyst til å jobbe med.
Så rangerer du de fra 0--- til ---10. for å finne ut hva du virkelig vil satse på.
Etter det så ser du på muligheten til å starte med akkurat det. Husk se mulighetene ikke problemene..

Gå gjerne sykemeldt og prøv deg med omskolering på aetat som Wolf nevnte..

Samin

Takk Samin....Skal prøve dette......

SKAL KLARE DETTE......http://www.jwittler.de/smilies/small1/9/whistling.gif[/img]

Ønsker iallefall deg lykke til , Silva. Virker som du har to i deg og du finner sikkert ut av det. Tvi, tvi!

Takk....og Lykke til selv ;D

Tusen takk igjen, alle i hop

Pssst Englemor......

Jammen hærreguuud da dråk;

......

Hærlig sagt....selv om jeg ikke helt vet hva dråk betyr....

Sikkert "ditt spetakkel eller du håpløse kjærringemne eller no?

.....

Anonymous

Er ikke så lite imponert over det raset av aktivitet og energi du har fått igang, Silva.

Synes ikke jeg har noe mer å tilføye til all den flotte oppslutningen du har fått, jeg vil bare ønske deg lykke til på din vei. Det blir garantert spennende!

GjenopprettetMedlem

Jeg har nok ikke lest alle dine 380 innlegg Silva, men du røre meg utrolig mange ganger

I et av de siste innleggene dine skriver du at du ikke er stor hverken av vekst eller sånn ellers, jeg føler trang til å kommentere dette og på min måte "korrigere" deg litt.

Det jeg ser fra mitt ståsted er at du i aller høyeste grad når ned til teppekanten og for meg er det dette som er viktig, i tillegg gleder din storhet mitt hjerte.

Jeg ser at du kan både "krype" og "gå", så det forundrer meg ikke at du rett og slett kaster deg ut i det og viser at du kan "fly"

Den energien som gjør et barn vanskelig å takle, er den energien som senere gjør han i stand til å takle livet.
(Henry Ward Beecher)