Sjaman.com – Forumarkiv

Makter som ikke kjenner sitt opphav (har intet speilbilde)

Hat, misunnelse, sjalusi, bitterhet, maktutøvelse, griskhet, grådighet o.s.v. er alle tilstander som ikke har sitt motstykke eller speilbilde. Hva er det motsatte av hat? Ordet har jeg ikke funnet ennå. Kanskje fordi det ikke eksisterer. Dette med begrunnelse at de alle utgår fra skyld og skam. Disse tilstander kan ikke oppløses hvis ikke skyld og skam oppløses.

Alt er skapt med utgangspunkt i det ene, enheten. Verden er splittet i to, eller fortalt på en annen måte, dualistisk. Alt har sin komplementære side, sin motsatte side. Slik som snill – slem, sorg – glede, fin – stygg, god – ond, himmel – helvete, ånd - materie. Hvis ikke utgår det ikke fra det ene. Og det som ikke utgår fra det ene eksisterer ikke. For å komme tilbake til det ene, enheten, må dualitetene forenes. Skapelse muliggjøres under foreningen av de to til ett, som mann og kvinne under en kjærlighetsakt. Når en tilstand ikke har sitt motstykke har den ikke noe å forene seg med. Den må fortæres, tilintetgjøres, oppløses.

Når en tilstand ikke har sitt motstykke er den ufullkommen. Skyld og skam er bilder på det ufullkomne. Når jeg vet at alt er fullkomment vil det si at skyld og skam er ikke eksistens.

Hvorfor holde liv i det ufullkomne? Uvitenheten forsøker å opprettholde seg selv. Fordi den ikke kjenner sitt opphav må den speile seg i sitt eget bilde. Har ikke noe speilbilde. Og vil skape seg selv. Lager kopier av seg selv. Hat og bitterhet har ingen å forene seg med. De forener seg med seg selv. Dette gjør at ved å skape seg selv, holder de liv i seg selv. Hat skaper hat. Det kjenner ikke til noe annet. Til forskjell fra snill, som må kjenne til slem for å eksistere.

Når disse tilstander har sitt opphav i skyld og skam kan de bare oppløses ved å oppløse skyld. Skyld har heller ingen motsatt side, ingen tilstand som beskriver det motsatte. Men det er et ord som heter skyldfri. Det beskriver en tilstand fri for skyld.

Hvem er skyldfri?
Hvem er skamløs?

Tenk deg selv som et lite spedbarn. Nettopp kommet til verden. Ren, skamløs uskyld. Ingen vil si at du da er bærer av skyld. Alle er født uten skyld. Hvor har du da fått din skyld i fra? Når begynte du å ta på deg skyld? Når begynte du å gi fra deg skyld? Hvorfor oppbevarer du skyld?

Det er ikke ønskelig for noen å oppbevare skyld, derfor vil vi gjerne gi bort den skyld vi selv er bærere av. For å fri oss fra skyld.

Alle er vi opptatt av å skape ut fra det som eksisterer. Det er vår oppgave. Når vi er bærere av skyld og samtidig skapende skapninger vil det si at det som vi skaper vil være fylt med skyld. For skyld kan ikke skape noe annet enn skyld. Samtidig vil vi skape noe som ikke eksisterer. Forvirret??
Hvorfor skaper vi skyld? Vår uvitenhet, vil til en hver tid gjøre sitt for å opprettholde seg selv. Når vår viten blir større og større, finner uvitenheten stadig nye arenaer å utpille seg på. Ved å erkjenne uvitenheten vil den fylles av viten. Og da vil skyld fortæres.

Glede, lykke, harmoni og kjærlighet er å skape noe nytt, ut av det som eksisterer. For alt som eksisterer er kjærlighet.

Jesus sa så treffende: Jeg er ingen skylddelingsmann.


Inspirert av speilnevronene 

Hva er det motsatte av hat? Ordet har jeg ikke funnet ennå.

Det er jo Kjærlighet!

Når man hater noe eller noen, gjør man det man kan for å skade, eller skygge unna,eller benekte det/den man hater.

Når man elsker noe eller noen, tar man vare på det/de, er der for dem og er stolte over å kjenne, være en del av det/de!

Hat, misunnelse, sjalusi, bitterhet, maktutøvelse, griskhet, grådighet o.s.v. er alle tilstander som ikke har sitt motstykke eller speilbilde.

Hva om de nettopp har det? De ser andre klare å elske, dele, være trofast, er seg selv, gavemilde, omsorgsfulle?
Men de greier ikke å speile dette inn i seg selv? De forstår ikke seg selv nok til å få det til? Er det derfor mennesker som er bittre og fulle av hat, lar det spesielt gå utover mennesker som er omsorgsfulle, og kjærlige? Som hevn for det de ikke greier selv?

Når en tilstand ikke har sitt motstykke har den ikke noe å forene seg med. Den må fortæres, tilintetgjøres, oppløses.

Alle er bærere av ying og yang. Vi har alle gode og onde sider i oss. Men det er oss selv som bestemmer, hvilker part som skal få råde i livet vårt. Å det er oss selv som velger om vi vil finne balansen melom yin og yang, å forene disse to, til det symbolet ying og yang nettopp er!


Noen tanker fra meg.....

"Silva":

Hva er det motsatte av hat? Ordet har jeg ikke funnet ennå.

Det er jo Kjærlighet!

Jeg opplever ikke kjærlligheten som dualistisk. Kjærligheten er enheten, foreningen. Kan gjerne si skapelsen/skaperen/Gud. Altså opphavet, og vil da ikke være det motsatte av hat.

Hmmm, ikke enig. 

Greit at kjærligheten er en enhet. Men Kjærligheten kommer fra, la oss si....*Den store lyskilden*

Det er gitt oss alle evnen til å kunne elske. Vi er i ett med alt og alle, selv med de som hater avler vold og utfører onde handlinger.

Det er gitt oss kjærlighet, så vi kan bringe den ut til alt og alle.

Vi kan ikke dempe lyset uten å sette på skygge.
Vi kan ikke dempe hat, uten kjærlighet.
Vi ka ikke dempe sorg, uten glede.
Vi kan ikke dempe uvitenhet, uten viten.

Osv osv osv.

Vi kan ikke ta det for gitt, at kjærligheten er en enhet. Noe som er en selvfølge, fordi den kommer fra *Det høye*

Man må kjempe for kjærligheten. For det gode. For viten og kunnskap. For lykken. Om man ikke kjemper, kommer man i gråsonen, der lyset er blitt erstattet med bare skygger!

Kjærligheten er en gave! Og den KAN brukes!

Det motsatte av kjærlighet.... har også blitt definert som likegjyldighet...  :icon_rolleyes:

Det meste har jo sine motsetninger. 

Finnes det i hele tatt noe.....som ikke har en speilvendt side? En motsetning? 

Likegyldighet....forbinder jeg med å ha mistet livsmotet. Man driter i alt. Seg selv og andre rundt seg.

Likegyldighet i et forhold, er vel da kjærligheten har gått over i en vane? Man tar hverandre for gitt? Man holder ikke den andre kjær lengre. Mistet gnisten.