En elev spurte meg:
- Kan en bruke piggeple om en vil se i mørker?
Jeg svarte:
- Kansje, men jeg vil ikke anbefalle det. Piggeple er giftig selv i meget liten dosis og jeg bruker ikke slike giftige urter. Du kann spise gulerot og blåbær de gir god mørkersyn.
- Men det tar jo så lang tid, jeg vil se nå!
- Det er svært vanskelig å greie med giftige urter, hadde jeg hatt en lærer som hadde vist kunne vi ha prøvd, men jeg har ikke hatt det så da må vi gå den lange veien.
De små skrittens vei.
Det som er bra med den veien er at resultatet vil bli bestandig. Du vil ha god mørkersyn hver dag.
Jeg lurer på
Er dette gyldig på flere ting? Kann det være gyldig da en vil se i livets mørker? Da en vil finne sin vei?
Vi kann vende oss til lærere og opplyste for å få veileding. Dette gir oss både glede og kann gjøre at vi tar store skritt fremover.
Jeg tror at vi og trenger de små skritten de gir bestandighet.
Jeg har to veier for mine små skritt.
Det er med dem som med gulerot og blåbær, en må ha en dosis hver dag.
Jeg begynner hver dag med å sitte å se rakt foran meg, "meditation med åpne øyne". Da roer seg tankene, iblant (sjelden) er de helt vekk. Jeg får inspirasjon, skriver dette nå på morgen. Dette er for meg en bra vei å begynne dagen på.
Prøv å gi deg en stund å bare sitte å glo.
Det andre jeg gjør er å gå. Jeg går i naturen, er jeg i byen så leter jeg opp litt natur. Å gå er godt for kroppen og for sjelen. Iblant er jeg oppmerksom på naturen, fugler og annet. Iblant er jeg oppmerksom på det som er innom meg.
For meg har denne veien vært legende,beroligende og gitt meg innsikt, jeg kann se litt i mørker.
Gunilla


