Å neida, idag skal Alvar plage sine medmennesker med å snakke om de 10 bud.
De 10 budene er ganske greie leveregler uansett om man er kristen eller ei.
Egentlig hadde man klart seg kun med det første, men det kræver utstrakt evne til abstrakt tenking og aksept av tilsynelatende irrasjonelle paradokser, dessuten....
Det ble også antydet at det holdt lenge med de 3 første, de theoniske, men igjen blir det vanskelig å konvertrere disse abstraksjonene til forståelige dagliglivs retningslinjer for alminnelige mennesker.
Og igjen for å regulere denne etikken i detalj, følger loven.
Jo mindre man favner, jo flere bud eller lover behøver man å støtte seg til. Men for det spirituelle menneske, skulle det holde med det ene, det første. Og det gjør det og, til 7. og sist, men kan ta noen runder å erkjenne.
Men disse levereglene er egentlig ikke innstiftet for Guds skyld. De er heller ikke innstiftet for samfunnets skyld, eller for din næstes skyld. Neida, først og fremst er de for å hjelpe en selv. Til å leve et så godt liv som mulig. Om man følger budene, er jeg hellig overbevist om at man lager seg et bedre liv enn om man gjorde det motsatte.
Som sagt, det enkleste er det geniale. Alle de andre budene ligger forsåvidt implisitt i det første, og de 7 siste ligger implisitt i 3 første. Loven i sin tur reflekterer alle disse i nitid detalj. Derfor kan man trygt si, uten skygge av negativitet, til Helvete med loven! Det er der den hører hjemme, og trengs. De som er skikket til det, klarer seg med 10 bud, noen av dem endog med kun 3, og enkelte av dem med ett eneste.
Hva er så det første bud?
"Du skal ikke ha andre guder enn meg."
Hva betyr det? For å skjære igjennom alt fiksfakseri, alle uklarheter, kanskjer og teologiske omveier:
Det betyr ganske enkelt at Herren er alt, og at man forholder seg til den herren som er alt. Er den ikke alt, så er det ikke den Herren, som alt utspringer fra.
Man søker det Høyeste, hvor i alt har sin opprinnelse. Om det man kommer til ikke er det Høyeste, så er det ikke det man søker.
Det første budet betyr at man ikke skal glemme, eller tro, at ikke Herren er alt, selv de andre gudene. Også når han kommer forkledt i de grimmeste masker, må man ikke glemme at bak den...
For hva er " Fallet" ? "Syndefallet"?
Fallet er et fall i bevisshet, som oppstår idet Adam glemmer essensen i det første budet. han lar seg forlede til å tro at det er noe annet enn Herren i hagen. Han gjennomskuer ikke at slangen kun er Herren i forkledning, og har således allerede begynt å skille mellom hva han mener som som er Herren, og hva som ikke er.
Han har således forlatt det universelle enhetsplanet,
ideen om universell enhet, og behøver noen flere veimerker. Man kan selv tenke seg til hva slags liv det kan føre til, om man tror at Gud er alt, og at det ikke finnes annet, og om man ikke faller for fristelsen å glemme det et øyeblikk, og klare å legge bånd på seg selv til å leve deretter.
Men dette har egentlig intet med noen religioner å gjøre, det er universelt.
Og Herren har aldri såvidt jeg vet noensinne selv vært religiøs?
Skulle tatt seg ut?