Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg ser på det å delta her på Sjamansonen med åpent hjerte og over tid som å være med i en sjamansirkel, bare at den skjer på Internett. Vi forsker frem en form gjennom deltagelse og kreativitet. Gjennom å formulere oss, søke inspirasjon, ønske healing. Alle som gir, får.

Det å trekke seg ut med alt sitt er som å trekke seg ut av den samme sirkelen. Bevares, det er fritt opp til alle. Den som trekker seg ut etterlater seg et tomrom for et øyeblikk. Så lukker sirkelen seg igjen.

På Sjamansonen vever vi en vev i samtiden, noe som er mye større enn hver enkelt person.

Vi er med på en langsom erupsjonen av en ny tenkemåte.  Vi fyrer hverandres kreativitet. Vi er med fordi det er gøy å være med. Vi henger sammen som en stor prosess. Hvem vet hvor dette fører oss? Ingen steder? Bare inn i gleden over å være med. For noen ganger, noen ganger da få jeg virkelig sagt det. Det er betydningsfullt.  Akkurat det. Da lyser et himmelhjertet over skrivestunden. Da banker et jubelhjerte i tastaturet. Og et jordhjerte joiker.

Hva blir så alt dette til? Vi er med på å skape noe nå, som vi ikke vet verdien av for hver enkelt, og slett ikke vet vi hva dette kan bety for søkere i fremtiden, eller for internettarkeologene, når de en gang går i gang å grave fram impulser fra fortida.

De som er interessert i dokumentasjon, kan sikkert seg på dette som et arkiv. De som er interessert i levende sjamanisme, kan finne det her. De som er interessert i transformasjon, finner det.  De som leter etter healing, kan få. Dette er som å gå i møte med naturen. Man kan finne det man leter etter.

Gad vite hvordan englene ser på dette vi skaper og alt det andre som skjer omkring det vi deltar i her på sonen. Som: Frykt for å bli gjenkjent, frykten for at tekster skal bli misbrukt eller misforstått, følger av forsnakkelser og utydeligheter og all annen menneskelig ufullkommenhet? Ser de på de på det med glimt i øyet,  eller med rynkepanne og kritisk blikk: Som om en happening? Som en bagatell? Som et kor av gale? Som en forurensning?

Så har vi altså alle disse hodeløse innleggene. Jeg lurer på hva jeg skal gjøre med dem? Slette dem, eller la dem stå? Jeg tror jeg vil la dem stå. De hodeløse innleggene snakker like godt som en hodeløs høne kan fly.

Ailo Gaup

Herlig inspirerende, Ailo!

Om de hodeløse innlegg....
Går det å transplantere inn nye hoder.....?

Bra sagt! Sirkelen ble "sirklere". Tett og god. Takk. 

Ang. innlegg synes æ dæm bør være som dæm e

Om 100 år er alt glemt... sies det.. og så kan vel de arkeologene  grave med  små teskjeene sine, og forhåpentligvis finner de noe intressant:-)... hodeløs er jo ikke så bra, ikke  så pent heller... kanskje bør man starte på "nytt" i enkelte tråder... noen gang så må en restarte enkelte ting, og ikke lukke sirkelen helt for de som plutselig ble  i utsiden, av forskjellige årsaker, enn hvis døren er litt på gløtt, og vi viser oss storsinnde ...men enkelte ganger er det vel lov å angre og da skjer det ting som  for noen ikke føles riktig...vi er forskjellige( selv om sirkelen er rund, eller er den)....og bør godta at slik er det... kan ikke gjøre alle til lags likevel...
fin sjamankveld ønskes av marihøna
( som ikke er sjaman og ikke kan noe som helst om det, og solen min er  også firkantet, sukk)

Sitat fra marihøna

enn hvis døren er litt på gløtt, og vi viser oss storsinnde ...men enkelte ganger er det vel lov å angre og da skjer det ting som  for noen ikke føles riktig...vi er forskjellige( selv om sirkelen er rund, eller er den)....

Denne fikk meg litt å tygge på.....

Nå er jeg nettopp kommet inn i dette forumet og synes det er vanskelig å få oversikt som det er. Og ikke vet jeg om det er mulig, men om det er mulighet for det, går det kanskje an å sette inn en slags heading på disse hodeløse innleggene sånn at vi som ikke har sett de før likevel kan få en mening i tråden?
Bare en sånn kjapp innledning, eventuelt bare en advarsel om at denne tråden er i biter?

Takk Ailo vi trengte noe positiv lesning  nå..
Jeg har bare lyst og si..
Vi er en stoooooooor sirkel her inne ja..
Vi er på forskjellige nivåer..
Vi er ikke alle  kommet like langt i vår søken..
Vi har forskjellige måter og oppfatte ting på.
Noen er mer sårbar enn andre..
Noen er  mer følsom enn andre.
Og vi har opplevd og  opplever ulike ting fra ulike nivåer hver dag..
Derfor er  respekt for hverandres oppfatning veldig viktig, slik at vi slipper og oppleve slike episoder som har vært her det siste døgnet..
Vi må likevel har forståelse for at når sirkelen er  så stor som her inne at vi tåler og få passet påskrevet av og  til..uten at vi skal ta på oss skoa og bare gå uta av sirkelen.
Det går ant og tenke og finne forståelse litt utenom vår egen sårbarhet og følsomhet.
Man vil gjennom hele livet møte kritikk og skuffelser som sårer en..og klarer man og forstå og takle denne biten har man vunnet en seier over seg selv..

Derfor er jeg kjempe fornøyd at du tok den vinklingen som du gjorde på dette innlegget etter alle meningsutvekslinger som har vært her inne det siste døgnet..

Mvh
*Skapheksa*

"suppen":

Du får sagt de Skapheksa!
Takk for at du gjør de!

Helt enig i det 

       Som i en healing når jeg ønsker å bli ferdig med noe fra fortiden .

       Da kan jeg gi det til flammene .

       Det er ikke bra å se tilbake .

       Vi skal ikke lagre alt gammelt . Ikke sitte å dvele over det som har vært . Da kan du lett sitte fast .

       Men se frem , alle gjør ting vi  ikke er stolte av

       eller skriver mye vi synes er dumt innimellom .....( hvem sier vi skal være perfekte akkurat nå ? )(( synes    det perfekte er ganske kjedelig egentlig      !!!!))

       Kunsten  er å gi slipp på det , gå videre å ta for seg dagen i dag

       dette øyeblikket

       Hva kan jeg lære ut av dette ?

       Hva er viktig ? Hva skal vi bruke energi på ?


Jeg synes det er fantastisk å lese alt som står her inne .....hodeløst eller ikke
Jeg føler jeg er en del av denne sirkelen , hvor det er plass til  MEG . Kanskje fordi jeg ikke føler det
andre steder ?...
  Jeg har delt mye av mitt indre her , uten at jeg har åpnet meg opp så mye før  , for andre .

Og jeg synes alle skulle være stolte over å ha sin plass i sirkelen , alle dere er med på å skape dette rom .

Det finnes en  trygghet . En  følelse at det er rom for feil , og viktigst av alt - det er rom for læring !


Ugh Ugh 

Vi fyrer hverandres kreativitet. Vi er med fordi det er gøy å være med. Vi henger sammen som en stor prosess. Hvem vet hvor dette fører oss? Ingen steder? Bare inn i gleden over å være med. For noen ganger, noen ganger da få jeg virkelig sagt det. Det er betydningsfullt.  Akkurat det. Da lyser et himmelhjertet over skrivestunden. Da banker et jubelhjerte i tastaturet. Og et jordhjerte joiker.

Sukk! Dette er så inderlig vakkert sett  og skrevet.

Det oppleves som å delta i en sirkel, når jeg leser og skriver innlegg her på Sjamansonen. Det er det som er så fint. Jeg tror også det er mange med meg som opplever det som er sirkel, og akkurat derfor er det viktig å søke å unngå hodeløse innlegg. En sirkel skal være målrettet og seriøs, ikke seriøs i den forstand at man ikke kan ha det gøy, men seriøs i den forstand at deltagerne holder seg til meningen med sirkelen og ikke gjør det til en "skravlesone".

Nå høres jeg egentlig altfor seriøs og formanende ut, det er egentlig ikke meningen, men jeg tror dere forstår hva jeg mener. Jeg håper i alle fall det, for jeg føler det er vanskelig å sette ord på det, og uansett hvordan jeg sier det får ikke ordene helt fram budskapet.

Gad vite hvordan englene ser på dette vi skaper og alt det andre som skjer omkring det vi deltar i her på sonen.

Jeg syntes jeg kjennte et lite klapp på skulderen og så et smil fra den bittelille engelen som flagrer som en sommerfugl i hodet mitt iblant.

Kjære Gidgeroo.

Jeg syns du får sagt det. Og du øver. Slik vi øver. Vi øver på å få sagt det nye vi fornemmer. Det er ikke lett å si det som er nytt , nytt i den forstand at det rommer en ny selverkjennelse.

Vi og vår samtid trenger en ny tone, en ny omgangsform med ord og handlinger, noe som springer ut av nærhet og åpenhet. Det kan kjennes fremmed på tunga, eller hvor det nå er. Derfor må det øves på. Det må finne sin språkføring.

Å holde liv i dette er for meg å holde liv i meg selv. 

Jeg leser dette i Aftenposten i dag i en epistel av min yndlingskommentator der i avisen, nemlig Kathrine Aspaas:

"Den person som ikke risikerer, gjør ingenting, har ingenting, er ingenting. Han kan kanskje unngå lidelse og sorg. Man han kan rett og slett ikke forundre seg, føle, vokse, elske, LEVE".

Prest og forfatter Hugo Prather..

ag

Hørte på musikk nå i formiddag. Blant annet den gamle helt Coltrane + litt forskjellig.

Plutselig så jeg hvordan musikeren må balansere mellom flyten av inspirasjon fra den indre verden med den ytre verdens "slipskodeks" (for å sette det på spissen - "inntrykkskontroll" kaller de det i psykologisk antropologi)

"Slipskodeksen" eller den ytre verdens krav har sin plass, for den gjør kommunikasjonen mulig. Men når den regjerer blir uttrykket stivt, tamt og forutsigbart.
Så en fritt improviserende mester som Coltrane står mellom verdnene, og han lar den indre verden råde selv om han behersker den ytre.

Og så demret det at for meg er dette kriteriet for kvalitet, uansett hva domenet er, til og med akademia: Det som fenger og gir noe kommer i større grad fra intuisjonen enn fra de ytre formelle rammene. Men de sistnevnte gjør formidlingen lettere/mulig.

Såvidt jeg skjønner gjelder dette også for det som formidles her inne. Vi trenger begge deler, men det som virkelig berører kommer dypt inne fra den andre verdenen...

Jeg tror englene er blant de som
mest tar dette for hva det egentlig er.
Synes jeg ser dem, der de ser på oss
med tålmodige og milde øyne, mens
de hvisker til hverandre: "Ssssh,vær
stille. De arbeider der nede og de
gjør en god jobb. De vet det bare ikke
selv, og derfor prøver de enda mer
iherdig. For noen elskelige vesener!"   

"torstein":


Vi trenger begge deler, men det som virkelig berører kommer dypt inne fra den andre verdenen...

Så sant, torstein!  :respect:

Begge deler - en gang mer i denne verden, en gang mer i den andre verden.

Og så lærer man å uttrykke seg...i begge deler...som man lærer et annet språk. ( )

Torstein, jeg ser også hvordan du hopper mellom bokmål og dialekt som en hare/hermelin.

ailo

Om man går andre enn de allerede ferdig oppgåtte veier,
da setter man spor etter seg.
Spørsmålet er bare hvilke spor man ønsker å etterlate seg,
eller er det med "å være på vei" det viktigste?

"ailo":

Torstein, jeg ser også hvordan du hopper mellom bokmål og dialekt som en hare/hermelin.

ailo

Ka farsken??!     

Etter at du skreiv det der har eg følt meg uhorveli promiskiøs (gra), og dessuten klar eg næsten ikkje å lokk igjen kjæften pga di dær hælsikes fortenner`n

     

Fortenner`n...!!!   

kanskje det bare er meg men jeg syns alle de der animerte smileysene er forurensing. J-:

(om man trykker på escape etter at siden er lasta stopper man alle animasjoner!!)

Der ser man hvor ulike man er......  :w00t:

Syns nå de er søte jeg....

Og liksom forsterker ord og uttrykk...  

Men det er nå meg, det da..... En helt annen sak....

Det er nå ikke den verste forurensningen vi kan ha..... 

Smileyene har en viktig funksjon for mange.. Ofte er det lett å misforstå hverandre, smileyene er ansiktsuttrykkene våre her inne. De farger våre innlegg med mimikk som ellers ikke kan oppfattes via internett.

<----------*følelsesspekter*