Sjaman.com – Forumarkiv

Vet ikke helt hvor dette hører til så jeg plasserer det her.
Jeg kjenner en liten gutt på 10 som sier han ser mørke skygger(ligner mennesker) gå foran han, dette skjer når han er alene, og gjerne når han skal legge seg.
Er det noen av dere som kan ha en formening om hva det kan være? Fantasi eller virkelig? Frykt eller virkelig?
For han er det virkelig og jeg skulle gjerne hjelpe.

Hei gartneren
Denne gutten har evnen til å se, det er veldig vanlig at barn er mer åpen for det som er usynlig for de fleste.
Det må aldri bli betraktet som fantasi, om det gutten ser. For han er det virkelig, han ser virkelig disse skyggene.
Jeg er i midten av tredveårene, og jeg ser også disse skyggene. De fleste jeg ser er skytsengler som alle har. De er skyggeaktige, litt svevende, eterisk i sin form. Noen ganger ser jeg tydelige skikkelser. Det er mange som ser disse skyggene, mange voksne som kanskje ikke har tord å snakke om det før, redd for at andre skal tro de er blitt gal. Jeg har litt problemer med å snakke om det til de fleste, de fleste tar det naturlig og synes det er spennende å høre om at det står en skytsengel på siden av de.
Min sønn på tre år ser også, han kan gjerne si at nå er det en mann oppe i taket. Videre er det en dame på stuen sier han.
Etter en stund kan han si, nå blir mannen snart borte, og nå er han borte.
Han sier også at bestefar er her (som er død) for å holde han i hånden. Han passer på oss. Bestefaren døde da han var ett år, og vi har nesten ikke snakket om han, fordi min samboer ennå sørger og ikke helt klarer å snakke om han. Vi ble forfjamset da vår sønn plutselig snakket om at bestefaren var her for å passe på.
Få gjerne gutten til å snakke om disse skyggene og hva han opplever. Jeg blir litt usikker når han sier de er mørke, hvor mørk er de skyggene?
Noen skytsengler har farger i sin aura, noen er rød i sin aura, andre blå,  gul, det varierer. stort sett er de lysende hvite.

Hei kolibri.

Takk for svar.
Ja han sier de er mørke og han liker de ikke, men de gjør han ingenting.
De bare farer opp og ned trappa og han sier han ikke får sett ordentlig på de.
Jeg spurte om det kunne være pga en film han har sett eller noe, men han sier han har sett de fra han var 3 år,det er han veldig bestemt på.
Så jeg tror absolutt på han, prøver bare å finne ut hva det kan være. Jeg ser ikke slikt selv så fint å høre fra dere som vet mer.

Joda det er nok som kolibri skriver, gutten har evne til å se, og barn er mere åpene for det enn vi voksene. De har et mer åpent sinn til det meste.
Det er nok en hjelper/beskytter som følger han. Det viktigste er å ikke skremme gutten eller nekte for at det er noe der. La han få et naturlig forhold til det og at han ikke føler det er skremmende, selv om han kan føle det som litt skremmende.
Prat med gutten om det og vis han at du aksepterer og respekterer hans forklaring/det han ser.

Jeg ser også disse mørke/gråe skyggene innimellom... de er liksom litt bakom meg, ser dem i øyekroken. Som om et menneske som følger meg... Men klarer likevel ikke helt å få helt tak på hva det er...

Kan være skremmende når man er liten, men de gjør en ikke noe.

Har du hørt om Marion Damper Jeans? Hvis du liker lese kan du lese bøkene hennes, kanskje du får vite litt mere om det som gutten opplever...
Boka heter "mitt liv med åndene" og er kjempe fasinerende!

.

Ja jeg har lest bøkene hennes og mer om emnet også, så jeg vet jo endel, bare at jeg ikke ser de selv.
Takk for alle råd, jeg snakker stadig med han og vi prøver å finne ut hva det kan være. Han stoler på meg og forteller alt, så vi skal nok komme til en 'løsning' på hvordan han kan håndtere det. Han spurte meg om det kunne være ånder og siden han sier det av seg selv så vet han kanskje hva det er selv, bare at han vil ha bekreftelse fra noen andre?

Hej gartneren 

Nu er det mange børn der fortæller os, når der er noget "fra den anden verden" i dette tilfælde, - mørke skygger. For drengen er det virkeligt, og hvis man selv har prøvet at "se / føle / høre" uforklarelige ting, kommer den TVIVL op, om det nu kan passe det man har oplevet, MEN INDERST INDE VED VI GODT AT DET ER SKET.... Børn er utrolig følsomme over for "åndeverden" mere end vi voksne, hvor mange af os fik at vide at sikken fantasi man havde eller man må ikke lyve :-X.  Hvilket gjorde at man ikke mere sagde noget om de oplevelser man fik, men derimod blev ret frusterede over den mangel på at blive troet på.  Men tro mig, - ham ser dem... Børn finder ikke på de ting for sjov. STØT ham, ved at spørge ind til "skyggen", lad ham mærke det er en normal ting at man kan se sådan ting, når man er spirituel disponibel. Spørg ham om han er bange eller glad for skyggen? Om det er ven eller fjende? Men få drengen til at føle at han bliver hørt og troet på....  Så han ikke behøvet at vokse op frustreret.... 

STØT ham, ved at spørge ind til "skyggen", lad ham mærke det er en normal ting at man kan se sådan ting, når man er spirituel disponibel. Spørg ham om han er bange eller glad for skyggen? Om det er ven eller fjende? Men få drengen til at føle at han bliver hørt og troet på....  wub Så han ikke behøvet at vokse op frustreret....  eusa_pray

Er sant som du sier Shamanen. Er viktig at gutten føler seg trodd, og ikke vokser opp frustrert, at han kanskje føler seg unormal og kjanskje blir redd for skyggene.

Da jeg vokste opp og hadde en del opplevelser, ble jeg redd og fortalte det til de voksene. Reaksjonene jeg fikk var at jeg bare innbilte meg ting, at det ikke var noe der. De voksene ville som regel ikke snakke om det, men jeg visste hva jeg opplevde og jeg kunne se på reaksjonene til de voksene at de visste noe, men ville ikke fortelle eller forklare. Resultatet ble at jeg ble rett og slett redd, siden ingen gav meg en forklaring.
Grunnen til at de voksene ikke ville forklare var nok at de følte en viss frykt selv og ville ikke gjøre meg redd. Men det motsatte skjedde, jeg ble redd og skjønnte ikke hva dette var.

La gutten blir fortrolig med skyggene og ikke frykter dem. Gi han en forklaring så god det lar seg gjøre. Det gjør nok at han ikke blir frustrert og redd.