Sjaman.com – Forumarkiv

Vi på Sjamansonen, er vi noen ensomme stakkarer?

Dette slår meg, rett som det er. Og det gjelder meg også.
For saken er den at jeg stuper inn i sonen når jeg er mest alene. Det ville jo vært direkte hensynsløst å sitte på denne måten dersom jeg hadde noen ved siden av meg. Så du der ute som har et spennende navn og et fantasifullt bilde - er du egentlig en ensom stakkar? Deltar du på nett som en erstatning for en deltakelse ute i det virkelige liv? Ei forenkling og en drøm?
Eller er vi både drømmere og samtidig ressurssterke personer som makter å favne alt - både virkelighetens relasjoner og nettets fantasiverden?

Er du en ensom stakkar?

Nei, jeg er hverken ensom eller noen stakkar.
Men jeg synes det er flott å kunne prate med dere og delta i samtaler på et helt annet plan enn jeg kan gjøre i min hverdag på jobb. 

RITA

Er heller ikke hverken ensom eller stakkar. Har mange rundt meg jeg, herlige mennesker som jeg er veldig glad i. Men når freden senker seg i huset er det godt å kunne sette seg ned litt på nett samtidig som en får sortert tanker før en går og legger seg.

Klem fra Laila

Før: tankene ble formidlet gjennom generasjoner
Nå : tankene blir formidlet her, nå, raskere.

Det finnes en ånderverden der vi kommuniserer
på samme måte som internet, trådløst...
alt skjer individuelt, men oppfattes i "det store rommet"

er det mulig å være ensom i en sånn kommunikasjon?

Nuntia lager et nytt ord : allsom

Hmm, allsom - ja, det smaker godt i munnen. Ordet er herved adoptert

RITA

jeg er en del alene, ja, men av den  grunn er jeg ikke  ensom, og ikke stakkars heller...jeg trives faktisk i mitt eget selskap sitter ved  pc:n en del fordi jeg holder på med noe annet og til det bruker jeg  pc:n min, og da "stikker  jeg innom" hos dere her...liker å lese om sjamanisme, og diskutere litt også, selv  om jeg ikke er sjaman...dere er herlige mennesker

For meg er sjamansonen et fristed. Her kan jeg utfolde meg, her har jeg fri ytringsfrihet, fordi jeg kan si hva jeg har i hjertet og i sinnet, uten at noen ser fordømmende på meg, uforstående og kritisk.

Jeg er hverken ensom eller noen stakkar.....jeg har et sosialt liv, både hjemme og på skolen....og i fritiden.
Det at jeg sitter mye på nettet, selv om jeg er i et forhold, er av den enkle grunn...han er selv datafrik...
Men, det som redder oss, vi kan snakke om alt, det som skjer i fritiden, hjemme, på skole/jobb....om det åndelige og det vi har felles
sonen og ting generelt.

Jeg må nok innrømme at jeg stort sett hele døgnet er pålogga nett, selv om jeg ikke sitter hele der hele tiden....

"Alias":

Er heller ikke hverken ensom eller stakkar. Har mange rundt meg jeg, herlige mennesker som jeg er veldig glad i. Men når freden senker seg i huset er det godt å kunne sette seg ned litt på nett samtidig som en får sortert tanker før en går og legger seg.

Siterer Lila så slipper jeg formulere meg selv!  ;D
Enig med de andre også

Lie (ikke en ensom stakkar)

Så..... ( måtte bare få ut gjesten først..) 

Vet du.. det er sååå deilig å være alene.. innimellom...
Ingen som kaller på ens oppmerksomhet hele tiden....
Har ikke rukket å føle meg ensom... selv om jeg nå er single...

Det som kan være litt problematiskt er at jeg skal helst jobbe når jeg sitter her...
og kan ikke la være å titte innom sonen ( har visst blitt soneholiker)....
og så kommer det noen interessante innlegg jeg bare må svare på....

Jeg kan kanskje av og til føle meg som en ensom stakkar. Men det kan jeg også være i det virkelig liv.
Her på sonen føler jeg meg hjemme. Jeg deltar ikke her for en erstatning for det virkelig liv der ute. Nei, jeg kom inn hit, fordi jeg var nysgjerrig. Og jeg ble hekta. Jeg har også et vanlig hverdagslig liv, i den virkelige verden. Hva er egentlig den virkelige verden?

Jeg har også oppdaget gleden med å skrive etter at jeg begynte å vanke på sonen, da Ailo har inspirert folk her på sonen, til å bare skrive i vei. skrive ut sine følelser, sine traumer osv.  :wub: Nå gjør jeg nesten ikke noe annet enn å skrive. Det e artig  :biggrin: Men hjelp, det er oversvømmelser i mine skuffer og skap, det er papirer overalt  ::)

Like naturlig som å sjekke mailboksen, like naturlig er det for meg å gå inn på sonen for å sjekke siste nytt, hehe  :redface: (nei, jeg er ikke så hekta, det bare virker som)

I mørketiden plages jeg med å få sove, og med det blir jeg deprimert. Da kan jeg nok sitte her og henge på sonen. En gang gikk jeg inn her, sur og grinete og enden på visa ble at jeg satt og gapskrattet. Den gang nn, som ble til Nny, og nå på nytt nn, hadde skrevet noe ustyrtelig morsomt  :biggrin:

Her kan jeg dele, som jeg ikke kan gjøre så mye i det "virkelige liv", og her kan jeg ta del i andres erfaringer.

Jeg vet ikke helt hva stakkar betyr? at noen skal ha medlidenhet med meg, eller at jeg er en slags asosial og mistilpasset freak? 
Siv

Jeg svarte raskt og siterte... men naturligtvis kommer tankene og jeg har egne ord 

Deltar du på nett som en erstatning for en deltakelse ute i det virkelige liv?

Nei absolutt ikke.
Jeg er en menneske som har et utadrettet jobb og treffer mange mennesker var dag. Det er skjönn å få vare i ro hjemme på kvelden - slippe snakke og få lese og skrive om det som intresserer meg. For sånn er det - at det ikke mange av de folk jeg möter, som er intressert av sjamanisme. Mange er intressert av andelighet, healing og engler... men ikke sjamanisme. Mange er også redde for det "mörke" de oppleveler utifra... så jeg har ingen å snakke med om sånt.

Hele mitt liv har vaere fyllt av opplevelser, men jeg har ikke hatt orden... När jeg har lest deres opplevelser her i sonen, og på Trummans svenske forum, har jeg fått fler ord og kan utbytte erfaringer og tanker. Det finns mange tilfelleen at dra avsted til kurs og treff av alle slag... men det kostar gryn... da er det billigt å snakke med dere, over nettet 

Og så trevligt!!! 

Jeg er ikke ensom , men liker å være alene - ja .
Har tendens til å trekke meg inn i min egen verden av tanker og grublerier , om livet og meningen , krig og fred og sånn...hehe
deilig å ha et fristed som dette forumet, og dele med alle disse skjønne sjelene her , for ikke å bli en eremitt....

Terapeutisk for meg å skrive dikt f.eks.

Det er inspirerende å lese andre sine erfaringer og opplevelser.
Jeg jobber med  healing, og ønsker å bli sjaman . Her kan jeg lære mye , og kanskje gi noe tilbake .

Dette forumet , føler jeg er annerledes enn andre forum . Her er mange inne for å lære , for å utvikle seg ( snakker ikke for alle selvfølgelig) . Ikke bare chatte og sjekke opp ....som andre steder.

Møte med likesinnede er gull verdt for meg . I denne perioden av mitt liv.

Føler meg alt fra ensom og absolutt ikke som en stakkar ( ja, siv ...hva er en stakkar  :o )



Hektet , ja...  :lol:

Må bare være litt streng med meg selv en gang i blandt , så jeg ikke får vondt i nakken og hodet av for mye pc- sitting  ;D

Varme tanker fra meg til alle,
  Malaika

Hmm, er jeg en ensom stakkar? Føler det absolutt ikke sånn. Er en del alene, men ikke ensom for det. Sitter heller ikke foran skjermen som en substitutt for det ordentlige liv Jeg er ferdig med å løpe fra meg selv. Jeg sitter her fordi det var her jeg fant andre som er på en nogenlunde samme vei som meg selv. Jeg hadde ikke så mange rundt meg som var på denne veien før jeg kom hit. Her fant jeg mye av det jeg har lett etter. Gjennom andre sine innlegg og delninger ser jeg meg selv. Har fått utrolig mye hjelp, motivasjon og inspirasjon fra sonefolket og det har hjulpet meg videre på min vei. Når jeg første gang kom innom her, kom jeg rett ifra noe som ubevisst prøvde å bryte meg ned og rfange meg med frykt. De kalte seg en åndeliog retning, men så ikke helt hva de holdt på med tror jeg. De er fanget av dogmer, regler og frykt for å gjøre noe galt. Gjennom tiden jeg var med der, prøvde jeg iherdig å forandre dette, men til ingen nytte. Når jeg kom hit derimot, ble jeg møtt med åpenhet og inkludering. Jeg var god nok samme hva jeg mente eller trodde. Dette er hva jeg kaller ett godt grunnlag for åndelig vekst. Jeg blir oppmuntret til å gå min egen vei og finne mine egne sannheter.
Det var akkurat det mitt lukkede sinn trengte. Nå har jeg klart å spore litt av IGJEN. Skjer ofte når jeg blir sittende å skrive det gitt. Takknemmeligheten jeg har for å ha "snublet" borti sonen tok meg...igjen Uansett, jeg sitter her noen ganger for å få inspirasjon, nye tanker, dra hjelp og noen ganger for bare å føle meg som en del av sirkelen. Takk for at dere er som dere er alle sammen

Hvilke kjærlighetserklæringer til Sonen! 
HURRA for sonen, det beste forumet på hele nettet! Med en gruppe fantastiske mennesker!    
HER ER VI ALDRI ALENE! 

"Sjelevenn":

Hvilke kjærlighetserklæringer til Sonen! 
HURRA for sonen, det beste forumet på hele nettet! Med en gruppe fantastiske mennesker!    
HER ER VI ALDRI ALENE! 

Vi er aldri alene

Well you certainly narrowed down the choices; either a pitiful slob or superman.    Neither of those alternatives apply to Villbjørn. He has lots of friends, lots of family, lots of social life and very interesting and stimulating work mates. Villbjørn is a member of several groups both political and cultural which involves a certain amount of meeting, socializing and work. Life often seems like an overwhelming and endless round of christenings, birthdays, confirmations, weddings, funerals, dinners and parties - hospital visits at birth, sickness and death - meetings and discussions and debate - telephone calls and SMSes and letters. He often hides, often pulls the phone out of the socket and turns of the mobile and doesn't answer the door. He spends long periods in isolation to be properly alone. If Villbjørn is a stakkar he is an overcrowded one.

In between work, play and what's not Villbjørn grabs a few minutes at the computer and goes to Sjamansonen. Originally he joined because Ailo was connected to it but he keeps coming because of the people here. It is refreshing, almost liberating, to be able to express a side of oneself that must often remain, if not hidden, subdued: to mention reincarnation or karmic relationships without problems arising or open a page and see someone suggest, quite naturally, that a dream may have something to do with a telepathic message from a cat ..... love it. Its good to have contact with people who have similar ways of looking at things. Even though we may not, all or always, agree there is a foundation of commonality that makes Villbjørn feel at home.

Villbjørn Ulvberg

"vinge":

Deltar du på nett som en erstatning for en deltakelse ute i det virkelige liv? Ei forenkling og en drøm?
Er du en ensom stakkar?

Jeg er nok litt sær ja, men har fortsatt noen venner som holder ut med meg
Egentlig så handler det om prioritering, gjøre det jeg har mest lyst til - det jeg får mest ut av.
På sonen ser jeg det virkelige liv, med dybde, åndelighet, kreativitet og ikke minst varme.

I den verden ute på byen, har jeg noen gang vanskeligheter med å forstå om det jeg hører er virkelig:
F.eks jeg sitter på bussen, og hører tenåringsjenter snakke om at de trenger 5 forskjellige solkremer
til hvor den skal være på kroppen.. Eller jeg hører på nrk nyheter, og en av de store sakene er at prinsen
av Wales har slått opp med kjæresten..
Er det det virkelige liv?

Jeg skulle gjerne ha brukt enda mer tid på sonen jeg, men nå bor jeg i en hytte uten nett,
og kan være på sonen bare når jeg egentlig skulle jobbe 

Steike godt sagt, Liljee! 

"Sjelevenn":

Steike godt sakt, Liljee! 

Henger meg på den, steike godt sagt Liljee

Er eg ein einsam stakkar?
Tja,eg er jo ein "loner",(eller er eg det??)
Har ein jobb der eg møter allslags folk.
Er i ein fase av livet der eg lever for meg sjølv.Fri og.
Sikkert stakkarsleg av og til,men det går no for det meste bra.
Eg har på ein måte funne mange likesinna her inne,så eg føler meg jo heime.
Det var ein periode her i vinter at eg var redd eg var vorten avhengig av sona.
Eg gjennomgjekk ein seig innspurt av å lempe ein del slitsomme skjelett ut av mitt spirituelle kråskap,og fekk uventa feedback og vandringskamerater her inne. Kven skulle tru slikt?

Sjamansona er ein hærleg,forfriskande oase!,
for ein  gammale  kamel så vindskeiv og rar,
her kan den både få bunkra opp og "vase",
ikkje alltid enkelt for den som tre puklar har...

Her er mange herlige svar, som får meg til å puste ut og slappe av her i stolen.
Phuhh, jeg som føler meg både sær og rar, ensom og stakkarslig, i min lille loner-tilværelse.

Virkeligheten oppleves ofte som uvirkelig (takk Liljee!), jeg har noen venner, og prøver meg litt i arbeidslivet for tida.
Sonen er prioritert, og jeg bruker mye tid her, bl.a fordi jeg har lite overskudd til 'virkeligheten' der ute.
Det er en umistelig kontakt med virkeligheten for meg, ellers skulle jeg blitt skikkelig sær, vil jeg tro.

Og snart skal vi møtes, flere av oss! Det er virkelig det! Det er enestående å kunne møte likesinnede på denne måten, og få muligheten for nye venner. 

Tja, hva kan man si......

Jeg er en ensom stakker som har lært mye her på sonen, livet "utenfor" interesserer meg ikke, alle er dum, alt er dumt. 
Her er alle gode og snille, ingenting er dumt. 
Alle kan si hva de vil, jeg kan si hva jeg vil.... 

Jeg har foresten nettopp lært at jeg slett ikke er en ensom stakker....
Har nok aldri sett på meg selv som det heller men det kan føles slik av og til........., da er jeg en ensom stakker som logger seg på sonen og når jeg logger av............ 

Ellers så syntes jeg det er litt morsomt når folk prøver å unskylde for seg at de er her på sonen litt ofte..... Hvorfor, dette er vel bare positivt?

Dette innlegget ble litt merkelig kanskje............. men jeg skrev det uten å tenke  (går det ann då?)   

Ingen ensom stakkar her  har mange kjærlighetsfulle medmennesker rundt meg.
Men det er nå en gang sånn,jeg føler sonen som min andre familie,vi lærer på godt og vondt,
det viktigste er vel å finne balansen,er veldig glad i sonen  HJERTE KLEM BAST