Sjaman.com – Forumarkiv

Det kan nok skrives mange bøker om helse-Norge - på både godt og vondt.
Må man som pasient pent ta til takke med de tilbud man får og gjøre det beste ut av dette?
I de fleste tilfellene tror jeg at svaret dessverre må bli ja, fordi i en ansvarspulveriserende verden svekkes ropene gjennom skogen av rigide regler og firkantede rammer og drukner som oftest i en pøl av fortvilelse før de når beslutningstagerne. Og medikamentregimet kan fortsatt regjere på bekostning av dem de skal hjelpe.

Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det... Og er man kreativ kan man ha det litt bedre, både som pasient og som hjelper. Jeg håper og tror at med tiden vil man få et helsevesen som ikke handle blindt ut fra det skrevne A4, et helsevesen som ser helhetlig og som ikke er redd for å skape behandlingsallianser. Et helsevesen som ser at pasienter er "til forveksling lik folk" med ressurser og kunnskap, folk med erfaringer som kan bidra til en bedre verden for seg selv og andre.

Vet du det at i knærne sitter våre traumer/smerte? Venstre kne er fra fortida, og høyre kne er i nåtida. (Dette har jeg bare muntlig fra kinesiologer og healere, pluss en feldenkreisterapeut)

Mvh Stridshjelp

Helsevesen er mye i diskusjon - og det er godt og nødvendig, tenker jeg. Når man opplever at det mangler noen søker man videre, som pasient og som lege/terapeuter.
Og på en eller annen tid kommer spørsmålet hvordan healing egentlig skjer...Då trenger man ikke den slags eller en annen slags piller eller den eller annen slags sjukhus. Der er det mest viktig, hva skjer mellom denne mennesker som møtes, terapeut og pasient, en "jeg" og en "du"...

Alt godt for deg og din mor, cenobit!

--

Så komplisert som dette er det nok ikke! Det viser seg ved at man har smerter i knærne. Det e forskjell på å barbere sæ og å skjære av sæ hauet, så æ vil nok anbefale healing, terapi mm i stedet for amputasjon!

Mvh Stridshjelp

--