Sjaman.com – Forumarkiv

Har tenkt litt på hva det kan være. Jeg tror jo sjelen forlater kroppen og tar bolig ett annet sted etter denne kroppen dør. Hva er da ånd? Jeg møtte mine besteforeldre på en reise og ble litt betenkt ang dette emnet. Er ånden på en måte ett avtrykk som er igjen i denne verdene(eller ånde verdenen)? Hva da med andre veseners ånder som også er til stede til en hver tid ved siden av sjelen. Hadde satt stor pris på litt oppklaring

Så här står det på Wikipedia:

Sjel:
En sjel, vanligvis omtalt i bestemt form, som sjelen, er i følge mange religiøse og filosofiske tradisjoner en selvbevisst eterisk substans som er unikt for hvert vesen. Det tenkes ofte at sjelen gir grunnlag for bevissthet, og den betraktes av mange som udødelig. Sjelen som en kraft eller gjenstand finnes for øvrig ikke, men er brukt som et samlebegrep på våre livsevner som skiller oss fra resten av dyreriket.

Svenska sidan: I filosofin är "själ" en sammanfattande benämning på alla mentala förmågor hos människan: förnuft, karaktär, känsla, medvetande, minne, perception, tänkande etc.


Ånd:
Ånd er en fysisk ikke tilstedeværende overnaturlig makt. Ånder omtales i de fleste religionene og spesielt i naturreligioner.

Svenska sidan: Ande, övernaturligt, icke materiellt väsen.
Inom filosofi betecknar ande det som dualister anser världen är uppbyggd av, förutom materia. Inom kristendom beskriver man "Gud närvarande här och nu" som Den Helige Ande.Andar spelar en viktig roll i de flesta religioner.

Slik jeg ser det er det egentlig ikke en forskjell, bare en forandring i substans.
Tenk på uttrykket: Å få ånden over seg,
eller: sjelevenn. Sjeler er subjektive, og er det som adskiller oss fra ånd.
Ånd er enheten, kraften, det Ene, det Andre-
Ene er jeg ingen.
Jeg har en sjel som har kontakt med flere sjeler. Både fysiske og åndelige, avtrykk fra ulike
fragmenter av en og samme ånd-
dette var ikke et svar. Bare noen tanker.
Lys og varme.

Vet ikke dette med sikkerhet, men har det for meg at sjelen er noe sånt som Månestråle sier, og ånden også, at den er kollektiv, noe alle kropper og sjeler er forbundet med, enheten. Opplever det som at kropp og sjel er bevisstheter inni enheten/helheten, som at det er oppdelt, fragmentert. Tror at sjelen kan utvikle seg til å bli ett med ånden. 

Å bli ett med verdenssjelen, brahman eller bra man eller Jah man.
I en eske bor det mange menn
de kaller seg mennesker
Kvinnene: Kvintessensen

Kvinnene er også ånd, Gud Gudinne Alt som Er
er ikke dual
er ikke kjønn
er ikke kamp
er ikke krig
er ikke død
er ikke liv
er ikke det som Ikke er
bare det vi opplever som Fravær
Når vår sjel er Nærvær
Ene er bevissthetens mangfold
Salige er de enfoldige

fortsatt intet Svar. Bare mengder av spørsmål.

Mange ganger har jeg søkt å finne svar
hva er sjel, hva er ånd?
Sjel er liv, bevissthet
ånd er liv, bevissthet.
Kanskje sjel er det personlige
vi er åndelige vesener med sjel.
Vi sier at gamle hus har sjel
de inneholder levd liv, minner
men har de ånd?
Når noe er besjelet
mener vi det har fått liv.
Alle åndene vi snakker om
som lever rundt oss og med oss
kraftdyr, hjelpere og forfedre
Har de sjel?
Er ånden det som går høyt
det som løfter oss ut
av det jordiske hverdagsåk?
Er sjelen det som går dypt,
den dype følelsesmessige innsikten?
er det følelsene som er sjelen?
den som lærer oss å bli mennesker
lærer oss om kjærlighet og medfølelse?
Er ånden det som kan få oss til
å glemme at vi er mennesker?
Som får oss til å ofre, ja drepe
for et større prinsipp, en høyere sak
for Gud?

Hva er åndfullhet? En kraftfull viten av høyere inspirasjon?
Hva er sjelfullhet? En inspirert følelseskraft fra dypet i deg?

Kanskje er ånd en kraft, kraften?
og sjel en entitet, et vesen med liv?

Vel, jeg har aldri funnet svar, leker kun med tankene.

Hei, interessant tråd.

Jeg har hørt at sjel kommer av gammenorsk <skilja> (er usikker på stavningen her), altå det å kunns skille, holde fra hverandre. Om dette er riktig ser det ut til at den opprinnelige betydningen peker på vårt dualistiske sinn, kanskje til og med det sinnet som skiller oss fra helheten. Det er sjelen som går gjennom skjærsilden etter døden, noen hevder at denne reisen handler om en renselse fra karmisk (personlig) last. Om vi fortsetter i kristen tradisjon; det kan se ut til at vi ble besjeliget da vi spiste av kunnskapens tre.

Ånd henger sammen med pust og luft, prana i indisk tradisjon. Gud formet mennesket av leire (det feminine jordiske elementet) og åndet liv i det (det maskuline himmelske elementet).

Gormii

PS! Jeg er ikke skriftlærd uti religion og kristendom, så sitat og tolkninger er høyst personlige.

"Gormii":

det kan se ut til at vi ble besjeliget da vi spiste av kunnskapens tre.

Noen kaller det nedstigningen i materien, og noen sier at det er et bilde på at mennesket mistet kontakten med det åndelige. Det står kunnskap om liv og død. Kan kanskje også handle om å "materialisere seg", bli tredimensjonal?
Men om sjelen lever evig? Lengre en kroppen kanskje...osv....

"Kristin":

Men om sjelen lever evig? Lengre en kroppen kanskje...osv....

Er det ikke dette vi kaller tro?

Det finnes mange beretninger om det som er igjen etter døden. Sjamanen beretter om psykopomparbeid med hvileløse kropsløse sjeler.

I tibetansk bøntradisjon beskrives det å dø som å komme inn i en drømmeverden. Karmaet som vi blir fanget av i våre drømmer vil og fange oss i dødsriket. Derfor øver man i denne tradisjonen på å være bevist i drømmene, slik at man skal kunne søke mot lyset når tiden er inne.

Som tidligere nevnt, sjelen går gjennom skjærsilden etter døden i følge kristen overbevisning. Noen beskriver dette som helvete, andre som en renselsesprosess på vei mot lyset. 

Jeg leste for mange år siden en bok som het "Soldat Dowding". Den handlet om en soldat som døde ved skyttergravene i 1.verdenskrig. Forfatteren nedtegnet Dowdings erfaringer fra dødsriket på vei mot himmelriket. Dowding (eller forfatteren avhengig av hva man velger å tro) hevder at han så mange sjeler som var fanget i sitt eget karma, som ikke ønsker eller ikke er i stand til å komme gjennom skjærsilden. Han beretter blandt annet om en avdød avisredaktør som har innredet kontor med mange telefoner og driver sitt virke videre som før. Han ble og tatt med på en reise ned i helvete, men først etter en lengre periode med renselse og opplæring. Det var lett å bli fanget der nede.

Zenmesteren Taisen Deshimaru hevdet at tyngden av ens karma trakk en ned i helvete, derfor den Budhistiske tradisjon for å befri seg fra karmisk bagasje og bli klar i sinnet.

Alle disse beretningene viser at man bærer med seg personlighet/karma/sjel etter døden.

For meg som ikke husker mitt forrige liv blir dette et trosspørsmål. Hva føles rett?

Gormii

"Gormii":

Er det ikke dette vi kaller tro?

"Gormii":

For meg som ikke husker mitt forrige liv blir dette et trosspørsmål. Hva føles rett?

Jeg har sett noen av mine tidligere liv, så jeg vet, men om hvordan kropp, sjel og ånd henger sammen, kan jeg bare si at jeg har fornemmelser og følelser omkring det. Dessuten er dette med tiden en komplisert sak for en som tenker utifra tiden. Det er et spørsmål man ikke får svar på utenfor seg selv.

Men kan diskusjoner og litteratur om det være nyttig, eller være en brobygger? I tilfelle hvordan og hvorfor? Eller er det ingen vits i å diskutere det i det hele tatt?

Hei og takk for at dere deler deres tanker med meg ang dette teamet. Grunnen til at jeg begynte å tenke var at jeg sankka litt med en kompis av meg ang dette med ånd(er). Før var jeg en del av ett religiøst fellesskap hvor sjelen er veldig i sentrum og han var veldig interessert i hvordan ånden hang sammen i alt det her. Jeg klarte ikke svar å kjente at jeg gjerne skulle visst det selv. I den retningen jeg følte meg som en del av før, og hvor jeg fremdeles deler en del synspunkter med, sier man at vi er ikke denne kroppen, men sjelen inne i kroppen. Sjelen kan betraktes som observatøren. Hvis vi sammenligner kroppen med en bil, er sjelen den som kjører. Det som er greia mi er at nå som jeg har beveget meg inn i ett nytt univers med nye bergreper og det hele, blir jeg litt usikker på hvordan delene i mitt interåndelige puslespill passer passer sammen. Derfor setter jeg stor pris på den hjelpa jeg får med å få brikkene til å passe

Et sitat fra Merete Morken Andersen:

Jeg tror ikke sjelen ligger på innsiden, jeg tror den ligger der ute. I formen. I kunstens form, og i alle formene vi møter ute i verden. Når forfatteren tumler med formen, tumler hun i virkeligheten med sin egen sjel.

Og Meister Eckhart skrev:

Hvis sjelen vil oppleve noe kaster sjelen et bilde ut og trer så inn i bildet.

Hilsen
Gåååja

Sjelen er jeg - og ånden er vi - tror jeg 

Sjelen har sitt "sete" mellom øynene... leste jeg i Illustrert Vitenskap. 

og øynene sies jo å være sjelens speil.... 

Perles definisjon av sjel og ånd var tiltalende: 

Mange ganger har jeg søkt å finne svar
hva er sjel, hva er ånd?
Sjel er liv, bevissthet
ånd er liv, bevissthet.
Kanskje sjel er det personlige
vi er åndelige vesener med sjel.
Vi sier at gamle hus har sjel
de inneholder levd liv, minner
men har de ånd?
Når noe er besjelet
mener vi det har fått liv.
Alle åndene vi snakker om
som lever rundt oss og med oss
kraftdyr, hjelpere og forfedre
Har de sjel?
Er ånden det som går høyt
det som løfter oss ut
av det jordiske hverdagsåk?
Er sjelen det som går dypt,
den dype følelsesmessige innsikten?
er det følelsene som er sjelen?
den som lærer oss å bli mennesker
lærer oss om kjærlighet og medfølelse?
Er ånden det som kan få oss til
å glemme at vi er mennesker?
Som får oss til å ofre, ja drepe
for et større prinsipp, en høyere sak
for Gud?

Hva er åndfullhet? En kraftfull viten av høyere inspirasjon?
Hva er sjelfullhet? En inspirert følelseskraft fra dypet i deg?

Kanskje er ånd en kraft, kraften?
og sjel en entitet, et vesen med liv?

( Nå må jeg tilbake til kreasjonene,.... for nå har jeg visst ånden over meg....   )

"Gåååja":

Og Meister Eckhart skrev:

Hvis sjelen vil oppleve noe kaster sjelen et bilde ut og trer så inn i bildet.

Hilsen
Gåååja

Dette er spennende. Jeg er blitt opptatt av drømmereiser (eng: lucid dreaming), og i den konteksten er jo Echarts ord høyst relevante.
Jeg har og fornyet min interesse for Marcello Haugen, han var dyktig på dette. Også i denne realiteten.

By the way:
Er ånden altoverskyggende, eller kort og godt alt?
Sjelen er i alle fall personlig.
Hvordan passer det feminine og maskuline inn i åndsbegrepet?
I kristen tradisjon er den hellige ånd tilsynelatende maskulin.
I mange tradisjoner er jorden feminin (i en del språk er vel og landet feminint; moderlandet, mor Norge, men vi sier og fedrelandet).
Hvordan passer moder jord inn i åndsbegrepet?

Gormii

"Gåååja":

Et sitat fra Merete Morken Andersen:
Jeg tror ikke sjelen ligger på innsiden, jeg tror den ligger der ute. I formen. I kunstens form, og i alle formene vi møter ute i verden. Når forfatteren tumler med formen, tumler hun i virkeligheten med sin egen sjel.

Og Meister Eckhart skrev:
Hvis sjelen vil oppleve noe kaster sjelen et bilde ut og trer så inn i bildet.

Mye interessant...!
Jeg har alltid tenkt sjelen som både på innsiden og utsiden - utsiden som vårt felles universet...

"Gormii":

Hvordan passer det feminine og maskuline inn i åndsbegrepet?

Jeg ser åndeverden som kjønnløs... på den måten, att "sjelen i ånden" ( ) ikke er noe kjønn, men ånder kan opptre med en kvinnes eller mans kropp... og då... symbolisere kvinnlige o manlige aspekter, som vi kan tolke.

The Self The Soul The Spirit
The Threefold Shepherd
The Blindfold serpent
Three times good
Three times bad
Times to laugh
Times to feel sad
The Self
The ground
The Soul
The seed
The Spirit
The sea


I can feel the universe in me
Its thau...

Sjelen er imellom kroppen og ånden på en måte. Sjelen vet at den både er individuell og samtidig ett med alt. Egoet slåss med sjelen, og sjelen, den frie som kjenner sannheten ligger bare bak der og presser på, ikke for å overbevise, men den presser fordi egoet lyver, og sjelen er sann. Så sjelen blir postbudet mellom ånden og kroppen på en måte. Sjelen vet at den er medskapende.

"Lie":

"Gormii":

Hvordan passer det feminine og maskuline inn i åndsbegrepet?

Jeg ser åndeverden som kjønnløs... på den måten, att "sjelen i ånden" ( ) ikke er noe kjønn, men ånder kan opptre med en kvinnes eller mans kropp... og då... symbolisere kvinnlige o manlige aspekter, som vi kan tolke.

Jeg hadde ikke kvinner og menn i tankene når jeg formulerte dette spørsmålet. Jeg var nok inspirert av Ailos seneste innlegg på forsiden:
http://sjaman.com/index.php?option=com_content&task=view&id=217&Itemid=1

Kanskje jeg heller skulle spørre: Hvordan passer det Yin og Jang inn i åndsbegrepet?

Gormii

Hvis vi sier at den ytterste tilstand er enheten. Enheten rommer alt, er alle tings opphav og skapelse.
Ånd er energi, energi er bevegelse, er skapelse. Alle universets bevegelser er uttrykk for åndens skapelse og bevisstgjøring/bevissthet. Utvidelse og sammentrekning, bølger, svingninger og frekvenser. Alt som skaper vår verden ned til minste detalj. Yin og yang er en del av dette, av dualitetens skaperenergi, som gir seg uttrykk på utallige måter, som såkornet i jorden, kjønnenes parring, natt og dag, himmel og jord, osv osv.
Yin og yang er gjensidig avhengig av hverandre og utfyller hverandre, ja de har også en del av den andres energi innbakt i sin egen.
De omfavner hverandre i en evig dans, i gjensidighet og kjærlighet, som utgjør helheten, enheten.


Yess, jeg ble inspirert.

Det er forøvrig Sivs utmerkede artikkel du referer til Gormii. Rett skal være rett. 

"Perle":

Hvis vi sier at den ytterste tilstand er enheten. Enheten rommer alt, er alle tings opphav og skapelse.
Ånd er energi, energi er bevegelse, er skapelse. Alle universets bevegelser er uttrykk for åndens skapelse og bevisstgjøring/bevissthet. Utvidelse og sammentrekning, bølger, svingninger og frekvenser. Alt som skaper vår verden ned til minste detalj. Yin og yang er en del av dette, av dualitetens skaperenergi, som gir seg uttrykk på utallige måter, som såkornet i jorden, kjønnenes parring, natt og dag, himmel og jord, osv osv.
Yin og yang er gjensidig avhengig av hverandre og utfyller hverandre, ja de har også en del av den andres energi innbakt i sin egen.
De omfavner hverandre i en evig dans, i gjensidighet og kjærlighet, som utgjør helheten, enheten.


Yess, jeg ble inspirert.

Det er forøvrig Sivs utmerkede artikkel du referer til Gormii. Rett skal være rett. 

Sannelig, dette er godt.

Mange takk.

Gormii

Velbekomme! Det gleder meg oppriktig.


Så fant jeg plass til sjelen i dette bildet også. Den er en del av åndens skapelse. I dette vidunderlige samspill lever sjelene for å kunne erfare og påvirke herligheten.
hehe

"Gormii":

Som tidligere nevnt, sjelen går gjennom skjærsilden etter døden i følge kristen overbevisning. Noen beskriver dette som helvete, andre som en renselsesprosess på vei mot lyset. 

Nei, kjære Rødrev, dette holder ikke riktig mål. Det er katolikkene som opererer med skjærsilden, den læren finnes ikke i mange kristne retninger. Bl.a. protestanter (lutheranere) (f. eks. Den norske kirke) regner ikke med denne tilstanden. Skjærsilden (for de som tror på den) er heller ikke Helvete, så vidt jeg kan forstå. (Det med renselse derimot er det nok noe i.) Les mer om Skjærsilden og Helvete her:

http://no.wikipedia.org/wiki/Skj%C3%A6rsilden
http://no.wikipedia.org/wiki/Helvete_%28religion%29

Den katolske forståelse av Skjærsilden og Helvete formidles autoritativt (og på norsk) (men sannelig ikke så lett forståelig) her:
http://www.katolsk.no/artikler/purgator.htm
http://www.katolsk.no/artikler/doden.htm

"Gormii":

Hvordan passer det feminine og maskuline inn i åndsbegrepet?
....
Jeg hadde ikke kvinner og menn i tankene når jeg formulerte dette spørsmålet. Jeg var nok inspirert av Ailos seneste innlegg på forsiden:
http://sjaman.com/index.php?option=com_content&task=view&id=217&Itemid=1
Kanskje jeg heller skulle spørre: Hvordan passer det Yin og Jang inn i åndsbegrepet?

Jag mente ikke heller nettopp kvinner og menn, när jeg skrev kvinnlige o manlige aspekter... men det var ikke lett for meg att formulere meg på norsk...   Jag er trött i hodet nå, så jag avstår at försöka förklara ytterligare... Yin og Yang, ja...

Lenken du henviser till, har Siv skrevet

"Ifølge Helena P. Blavatsky, så er materie fortettet ånd, og ånd er forfinet materie." 
Et sitat jeg fant på www.astrologi.no