Satt på benken ved elven og tittet på andene som lekte i vannet. Ungene er blitt store nå, og de svømte der så glade og lykkelige. I luften kjentes det drag av høsten men himmelen var så klar og blå, og solen varmet ennå. Gresset var irrgrønt. Det var bare så vakkert, og roen som jeg følte var ubeskrivelig. Egentlig er jeg heldig å ha naturen så nær at jeg klarer å kreke meg med mine krykker ut å nyte den. Er takknemlig for det.
Bjørka min som jeg har fortalt tidligere om, er ennå grønn, men ikke lenge så daler bladverket mot Moder Jord og blir dekket av sne. Men jeg vet at atter etter en vinter så kommer bjørka igjen med sin full flora ... Og det er jo vakkert i vinteren og...med glitrende sol og snedekte grener.
Der jeg satt, så tenkete jeg, hvor heldig jeg egentlig er... Å få være en del av det hele.
Ha en fin høstdag, alle sammen...
Donald Duck`rær er bare hærlige....