Det går opp og ned på den ene bølgen etter den andre.
Hvorfor kommer alle disse bølgene, så tett til tider at man nesten ikke rekker å
komme opp til overflata for å puste.
Når jeg endelig har fått kava meg opp for å puste i frihet, kommer det ganske sikkert en kjempebølge som dytter meg ned
ned
nedover
svarte, jeg vil opp, kjemper meg opp.
Åh endelig luft, hiver etter pusten.
Der er visst en regnbue, nei gud så vakkert. Ja, jeg surfer på regnbuen en liten stund,
i de fargestråler jeg trenger der og da.
Der kommer det enda en bølge. Større enn den forrige.
Det bærer nedover igjen,
så opp,
man prøver som sagt å gjøre sitt beste.
Må handle litt mat i dag, vaske hus, lage middag, gi gode råd på telefonen til andre som er
tatt av kjempebølger.
Det går fint en stund, til nok en bølge kommer.
Det går opp og det går ned.
Hiver etter pusten på overflata igjen.
God dag Rein, er du her. Så fint at du er her med litt styrke.
Grufulle øyne som lurer i tåken, langt nede i dypet. Nå igjen tatt av en bølge.
Hva vil dere? Skremme meg slik, hva?
Men Ulv, hvorfor har du fått slike øyne, som de?
Overvinne frykten sier du? Jaha, det er jeg som har skapt de grufulle øynene. Jeg skrider til handling. Forferdelig oppgjør. Får jeg has på de indre demonene skal tro?
Fader, hvor mange det var da nede i dypet.
Lurer på om jeg skal begynne å ta inngangspenger snart, fra alle demonene som har stilt seg opp i kø. Da slår jeg to fluer i en smekk.
Jeg får hamlet opp med demonene og betalt regninger samtidig.
Livet går videre på bølgenes seilas til fryktens kjempebølge nok en gang kommer.
Jeg blir lei. Denne bølgen er ille. Jeg kommer aldri opp av dette dypet. Da er Panteren der. Angriper frykten i meg. Det er meg det går utover.
En Engel kommer trøstende med kjærlighetens milde vindsus.
Livet er perfekt. Hjertesentralen fylles opp med drivstoff som kan smelte mur.
Det går så det suser. De som vil kan tenke i koffert her.
Jeg selv nøyer meg med en liten hjerteformet veske. Akkurat plass til en sommerfugl.
Det er den som holder meg over bølgene.
Det fant jeg ut nå mens jeg skriveskravler her.
Sommerfuglen som lyser med selve Livet i seg.
Beaiveloddi.
Den minner meg på gløden jeg har i mitt indre.
Det er gløden som driver meg fremover bølgene og får meg opp til overflata.
Livets glød.
Tror jeg.
Skal ta meg en kopp kaffe, mens jeg tenker over saken.
Flott om bølgene, som om jeg skulle skrevet det sjøl, nesten.
Livets glød, ja skål for den.
Det beskrev du bra! 
