Usynlighet...
Bytt ut - genial, med - usynlig i Dalis formular, og vi har kjernen i en modus operandi til usynlighet. Bortsett fra at i min oppskrift, måtte jeg tro det selv først, men det blir som med egget og høna...
Ikke lett å få øye på...
Usynlighet er lite omtalt, noe av grunnen kan ligge i at folk sjelden legger merke til slikt, og dessuten lett får et forklaringsproblem angående det å bevitne usynlighet.
Usynlighet er imidlertid ikke noe hokus pokus, men noe som de fleste kan oppnå gjennom å kombinere forskjellige
virkemidler.
Egen aksept
Autohynose. Man må overbevise seg selv om at det er mulig, og forbli i den troen. Det kan ta litt tid å overbevise en selv om at det virkelig er mulig, men når man først tror det selv, er mye gjort.
Visualisering
Indre visualisering over tid. Den usynlige kappen bygges opp over tid, gjennom trening og daglige øvelser som kan implisere meditasjon, yoga, og eller andre mentale teknikker. Det finnes også et mylder av gammel og ny litteratur. Mye av mystikken i det kan trygt kasseres, mens annet rommer elementer man kan bruke.
Og når det kommer til saken, kan godt noe av det mystiske eller uforklarlige forbi uforklart på samme måte som at vi bruker strøm daglig, men gir døyten i hva det egentlig er, eller å forstår det. Hovedsaken er at det virker.
Massesuggesjon
Massesuggesjon, eller instant hypnose. Visualiseringene bygget opp over tid, slik at de er lett tilgjengelige. Her kommer aspektet med menneskens blinde flekk inn i bildet. Vi vet at folk for å beskytte sitt etablerte syn på verden, er snare til, og flinke til å fornekte det aller mest åpenbare, som befinner seg rett foran deres øyne.
Mennesker filtrerer, forkaster og fortrenger inntrykk hele tiden. Dette kan brukes.
Øyets blinde flekk
Øvelse i å bevege seg innefor den blindsonene som øyets blinde flekk bevirker. Vi er veldig flinke til å bruke denne ubevisst, for å ikke se ting vi ikke ønsker å se. Å snike seg inn i den, blir rett å slett som å forholde seg til denne tendensen hos mennesker bevisst, og manipulerende.
Bevegelsesteknikk.
Noen har den gaven naturlig og tenker ikke over det. men er i stand til å bevege seg omkring uten å bli lagt merke til. Det sier seg selv at man må samarbeide med seg selvpå alle plan i et såpass vanskelig arbeidsstykke.
En parallell. Prøver du å snappe ei flue, fort, ser den beveglsen, og kommer ofte unna. Om man derimot beveger hånda og armen saaakte, ( under ca 2 m per minutt) oppfatter ikke flua det som bevegelse, og kan lett fanges.
Også menneskenes syn har endel slike mekanismer.
Selektivt syn
Hvor mange ganger har man ikke lett etter en ting som ligger rett foran nesa på en? Og man kan sverge på at man har sett der tusen ganger. Allikevel ligger nøklene akkurat der, ja. Syn er noen ganger rare greier, man ser hva man vil se.
Filtrering
Jeg har noen ganger kommet over både kunnskaper, og syn, som jeg slett ikke ønsker å ha, og med stor lettelse aldri tar fram. Noen som kjenner seg igjen? I det siste, naturligvis..
Jeg er som andre, en mester til å filtrere og fortrenge, og når jeg ser over min egen, og andres evne til det, er det åpenbart at dette reflekterer at temmelig velsmurt og funksjonelt maskineri. Prinsipper som også kan brukes på annet vis.
Og mennesker filtrerer av nødvendighet hele tiden.
Sosial usynlighet
Usynlighet er også kunsten å bevisst bli oversett. Noen mennesker lider av sosial usynlighet, og sklir ubemerket gjennom byen. Andre kunne like godt hatt en herold som gikk foran og banet vei. Dette har verken med fysisk størrelse, skjønnhet eller penger å gjøre, men er et resultat av den mentale innstillingen til objektet.
Når presten først må rydde kirketrappa for utbyttede menneskevrak, før han kommer seg inn for å prise verdens grenseløse herlighet, gjør han akkurat det samme. Skifter fokus.
Utenfor fokus
Kunsten å oppfattes som usynlig, innenfor disse metodene, går til dels ut på å bevege seg utenfor det mentale fokus, likeså meget som å passere umerkelig i øyets blinde flekk, sammen med en underbevisst mental "kontrakt" både med seg selv, og seerne.
I tillegg til disse rasjonelle aspektene av en mulig metode, kommer de magiske handlingene man måtte foreta for å manipulere de involverte parter subtilt til å gå med på ideen, og til å således "forplikte" seg åndelig til å gå med på det.
Illusjon eller bedrag?
Det springende punkt er at en selv og andre oppfatter en som usynlig, og går med på det. Hvorvidt en virkelig er "usynlig", er helt uinteressant, og har i praksis overhodet intet med saken å gjøre.
Man vet når man blir usynlig, og behøver ikke sjekke i noe speil. Man har rett og slett gitt seg hen, og forsvunnet inn i sin kappe av usynlighet. Det er også en trance, og nok i seg selv.
Men krever endel øvelse, selvdisiplin og fast fokus og tillit til den ideen. Men det tok meg under et år å oppnå hårreisende og iøynefallende resultater. En eller to ganger, men er ikke istand til å gjøre det igjen, uten lengre tids trening.
Sunt vett
Det krever også sunn rasjonell sans. Man kan ikke vente at man etter noen timers øvelse på hybelen skal kunne gå ut i en folkemenge å klare å oppnå og holde fokus på å opprettholde usynlighet. Og om du ikke tror det selv, kan man heller ikke forvente at andre skal tro det.
Om usynlighet skal bruke i det offentlige rom, trenger dessuten man endel øvelse på å ikke la seg avlede av alle forstyrrelsene. Skal man bevege seg i tillegg samtidig...krever det mer igjen, etter min erfaring.
På den annen side kan det jo være noe jeg innbilder meg, så jeg anbefaler at det taes med en klype S.A.L.T. uansett.
Det finnes endel anvendelig litteratur på markedet. Hvis man skreller vekk tåkepraten, mystifiseringene, og sekterismene, og krysspeiler essensen av informasjonene, skulle man kunne danne seg et bilde av hva usynlighet kan være. Med litt prøving og feiling finner man fram til sin egen metode.