Sjaman.com – Forumarkiv

Vi lever livet for oss selv, vi lever ikke livet for noen andre - det hadde vært umulig.

Fysisk talt, nei....det er umulig! Praksis talt, så er det mulig!

Mange der ute, lever ikke for seg selv, de praktisk talt lever og ånder for andre, uten tanke på seg selv.
Det er jo forsåvidt en bra egenskap, bortsett fra at de dag for dag mister seg selv litt etter litt!

Kjenner noen som gjør dette. Hele livet dreier seg om et spesielt menneske. Da mener jeg ALT!
De mennskene som tillater å ha et annet menneske til å styre for seg, i en voksen alder,
er totalt handlingslammet. Enten fordi det mennesket som lever og ånder for dem, rett og slett er
dominant, å forbeholder seg retten til å bestemme, ta valget for andre.

De menneskene som lar andre helt og holdent styre sitt eget liv, kan av forskjellige årsaker tillate dette,
fordi de er i en fase som kanskje handler om meget dårlig selvtillit. Det kan være rett og slett av dårlig samvittighet, fordi den som styrer kan vise sider som sinne, depresjon, angst over ikke å få hjelpe til. Noen av de kan til og med true med selvmord, fordi de føler ingen setter pris på det de gjør.

Å ta styringen over sitt eget liv, er ingen enkel oppgave. Det har jeg egen erfaring med. Det innebærer at man sårer et menneske på absolutt høyeste plan. Siden dette mennesket har sett det som sin livsoppgave å beskytte deg fra ett og alt. Å sette foten ned, si *jeg vil ikke ha mer hjelp, fordi jeg klarer å ta egne valg, leve mitt eget lliv, å ha egne meninger* krever enormt med mot. For i verste tilfelle kan man oppleve å se *sin menneskelige hjelper* gå dukken. I mitt tilfelle innlagt. I dag er vi gode venner å har lagt dette bak oss. Etter myyyye og lang prosess innen sorg og adskillelse.

Det kan være så enkelt å si, som jeg sa i mitt eget innlegg, dette med å være herre/madam i sitt eget liv.

Grunnen til at jeg sa det slik, er fordi det er MULIG å gjøre det. På den enkle måten ved å sette foten ned. Men det er tankeprossessen foran og etter denne foten, som er lang og vanskelig. Alle kan sette foten *truende* ned. Men det er den faktiske handlingen å la foten gå videre som krever mot og styrke. Å den krever gjerne at man har støtte-apparat rundt seg, i noen tilfeller. Jeg hadde ikke det, å brukte laaang tid. Lengre enn om jeg hadde hatt støtte rundt meg.

Dette er noe som opptar meg, fordi jeg vet hvor ille dette kan være! Derfor dette innlegget!

Ville ikke legge dette under *Livet* til Steelwing hvor jeg fant setningen øverst, da dette innlegget sporer litt av og ikke handler om hans innlegg!

Sterkt og flott skrevet Silva
og som du sier så er tankeprosessen lang og vanskelig, men også nødvendig
for det er ingen enkel sti å vandre.

"At tänka bär inget vatten" sa Ronja i Ronja Røverdatter av Astrid Lindgren.

Tankene er viktige, men det er handlingen og de valg man gjør som er avgjørende,
og disse valgene får alltid konsekvenser.

Jeg har inntrykk av at du har tatt mange steg og mange valg i det seinere Silva
all ære til deg for det.

Takk Wolf! 

Jeg har inntrykk av at du har tatt mange steg og mange valg i det seinere Silva
all ære til deg for det.

Ja, det har jeg, å er glad for at jeg fant mot og styrke til å gjøre dette!
Derfor vet jeg også hvor tøft slike ting er!

Ja! Flott Silva    og takk for teksten. For jeg ser den også som en beskjed, fordi den passer så godt til en avgjørelse jeg tar idag.

"Kristin":

Ja! Flott Silva    og takk for teksten. For jeg ser den også som en beskjed, fordi den passer så godt til en avgjørelse jeg tar idag.

Så flott..... Og lykke til....

...jeg skjønner hva du mener, Silva - og veldig bra skrevet.

Jeg har har i mange år, vært den som har trodd at jeg kunne leve en annen persons liv.
At jeg ville redde denne personen, bare jeg elsket nok . Sannheten er at jeg gjorde ting verre for den personen.
Personen ble veldig uselvstendig og kunne til slutt ikke at egne avgjørelser, ble helt avhengig av meg.
Hvem var det jeg trodde jeg hjalp da?!

jeg levde meg sånn inn i en annen persons liv, at jeg glemte mitt eget...( very convinient..hehe )

Og har lært min lekse ganske så grundig , og det er mye riktig i det du sier;  -at det er lett og si...
men ikke så lett og gjøre det.

Ingen kan leve livet for noen andre.
Vi må hver og en leve for oss selv ( ta egne avgjørelser / valg )
Jeg har to små jenter , som jeg lever for ...Har ikke jeg det bra, så har ikke de det bra heller.Jeg hadde gjort hva som helst for de, før jeg tenker på mine egne behov ...men det er ikke det jeg mener med å leve for noen.Det med å ta valg, f.eks...utfordringen med å elske noen så høyt , er jo at man ikke vil at de skal ha det vondt. Men faktisk hjelper jeg de mer, med å la de leve sitt liv. Jeg kommer ikke til å være der bestandig, de må finne sin egen visdom.

jeg mener ikke at man ikke skal spre kjærlighet eller bry seg om andre mennesker!!
Jeg mener , hvis alle passer på å lære å elske seg selv først...kanskje det hadde vært lettere og spre kjærlighet til andre.Og man kan gå foran med et godt eksempel.
Jeg mener det er feil å gi andre den oppgaven å gjøre meg lykkelig f.eks...det er en stor oppgave. Det må være min egen jobb, å finne lykken for meg.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive dette, jeg hadde så mye på hjertet... puh...

Det er jo egentlig mulig å leve for noen andre , ja...men skal vi egentlig det?
Hvem er det godt for , i lengden ?

takk igjen , Silva for innlegget

Mange fine tanker og utspill her.
Det er viktig å oppdra barna sine til å ha egne meninger
og få lov å utvikle seg i sin egen retning.
Desverre er det noen som gjør sine barn til kopier av seg selv
og det tror jeg hemmer den utviklingen de er satt hit til
verden for å gjennomgå. Men selvfølgelig...alt er jo
relativt...også i denne sammenheng. Så for noen er selvfølgelig
dette den rette veien.
Og så heter det jo at det du velger, er rett for deg og ikke
noe av det du bestemmer deg for er tilfeldig.

Kan være litt komplisert det her...!

"Silva":

Vi lever livet for oss selv, vi lever ikke livet for noen andre - det hadde vært umulig.

Mange der ute, lever ikke for seg selv, de praktisk talt lever og ånder for andre, uten tanke på seg selv.
Det er jo forsåvidt en bra egenskap, bortsett fra at de dag for dag mister seg selv litt etter litt!

Kjenner noen som gjør dette. Hele livet dreier seg om et spesielt menneske. Da mener jeg ALT!
De mennskene som tillater å ha et annet menneske til å styre for seg, i en voksen alder,
er totalt handlingslammet. Enten fordi det mennesket som lever og ånder for dem, rett og slett er
dominant, å forbeholder seg retten til å bestemme, ta valget for andre.

Ja, det er stor forskjell på omsorg og kontroll. Synes ikke at man bør glemme at de personene som tar styringen over andre sitt liv, faktisk veldig ofte ikke mestrer sitt eget liv. Derfor prøver de så godt de kan å fikse andre sitt. Er de her speilene igjen Man projiserer sine egne greier over på andre og prøver å fylle opp det man mangler i seg selv med noe utenifra. Man glemmer at det er en "inside" job som trengs å gjøres. Det er jo ganske skummelt med forandring og begynne å se på seg selv. Derfor er det enklere å peke utover.

"Malaika":



Jeg mener , hvis alle passer på å lære å elske seg selv først...kanskje det hadde vært lettere og spre kjærlighet til andre.Og man kan gå foran med et godt eksempel.
Jeg mener det er feil å gi andre den oppgaven å gjøre meg lykkelig f.eks...det er en stor oppgave. Det må være min egen jobb, å finne lykken for meg.

takk igjen , Silva for innlegget

Ja, her kommer du inn på noe jeg er veldig opptatt av. Du beskriver det veldig bra.
Det er veldig viktig å ikke forvente seg at lykken kommer gjennom en annen person. Her vil jeg komme inn på det med å lengte desperat etter en make, som mange gjør.
Det er slik at mange sitter og er ulykkelige fordi de ikke har en partner. Jada, det er vel forsåvidt naturlig.
Men la det ikke gå på bekostning av alt annet. Noen ser ut til å være så deprimerte på grunn av dette, at de ikke klarer å verdsette det gode de tross alt har i livet sitt.
Lykken skaper man selv.
Forøvrig et bra innlegg av Silva.

Takk Føniks...

*Man er sin egen lykkes smed!*

"Mange tror at når de har oppnådd det og det, fått den jobben, fått den partneren, det huset osv.
DA skal de bli lykkelig. Men det er omvendt. Bli lykkelig først, så kommer alt det andre til å ordne seg."

(Fritt sitert fra et visdomsord) Da jeg leste dette engang, gikk det et lys opp for meg.

Eg trivst i mitt eige selskap,men det er ingen mann i pipa av den grunn,no.
Det ender vel med at eg må ut og skyte ein og dra inn i hola mi....

Kanskje det er meiningen at du skal leve single resten av livet?,sa far min.
Eg vart veldig forbanna då han sa det,men det er jo ingen garanti for at eg som er såpass interessant,finn nokon som matcher meg? Eg ser det heller slik...

Eg vil faktisk seie til alle jenter her,at det viktigste er å vere økonomisk uavhengig.
Ikkje at eg er så rik,eller så veldig lykkeleg,nei.
Men er du økonomisk uavhengig,er du i allfall meir FRI.
For meg er frihet viktig.

Silva; Bra skrivet!

"Malaika":

Jeg mener , hvis alle passer på å lære å elske seg selv først...kanskje det hadde vært lettere og spre kjærlighet til andre.Og man kan gå foran med et godt eksempel.

Ja. Helt enig... Jeg elskede nesten alle... og jeg mener nesten alle... men ikke meg selv.
Ja så blev jeg utbrandt, også...
Jeg har en historie, av att hjelpe min familie, allaredan som litet barn.Alt jeg gjorde, var bra för andre og jeg tenkte ikke om det var bra för meg. Jeg forstod ikke noe annet. När jeg har lärt at elske med selv, så kan jeg elske andre enda mer... men jeg kommer allti först, för uten meg, kan jeg ikke gjöre noe godt - for uten meg, hvordan og vem er jeg?

Og... ner jeg viser att jeg er värd, at elskes, blir jeg bedre bemött.

Jeg funderte ,tidligere, mye på de där, om att du får vad du ger ut... og jeg kunde ikkke forstå.
Jeg som gav og gav... vhorfor fikk jeg inge tillbake?
Jeg såg ikke att det jeg gav ut, var att jeg skulle ikke bli elsket - for jeg elskede ikke meg selv...
Tankekullerbytta! (kollbøtte?)

De mennskene som tillater å ha et annet menneske til å styre for seg, i en voksen alder

Ja... det finns mange av dem... jeg kjenner en, to eller tre... både kvinner og menn.

Du har också dem som TROR att de blir styrte... men det er deres egen fantasi, for det vill ikke ta ansvar.
"Jeg fikk ikke, for mannen sa ifra" men mannen han sa bare vad han anså...