Sjaman.com – Forumarkiv

dette er en erfaring jeg ikke har delt med mange-men her kommer det,det har seg sånn at ikke alle er like koselige når de drikker alkohol,denne kvelden som dette skjedde var jeg edru,ellers hadde jeg ikke trodd det jeg så det tok meg 2 dager før jeg trodde det selv,
vi var kun 3 stk tilstede,
etter flere års erfaringer med en skolevenninde som ikke kan være koselig m en dram innenbors bare negativiteter jeg går så langt at jeg sier at noen drar det alt for langt,etter 5-6 timer var jeg både sindt å lei men sa ingenting,det var hjemme hos meg så jeg kunne ikke bare dra derfra,endelig sovnet hun,vi la oss etter ca en halv time våknet jeg av at hennes samboer var låst ute,han banket på døra jeg bled så sindt alle de timer med innestengt sinne kom i en smell,når jeg så hun satt på kjøkkenet å lette etter en kniv,jeg sto på 5 meters avstand da jeg virkelig tente på alle plugga.uten å tenke meg om skrek jeg navnet hennes å med knyttende hender å i det jeg opnet dem så jeg henne bled løfta fra gulvet å slenkt i veggen det er den sterkeste kraften jeg har sett ,det er sånn at man tror det ikke før du får se det, det eneste jeg kan si at den kraften kom igjennom meg om det var for at det var fare på ferde eller bare mitt sinne det vet ikke jeg men det skjedde,det er jeg 100 prosent sikker på. glad for all tilbakemellinger slipp dere løs her for det har jeg gjort
med å dele erfaringer vokser vi.hilsen ei som jobber kun i kjærlighetskrafta men jeg tenker meg om heretter før jeg blir skikkelig sindt... klem Bast 

beklager til dere alle at jeg har satt mitt inlegg på feil plass dette er ingen innvielse bare ren kraft sinne klem bast

Det er i orden, Bast 

Ja det får man si!!! Den energien har forunderlige måter å bevege seg på.
Prøver så godt jeg kan å styre tankene mine og tempen ja... Har kjent det skikkelig på kroppen selv en gang sjefen var sint på meg, det hogg skikkelig til i magen og vi var ikke i samme rom eller noe, men vi hadde en liten krig oss i mellom som ikke var så festlig. Vi får passe på ja... Helt utrolig nesten, men allikevel....

tusen takk Inger lise 


sjan ja man må kjenne ting på kroppen ikkesandt takk for at du svarte på tema sinne

er det flere som har erfaringer de ønsker å dele det er sånn man lærer kan ikke bare lese bøker jeg synes det er fint om vi tørr å ta opp erfaringer klem bast

suppen hvor mange skall har din løk Bast......................................................................................

... nå har jeg vært borte fra sonen en god stund, men for hvert innlegg jeg leser angrer jeg mer og mer.
Tenkt hvor mye jeg har gått glipp av dere har skrevet?  Men så har jeg kansje hatt godt av å vært borte en stund for meg selv, og fått tenkt litt for meg selv uten for mange impulser av andre.  Dette var noe å tenke på.  Hvorfor er vi her?  Mange spørsmål, men ikke like mange svar.  Kansje er det meningen. 

Jeg sier til mine barn: Det er lov og være sint og det er lov å si at man er det. For det er det som er riktig. Og så...kan det være greit å gå litt for seg selv og gjøre det en måtte finne  best for en selv. Hva det nå enn måtte være...smeise knyttnevene i veggen, hyle og skrike (da helst i et lydisolert rom, med tanke på naboer etc), rive sund pappesker, trampe, slite seg i håret osv.

For hvert lag en kommer inn i løken, blir odøren sterkere og tårene kommer lettere fram...og det er bra, for det må jo få komme ut på den ene eller andre måten.

Når jeg tenker meg litt om,...løk er jo en plante! kan det være at den itillegg til å være mat, har en åndelig/sjelelig misjon (med tanke på at den er tåre-forløsende)?

Den kraften du beskriver her,Bast, har jeg aldri vært borti før (bare lest om ). Men det høres ut som heftige saker og du bør nok roe ned gemyttene litt, slik at du ikke skader noen hvis du i fremtiden skulle bli provosert til ytterligheter...
I dette tilfellet var det jo bare positivt og det er jo bra.
Håper du finner ut av det og lykke til!

dette bled skrevet som en informasjon en opplevelse, for å høre om andre har opplevd noe i samme kategori jeg synes det blir for domt når jeg får tilbakemellinger på hvordan jeg burde oppføre meg har vert inne på å forlate sonen det hadde jeg å gjort i går,da jeg selvsagt etter tanken leste om den personen som hadde slettet seg og hva  det gjorde med resen av innleggende her (tommrom) men jeg har full forståelse for at folk trekker seg jeg har kjendt denne energien i flere dager mange tenker den tanken her hvorfor er opp til hver enkelt

TILBAKE TIL UTGANGSPUNKTET ER DET NOEN SOM ØNSKER Å DELE SINE OPPLEVELSER

glemte å si jeg er en som erfarer er ikke belest, derfor dette inlegget håper det er noen som ønsker å svare på opplevelser ...

Vi har hjelpere med oss som gjør alt de kan for å gjøre det vi ber om, på godt og vondt. De er nok ikke alltid like enige i alt vi tenker, men våre tanker fungerer som en instruks. Det er slik det fungerer når man sier " vi får det vi tenker" eller "blir det vi tenker". I tillegg kan man ha en nisse på lasset som prøver å få en til å VÆRE sint, og sende ut sinne.
Det hele er en del av den åndelige prosessen. De valg vi gjør. De tanker vi velger. Det er som en prøvelse mens vi lærer. Jeg anbefaler filmen "The secret". Den har jeg fått flere ahaopplevelser av.

Mvh Stridshjelp

jeg har sett filmen enig med deg

Det var en viktig erfaring du fikk,denne vilje- kraften din kan du meditere på,og kanalisere til å få et bra liv.
Gjør hva    ((d  u ))  vil, uten å skade noen,er heksenes kraft-motto.(slogan?) også mitt.
Takk for at du deler med oss Bast.

Historien din Bast minnet meg om en jeg opplevde for mange mange år siden nå: Jeg var gravid og på besøk hos noen venner. Det var hetebølge. Jeg ble så dårlig og svimmel av varmen, jeg var ved å besvime. Jeg ba om å bli kjørt hjem. Istedet fikk en dame der overtalt de andre til å dra å fiske! Alle skiftet til kveldstøy. Der satt jeg, gravid, i sommerlett tøy, besvimelsen nær. Ingen gadd lytte. Jeg var for dårlig til å ta noen slags buss. Ergo ble jeg med opp til dette vannet hvor jeg ble sittende i en myggsverm med et kraftfullt bekmørkt selvmedlidende sinne og det faktum at jeg faktisk var svært dårlig. Tilsist forsto noen og jeg ble kjørt hjem.

Noen dager senere var jeg med de samme folkene. Da satt hun samme damen inne i en bil og jeg spurte de andre hvorfor hun ikke kom ut? Hun sier hun er dårlig sa de, men ingen trodde henne og de fortsatte med sitt. Akkurat da koste det meg. Skal si hun fikk smake sin egen medisin.

Senere har det slått meg hvor rart det var det hele. Og jeg har tenkt at sinnekraft er noen mektige greier en skal fare forsiktig med. Idag tror jeg jeg ville oppfordret dem til å kjøre henne hjem.

Jeg har sagt det før idag: Tilgi dem, de vet ikke hva de gjør! (Øver)

For ikke så lenge siden så hadde jeg vannvittig dårlig med penger, så lite at det var nesten ikke mat i kjylen og jeg visste ikke når og om jeg skulle få penger på noe vis. Dette er noe som påvirker sinnstilstanden veldig på den måten at man blir redd og veldig fokusert på det basiske. Midt oppi dette var det en som prøvde å rappe den siste 100 lappen jeg hadde, dro den ut av henda mine. da slo jeg. jeg slår aldri men da gjorde jeg det og det føltes som om det rene skjøre instinktet tok tak i meg og tvang meg til å stille opp for mitt eget ve og vel. Han fikk blått øye og hundrelappen blei rivd i to, ikke akkurat morsomt men nødvendig? ja jeg tror faktisk det var det. han rapper nok ikke flere hundrelapper. en annen gang for kanskje 5 år siden så var det en som prøvde å angripe broren min. han våkna opp senere et par meter bortafor på gulvet temmelig forfjamsa med to tette og ei badehette på hue. det var også undertegnede som gjorde, ikke hyggelig å gjøre men kanskje nødvendig her og. Ved begge disse tilfellene så følte jeg enorm kraft og en følelse av å miste kontrollen for så å få den tilbake når sakene hadde roet seg. Jeg føler dette er likt det du har opplevd Bast. kanskje interessant dette. Jeg tror at fredsarbeid først og fremst går ut på selvinnsikt og å være i nuet. de gangene som ekstremiteter oppstår så er det oss få unnt å handle med is i magan og med knusende ro.

JA VI LÆRER PÅ VEIEN 

Veien vart tell når vart tråkka på

Ja du for sagt det 

Jeg har vel et par episoder her jeg også...

Første gangen jeg opplevde stor kraft var når jeg hadde store problemer med min sjef på en tidligere arbeidssted.
Han var ikke av de hyggligste, å hadde terget meg hele denne dagen. Senere på kvelden gikk min
venninde og jeg en tur på byen. Her var det hun som ble plaget en hel kveld, av ei jente som var Xèn til min vennides
kjæreste. Hun var ille, fulgte etter oss overalt, kjeftet, sølte øl på oss osv. Uansett hvor vi satte oss, kom denne jenta.

Jeg er ganske kort i ene enden, dvs...ikke så stor. Å lita ellers. Men jeg fikk nok, rett og slett.
Hun sto da bøyd over min venninde, stor jente var dette, hvor jeg plutselig hadde grepet tak i
en betydelig stor blond hårtopp. Jeg dro henne ned til bordet, og vrei henne mot meg.

Når hun så øynene mine, ble hun ganske blek. Helt lugn og iskald, ba jeg henne om å fjerne
seg, fortast mulig, lengst vekk, før jeg virkelig klikka i vinkler. Hun kjente kraften i lille meg,
ettersom hun ikke gride rikke seg. Å øynene mine har skremt mange når de har fått
terga meg nok.

Jeg blir aldri voldelig, men det som skremmer folk, er min totalt iskalde holdning.
Opplever sjelden å bli så sint at jeg mister kontrollen. Men jeg har helt klart hode,
og opplever selv en stor kraft komme opp. Enden på denne visa...denne jenta kom
en stund etterpå og ba om unnskyldning, hun visste hun hadde oppført seg dumt.
Å vi fikk en form for vennskap, henne og jeg. Å det er jeg glad for.

Så opplevde jeg en gang, å få skikkelig senebetennelse i håndleddet. Som frisør kunne jeg jo ikke jobbe
med det. Dette forsto ikke min sjef, å ble kjempesur, når jeg kom med sykemeld. min.
Å fikk høre masse tullshit. Jeg ble lei meg, å husker jeg tenkte *han skulle bare visst hvor vondt dette er*

To uker senere kom ikke min sjef på jobb. Han var alldri sjuk.
Men denne gangen var han blitt hjemme, fordi han hadde fått
senebetennelse i foten. Jeg gossa meg ikke da.
Jeg ble heller skremt..å lovet meg selv aldri mer tenke slike ting.

Men han kom senere, å beklaget, å sa..
*nå vet jeg hva senebetennelse er og hvor vondt det er*.

Hm, dette var jo akkurat som å lese om meg selv det Silva. Med mine 152cm, øynene forteller alt - og rolige kalde stemme.....
RITA

"RITA":

Hm, dette var jo akkurat som å lese om meg selv det Silva. Med mine 152cm, øynene forteller alt - og rolige kalde stemme.....
RITA

Oiii...  Godt å høre det er flere en meg, hehe...Ps....er 1.60, hehe! Man skal nok ikke undervurdere *småfolket* nei, mange har bomma på meg der gitt, hehe!

Nemner bare in mine 156 cm - tilhörer småfolket, jeg med  Ikke irritere oss!
Nok har det hendt at jeg tenkt noe om "synden straffer seg selv" og det har den gjort...

Det går heller ikke å "sette seg" på meg.... nei nei...

Nei, vi er vanskelige å sitte på 

RITA