Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg jobber med psyk.utvl.hemmete som trenger enormt mye hjelp til alt mulig rart og som er på forskjellige stadier. Ei har en cd- og dvd-samling som er som et barn(mye Disney-tegnefilmer,Emil,Pippi, barnevise-cder,albert åberg osv osv). Ei som har latter(hehe....tror dere hun liker meg??? Hun ler jo konstant i perioder uansett hva jeg gjør nesten.....liker å tulle mye med henne) som hovedkommunikasjon - er i rullestol. Er i sånn muligens tenårings-fnisestadiet - fordi hun liker spesielt når det er menn rundt henne.....Og ei som oppfører seg som et barn rundt 1 årsalderen - veldig nysgjerrig - liker å ta på ting og har ikke språk. Men er som et veldig veldig lite barn i sitt sinn.

Jeg hadde en heftig diskusjon på personalmøte - hadde en jævlig trang til å si hva jeg mener om ting og tang i dag - snodige greier - jeg som pleier å være veldig tilbaketrukket - men hadde en utrolig trang.
Hun som har en solid samlig av cd og dvder - som også kan snakke litt - når en sier et ord så fanger hun opp hva hun har hørt via dvd eller av andre som har lest for henne eller sagt noe. Papegøye-språk på en måte. Hun sliter med å gå ned i vekt - er rund og god og de fleste på jobben ønsker at hun skal ha klær som ser fine ut og de tenker bare på det - selv om det er jævlig trange bukser f.eks.....min holdning til dette er at jeg ikke reagerer på om hun hadde fått arbeidsbukser som klær - de som reagerer på jobben mener det er for stygt og at hun må se fin ut. Og at de er redd for at samfunnet vil se mer ned på henne om hun bruker det enn "vanlig" klær. Det er noe jeg reagerer på fordi det er jo bedre med en mentalitet om å ha romslig klær til mennesker som er bevegelseshemmete fra før og ha de jævlig trange buksene er ikke noe særlig for henne å gå i. Og mitt forslag om arbeidsbukser har vært fullstendig nedstemt.

Det en sender ut til universet ang holdning til disse psyk.utvl.hemmete er at en ikke helt aksepterer at de er på det nivået de er....om at det er viktigere å se finere ut på bekostning av romslige klær eller at de ikke burde ta med ballonger og leker fra MacDonalds......

Et annet punkt er at noen reagerer på at psyk.utvl.hemmete kommer ut fra MacDonalds med ballonger......hvorfor gjør de det egentlig?Er det så vanskelig for dem å komme ned på deres "nivå"? Det er en vanlig mentalitet ang psyk.utvl.hemmete:"Jeg er redd for at sånn og sånn og at sånn og sånn vil bli mottatt i samfunnet...redd for hva andre-mener og sier mentaliteten".....det reagerer jeg også på. Jeg reagerer overhodet ikke på om de får med seg ballonger hjem.....i mitt sinn så kan jeg komme ned på deres nivå og for meg ville det være naturlig å se en i rullestol eller gående som er psyk.utvl.hemmete som har med ballonger eller leker fra MacDonalds.....hvorfor skal man vise samfunnet at de er så mer "voksne" enn de egentlig er?Hvorfor kan de ikke være på det stadiet/nivået ang bevissthet som de er her og nå?Det er mye sånn ta alle under en-kam mentalitet - generaliseringer og redd for stigmatisering. Og så er det jo egentlig det de gjør...å stigmatisere....

Det ble en heftig diskusjon om dette. Og jeg sa klart ifra hva jeg mente. 

Hvordan ser du/dere på psyk.utvl.hemmete?Hva kan vi lære av dem? Er samfunnet altfor opptatt av å se på dem som mye mer voksne enn de "er"?

Det er tydelig at noen ikke kan akseptere hvilke nivå de er på.....Og at en ønsker å få dem til å se ut mer voksne de egentlig er......Jeg har ikke noe problemer med å komme ned på deres nivå......ikke med barn heller. Men der også var det mye rart ang hva voksne ansatte eller foreldre sendte ut ang signaler til barna sine.........Samfunnet speiler hva som skjer i institusjoner,barnehager,skoler mm...dessverre..A4-mentaliteten - generaliseringer osv osv....

Det finns desverre voksne som ikke er i kontakt med sitt eget barnesinn. Dermed klarer de ikke å gå ned til det nivået psykisk utviklingshemmede er. Disse damene, regner jeg med at det er, stiller seg selv som et forbilde, spesielt om det er jenter/damer som er P.U.H. De setter disse P.U.H menneskene i sitt speilbilde, i stede for å sette seg inn i hvordan det er å være P.U.H.

Derfor tenker de mer på klær, stil, det å se pen ut til mange anledninger. Fordi de selv ikke føler seg vel, uten å se velstelt ut. Jeg kan til en viss grad være enig i at P.U.H ikke trenger å se ut som noen bomser. Men det finns mange fine, behagelige klær, som ikke er tettsittende for en som fra før, har vanskeligheter med å bevege seg.

Jeg har jo jobbet i klesbutikk noen år, og i en av butikkene jeg jobbet, hadde vi mange av disse pleierne som faste kunder. Jeg ble dårlig enkelte ganger, for de kom ofte, drassende med på de P.U.H, når de hadde vakt. Å kunne gå timesvis å prøve klær. Mens de stakkrane satt og kjedet seg. Noen ganger kom de for å kjøpe klær til disse P.U.H. Å det var mange rare kapittler. Men heldigvis var det noen av dem som lot de velge selv, det som var mest behagelig.

Jeg ser ikke på det som noe rart, at P.U.H kommer med ballonger eller leker etter å ha vært på mækkærn. Det som er rart er at utdanna eller i det hele tatt folk som jobber i slike instutisjoner, kan vente seg noe annet. Det som er, man må se an den P.U.H, hvilket nivå h*n er på. Er de helt på barnestadiet, så la de få være det. Mot at det kanskje jobbes på andre plan, om det er mulig, å bedre evnene deres. La de få holde på med det de er gla i, det som gleder dem.

Ingenting er som en trillende latter fra disse menneskene. Dette åpne sinnet, den nysgjerrigheten og den lekne ånden. Akkurat slik som barn. Å det er gjennom glede, omsorg og vennskap, tillit, at de kanskje evner å lære mer etterhvert. Om det er en som er noen nivåer høyere, som kanskje faktisk interesserer seg for klær eller what ever, så er det viktig å følge opp det å.

Her i byen har vi en del av disse hærlige mennenskene. Vi har ei skikkelig jåle, som alltid kom fresende bort til oss som jobbet, å hyyyla begeistret, *øyy dere øyy dere, se på den hær æææ*...Å så holdt hun opp en kjole eller topp. *Hadde ikke jeg kledd den sexy elle, hæææ*

Mange fine har vi her i byen. Å de kan lære oss å sette pris på de enkle ting i hverdagen. De kan lære oss å le av små ting, lære oss å være barn igjen, leke, være nysgjerrige, å ikke minst...mange av disse menneskene er fulle av kjærlighet. Det formelig oser av dem.

Så.....nevn kanskje ikke arbeidsbukser, men vide gode busker i bommull, viskose. Klær som ikke strammer, men som også er litt fine å se på...

Vel, tanker fra meg...

Så.....nevn kanskje ikke arbeidsbukser, men vide gode busker i bommull, viskose. Klær som ikke strammer, men som også er litt fine å se på...

Har du nettsider eller butikker hvor det går an å kjøpe det du sier her?Fordi noen på jobben mener at de har prøvd å finne det meste ang vide klær som er litt fine å se på.....

Hvordan ser du/dere på psyk.utvl.hemmete?Hva kan vi lære av dem? Er samfunnet altfor opptatt av å se på dem som mye mer voksne enn de "er"?

Det er tydelig at noen ikke kan akseptere hvilke nivå de er på.....Og at en ønsker å få dem til å se ut mer voksne de egentlig er......Jeg har ikke noe problemer med å komme ned på deres nivå......ikke med barn heller. Men der også var det mye rart ang hva voksne ansatte eller foreldre sendte ut ang signaler til barna sine.........Samfunnet speiler hva som skjer i institusjoner,barnehager,skoler mm...dessverre..A4-mentaliteten - generaliseringer osv osv....

huff ja. samfunnet. det er noe herk. og dette med buksene kan jeg forstå at du brakte på banen. Arbeidsbukser hadde sikkert vært mer behagelig. Her er det bare å meditere som pokker på medfølelse, for de som ikke har den innsikten som du har. Jeg synes man burde ha mer respekt for de psyk. utv. h. for hvis noen har problemer med å jekke seg ned til deres nivå; de har lavere intelligens kanskje, men mange av dem kompenserer med en mye høyere grad av sosial intelligens enn de fleste norske voksne har, ja så tror jeg det er fordi de forakter det barnslige i seg selv. Og da er de fortapte. Stakkars dem.

Silva:

Å de kan lære oss å sette pris på de enkle ting i hverdagen. De kan lære oss å le av små ting, lære oss å være barn igjen, leke, være nysgjerrige, å ikke minst...

mange av disse menneskene er fulle av kjærlighet. Det formelig oser av dem

.

Oh,yeah. Ingen tvil. Flere ting som de kan lære oss ja...

Heisann David!

legger ut noen linker på gode bukser. vet jeg jo ikke str på disse jentene/damene. Regner med at det er hokjønn vi snakker om her..

Her er det noen par vide linbukser, bommulbukser & kosebukser osv, som er veldig behaglig å ha på seg, med snøring i livet og nede i beina. De ser vertfall vide ut. Vanskelig på bilde!
De to første måtte jeg legge inn bilde på, da buksene ikke kom frem

http://shop.hm.com/shop/do?action=views ... AM_BYX_BYX
http://shop.hm.com/media/products/500/D ... 4_0208.jpg[/img]

http://shop.hm.com/shop/do?action=views ... AM_ROC_BYX
http://shop.hm.com/media/products/500/D ... 2_0822.jpg[/img]

http://www.ellos.no/DetailPages/DetailP ... hBackLink=

http://www.ellos.no/DetailPages/DetailP ... hBackLink=

http://www.ellos.no/DetailPages/DetailP ... BackLink=#

http://www.ellos.no/DetailPages/DetailP ... hBackLink=

Vel, dette var noen. Du kan hilse damene på jobben å si at dette er siste vårnytt 2007. Hyyypermoderne... Det kommer masse sporty bukser, som sitter behagelig!

H&M har masse fint og bra str....
Ellos har tatt seg kraftig opp, å har masse fint nå. Åsså bra på str.

hey jeg likte tittelen og föler jeg vil komme tilbake til den.

for jeg jobber også på et kollektiv for psykisk utviklingshemmede, nå har jeg permisjon og savner dem jeg jobber med så mye at det begynner å bli slitsomt. For de er verdens fineste mennesker.

Jeg har tenkt mye på hva som gjör at de er fast i de mönstrene de er i, og jeg skal ikke presentere noe svar, men fra min efraring og oppsamlede kunnskap så har jeg fått mine "rettningslinjer", ting jeg tror på til noe annet virker mer troverdig.

Jeg tror at et menneske består av mange mange deler. Tidligere inkarnasjoner som kanskje ikke greier å smelte med helheten og som trenger å väre seg selv i fremtidlige inkarnasjoner. Jeg tror at alle mennesker har deler som er hva jeg liker å kalle abstrakte. De trenger ikke ha et naturlig språk, og kanskje en helt annen funksjonsnivå. Det kanskje kommer av at de var en blomst eller inbygger på en rar planet i forrige inkarnasjon, eller noe helt annet. he he. Men hovedsaken er at de bekrefter sin eksistens. Hvor mange er det ikke som har en indre autist?!

Jeg tror at psykisk utviklingshemmede mennesker av sjelelige og åndelige årsaker trenger å leve ut denne delen fullt ut. Helt på egen hånd. Og det er vår oppgave som mennesker rundt dem å forbedre vår karma gjennom å gi disse menneskene omsorg og uforpliktende kärleik. Og å få penger til mat på bordet (jippi! jeg har verden beste jobb!)

Det er mine tanker rundt dette. Der jeg jobber har vi et slask og kunstnervelde som har noen bra sider, en er at vi kler dem i de klärne vi liker best. Dvs vi kjöper inn kule (ofte relativt dyre) moteklär til de, så at klärne ikke skal skille de ut. Dette syns jeg er kjempefint, for de skiller seg ut nok fra för.

Jeg forsto ikke helt hva du mente med avsnittet om MacDonalds, kanskje for at de folka jeg jobber med er så skrudde at det bare er en som klarer å gjöre sånne ting, og på jobben vår har vi en ganske pönka atitude at om noen önsker å synge små monotone sanger hele tiden så skal de faenimeg få lov til å gjöre det.

Jeg stötter deg helt i at slankehysteriske mennesker ikke kan få ut sine frustrasjoner over noen som ikke har kontroll. Nå har kanskje dere fulgt kapittel 4A om tvang og makt så langt at dere ikke gir noen spise restriksjoner, men det er fullt mulig å söke om fritak om dette grunnet at det går ut over vedkommedes helse. På neste allmöte kan du nevne det med 4A fritak så kanskje du får noen hevede öyebryn ;-j

Jeg misunner
disse menneskene fordi

de lever spontant
i takt med sine følelser
de har en spesiell evne til å være
ikke dømmende
kjærlige
åpne
varme
ærlige
uskyldige

hvem har bestemt at vi andre
liksom
er bedre fordi vi kan gå på
universitetet ? og ta hovedoppgave ? og så gå på den jobben vi hater , hver dag - fordi vi må.

Hva menes med "deres" nivå, egentlig?

Hva kan vi lære av de psykisk utviklingshemmede? MYE .

Hva kan de lære av oss?  LITE ....av verdi .

David:

Og at de er redd for at samfunnet vil se mer ned på henne...

Disse mennesker burde ta en titt på sine egne vurderinger... Hvorfor tror de så? 

Arne h:

....slankehysteriske mennesker ikke kan få ut sine frustrasjoner over noen som ikke har kontroll...

Mange har probleme med ukontroll, antagelig derfor de er redde for sin egen 

Jeg vet ikke hvordan det er i Norge, men det har skjedd en forandring i Sverige, de senste årene.
I min stad startet f.eks. en teater for utviklingshemmede, som også ble vist i TV "Carmen". Nå har det startet en ny i Hudiksvall og for en månde siden, var det en intervju på TV, med en av skuespillerne. Han fortalte om livet sitt og hur han hade blitt bemött (imötegå...?) så de utviklingshemmede blir mer tatt på alvor en tidligere

http://www.dn.se/DNet/jsp/polopoly.jsp?d=531&a=609155