Sjaman.com – Forumarkiv

Bøker ja..
jeg lurer på om jeg kommer til å gi bort mine to yndligsbøker til en jeg kjenner... hm..
skal .. skal ikke ... skal ... skal ikke..?? 

vurderer det med den største sansynlighet med at jeg kommer til å gjøre det..  .og ikke kjøpe dem på nytt..   .. er det sprøtt?

hva ville fått deg til å gi bort dine to yndlings bøker??

Hvis en person virkeligt behövde bökene, og f.eks ikke har penger at kjöpe dem, eller ikke evne/guts at få det gjort, da skulle jeg gi dem.
Jeg har allrede gjett favorittböker till venner, som har hatt ett behov av dem.
F.eks "Vinden er min mor" av Bearheart... og "Rädsla" av Thomas Krishnananda Trobe selv om jeg egentlig ville ha den kvar, men jeg opplevde at personen som fikk boken, var mer redd enn jeg. 

Jeg arbeider med meg selv at gjöre meg av med sånt som jeg ikke behöver. Det er en prosesse at gi bort böker! Men jeg har nu to påser med böker som jeg ska skjenke til velgjörende formål. Kanskje blir det mer...

Gi bökene!

"jimango":

Bøker ja..


hva ville fått deg til å gi bort dine to yndlings bøker??

Haha! det høres ut som det kunne tenkes gjort med en pistol mot hodet! Unnskyld meg, jeg er bare lattermild etter å ha lest Fønix' sommerhumor. Hvis man ikke tar det så seriøst, så er det et vanvittig morsomt spørsmål. No offence intended.

Gi bort bøkene, du har allerede tenkt tanken! Eller la være, hvis du klamrer deg til dem.
Når jeg kan gi dem med glede, da er det en glede for den andre å ta imot.



Spørsmål: Hva ville du gjort om du fikk 10 millioner å forvalte?

"jimango":

hva ville fått deg til å gi bort dine to yndlings bøker??

Vissheten om at yndlingsbøker har jeg minst to eksemplarer av, gjerne flere. I hvert fall slike som er aktuelt å gi bort, og som folk trakter etter.

Hvem trakter etter Hammond 1787? Det gjorde jeg, og så var det en mann som ut av nattens mulm og mørke materialiserte seg på Oslo S og ga meg den — dagen etter at jeg hadde holdt et foredrag på Romerike om samisk sjamanisme! Slikt skjer bare én gang i livet! Den er en yndlingsbok som jeg vil ha vanskelig for å gi fra meg:

[Hammond, Hans]: Den nordiske Missions-Historie i Nordlandene, Finmarken og Trundhiems Amt til Lappers og Finners Omvendelse, fra første Begyndelse indtil hen udi Aaret 1727, da Lappernes og Finnernes Apostel Hr. Thomas von Westen S. S. Theologiæ Lector, Notarius Capituli i Trundhiem og Collegii Missionis Vicarius, døde, tilligemed denne udødelige Mands Levnetsbeskrivelse, samt Anhang om de første Missionariis og andre Missionens Medhielpere, uddragne af offentlige Brevskaber og egenhændige Haandskrifter / ved Hans Hammond Sognepræst til Rachestad i Aggershuus Stift.  Suum cuique decus rependit posteritas. - Kiøbenhavn : Gyldendals Forlag, 1787. - XXX, 1 bl., 951 s.

Litt merkverdig, synes jeg, at den udødelige mann Thomas von Westen likevel døde!

Jøss, er boka virkelig fra 1787? og du fikk den av en ukjent på Oslo S? Fin og merkelig historie....

Hm. Er inderlig glad i bøkene mine og har opplevd noen ganger å gi bort en bok jeg er glad i til noen jeg tror trenger akkurat denne boken. Erkjennelse og kunnskap vokser når den deles med andre.
Vil svare på Malaikas spørsmål; hvorfor er det så lett å gi og så vanskelig å ta imot?
Svaret på dette i min historie er kontroll. Når jeg er den som gir har jeg kontroll, dette gjelder særlig i kjærlighet og omsorg med mine nærmeste. I utøvelsen av denne giverkontrollen har jeg undertrykket og sperret inne i meg både min indre sterke frie kvinne, min indre gode sterke mann og mitt indre sårede barn. For å ta imot er det nødvendig å risikere det å åpne opp for og la andre se hvem og hva som bor i meg. Det har vært og er en krevende prosess å holde hjertet åpent for å ta imot like mye som å gi.
Mitt spørsmål: Hvorfor er det så vanskelig å tilgi seg selv?

"tiril":

Mitt spørsmål: Hvorfor er det så vanskelig å tilgi seg selv?

fordi da må en erkjenne sine synder.. noe man skjeldent vil!!
man gjør gjerne alt man kan for å finne forklaringer på sine tabber, med å f.eks si at "det må ha vært meningen.. og den høyere viljes kraft"!

Først når en klarer å erkjenne at man har syndet,.. eller gjort en tabbe om du heller vil kalle det det...
Så kommer muligheten til å tilgi.. om det gjelder seg selv eller andre..

Og det å komme til det siste steget med skam og skyldfølelse..
og gått hele veien igjennom med tilgivelse, men alikevel å tørre å være bevist på at en tabbe har skjedd...
ja først da kan du tenke på å tilgi!!

Vi vil alle være feilfrie, men få klarer å tilgi!!
så hva skal vi med feilfri ?.. når vi har tilgivelse?
Eller er tilgivelse lik feilfri ?
og hva skal en feilfri verden med tilgivelse?..
er ikke det da overflødig? eller er det plass til begge..   
så hvordan være feilfri og tilgivende samtidig er det plass til begge deler i et menneske/samfunn?
må man ikke feile for å skjønne tilgivelse?

"Passopp":

Hvem trakter etter Hammond 1787? Det gjorde jeg, og så var det en mann som ut av nattens mulm og mørke materialiserte seg på Oslo S og ga meg den — dagen etter at jeg hadde holdt et foredrag på Romerike om samisk sjamanisme! Slikt skjer bare én gang i livet!

Da jeg studerte i Mexico var jeg gjentatte ganger på langvarige og traurige besøk på immigrasjonkontoret i Merida, Mexico. I nærheten hadde en mann startet business rundt behovet immigrantene hadde for å få kopiert papirene sine. I tillegg til å kopiere solgte han brus og kioskvarer.. og gamle bøker. Midt blant svadabøker om ingenting sto det en stor grønn "bibel". Maya - spansk - spansk - maya. Denne tar for seg ulike versjoner av mayaspråk fra kilder i nåtiden (moderne yukatekmaya) til munkenes kilder. Hvordan en slik bok kunne havne der vet jeg ikke, men at den var havnet der for å komme til meg. Det er klart. Uten den, ingen prosjekt om småfolk på Yukatan og bønner og sjamanisme 

Jeg ønsker i tilgivelse å redusere mine følelser av skam og skyld, da slipper jeg også å projisere de over på andre. Det er mye hardt arbeid i dette. Kanskje er det å være feilfri noe som blir påført utenifra; hvem definerer hva som er å være feifri. Når jeg trenger å tilgi meg selv er det fordi jeg opplever å ha krenket eller såret andre eller forbrutt meg mot mine egne verdier.
Den skal være ren som skal kaste den første sten....
Og ja, Jimango, jeg tror man må feile for å skjønne tilgivelse.

Det kan vere vanskeleg å starte å tilgje seg sjølv,fordi eg i prosessen fram mot eit slikt vendepunkt,må revurdere det meste eg står for.
Og det er jo som kjent ein slitsom,innestengt og ofte egostøyande prosess.
Det har for meg ofte vore godt å liksom forsvinne bort frå trivialitetane i ein slik prosess.Ja,faktisk.

"tiril":

Og ja, Jimango, jeg tror man må feile for å skjønne tilgivelse.

takk  .. det var det svaret jeg ville ha 

Mer om tilgivelse

For en stund siden var det en her inne som skrev noe innsiktsfullt om tilgivelse jeg har fordøyd og observert i mine omgivelser siden jeg leste det:

Det er vanskeligst å tilgi dem man har gjort vondt!

Utrolig rart egentlig, for møter man mennesker som har gjort en vondt, så er det som om de skyr en, selv om man selv har glemt hele greien. Iføgle sitatet ovenfor forstår jeg hvorfor. Er det slik at når folk møter noen de har gjort vondt, så vekkes skamfølelse? Og slik forsetter sirkelen av vondt, for når de skyr en så gjør de vondt på nytt. Ja, ja..
Har også merket hvordan jeg selv er sint på folk jeg på en eller anne måte har gjort noe. Hvorfor er jeg sint på folk som jeg har gjort noe når de ikke har gjort meg noe? Her må en visst først tilgi seg selv, før en kan få slutt på den onde sirkelen.

Svært innsiktsfullt var det der sitatet. Tror det var Alvar Horst som forsvant herfra som skrev det forresten.

Kan bekrefte at det var han, da jeg ga respons på det. Det er et interessant utsagn, og noe jeg har kommet til selv, pga av en konkret erfaring. Jeg slet med å tilgi meg selv for noe jeg hadde gjort mot en annen (ei venninne), og i denne prosessen oppdaget jeg at jeg også bar nag til henne. Ei pinefull klemme! Etterhvert fant jeg ut at jeg bebreidet henne for at hun satte meg i den situasjonen, som førte til at jeg såret henne. 
Snakk om projisering!

Jeg er tilbøyelig til å tro at dette er en allmen psykologisk mekanisme, da det kan være nærmest utålelig å bære all skyld alene, og det synes umulig å tilgi seg selv. En svært avslørende, lærerik og fascinerende innsikt å oppnå.
Det handler om å tilgi seg selv..

Selv om jeg tror svært få har kommet frem til dette og slik lever i den projiseringen de får i seg når de møter vedkommende de har gjort noe vondt: den har skylden!

så får jeg begynne med meg selv og grunne over hvorfor visse mennesker vekker kjipe følelser hos meg: "Er det jeg som gjorde dem vondt? eller de meg?" Finner jeg så ut det begynte hos meg kan jeg jo forsøke å si unnskyld og slik lette byrden for begge (Hvis den andre i det hele tatt tenker på saken lengre  )
Er det motsatt får en jo håpe vedkommende evner å si unnskyld. Kanskje får de tilgivelse?

Unnskyld er et godt ord som burde brukes oftere.

Leste nettopp Malaikas tolkning av min drøm om svarte katter som biter en i armen. Den drømmen har definitivt med dette tema å gjøre. Jeg har blitt utsatt for en god del sladder i mitt liv.

Jeg er imidlertid av den formening at å bære nag til folk for ting de har gjort en, det skader meg ytterligere enn jeg allerede er skadet i utgangspunktet. Jeg prøver derfor å tilgi også når tilgivelse ikke har blitt spurt om. Slik får jeg avsluttet sirkelen for min del. Det er ikke alltid jeg greier dette, men jeg øver på å sende varme til alle uansett.  En tibetansk munk satt i sitt lille hull av et fengsel i tjue år og brukte tiden til å tenke på å heale kineserne, leste jeg et sted. Det er et ideal.

Men det å tilgi seg selv? Hmm.. det skal jeg tenke mer på. Vi er menneskelige og feilbarelige og får jo gjøre vårt beste for ikke å gjøre ting mot andre en ikke vil skal bli gjort mot seg.

Jeg har stått i møte med mitt indre sårede barn og opplevd hvordan jeg har skammet meg over henne, sendt henne vekk, gjemt henne. Og hun var sint og rasende på meg for dette, ville avvise meg. I dette møtet nærmet vi oss hverandre og tilga. Jeg tilga meg selv. Det er noe av det vanskeligste jeg har gjort. Men i den tilgivelsen vokste nye krefter frem. Ennå hender det at jeg glemmer det lille barnet, hysjer på henne sier det passer ikke nå, nå skal jeg være sterk og målrettet.
Skam og skyldfølelse står ofte i veien for innsikt og vekst. Hvordan arbeider andre for å bli fri fra skammen?

Tiril.. du sier mye det er noe å lære av

"tiril":


Skam og skyldfølelse står ofte i veien for innsikt og vekst. Hvordan arbeider andre for å bli fri fra skammen?

Dette er så sant, og det er ofte ubevisst. Jeg jobber med å gjennomskue mekanismene, avsløre tankesystemer og trossystemer som skaper disse følelsene. Finne kjernen bak det hele. Se at det ikke er sant.Bevisstgjøring og atter bevisstgjøring. Nå 'arbeider' jeg etterhvert mer med å åpne for tilgivelse og kjærlighet. Uten den dimensjonen blir det hele ganske nådeløst. Men også det måtte jeg våkne opp til. Det er mange lag som skal skrelles av.

det e vanskelig å tilgi seg selv, hvis man ikke elsker seg selv, eller var det omvendt.............
min utfordring
Kem ville du utfordre til en real slåsskamp, bare for å få ut litt aggresjon?

Kem ville du utfordre til en real slåsskamp, bare for å få ut litt aggresjon?

Meg selv. Ett par boksehansker + en slagsekk.
Prøvd og funnet i orden 
Men i en fantasiverden, så ville jeg nok ha slått litt på tidligere spøkelser.
Men jeg vil nok heller slippe dem fri, det er nok best for begge parter. Både spøkelsene og meg selv.
Og jeg kunne tenke meg å slå litt miljøbevissthet inn i George Bush

Varme tanker

"ædni":

Kem ville du utfordre til en real slåsskamp, bare for å få ut litt aggresjon?

Min förste tanke var att det jeg ikke bärer aggresjon lenger... men så kom jeg på at det faktisk finns EN persjon som jeg har tenkte tanken flere ganger, under det seneste året, at jeg skulle vilje ... ikke utfodre til slåsskamp, uten som jeg skulle vilje "klå upp"/gi stryk! Og det er personalkonsulenten som besörget min omplacering... men... det skulle jeg ju ikke gjöre  men det er den eneste jeg har hatt aggression imot - på lang tid!

"Lazy":


Spørsmål: Hva ville du gjort om du fikk 10 millioner å forvalte?

"cenobandeno":

Lurt på om mine faste utgifter var tilstrekkelige...  øh æ mene - det ville vært fint om de ble brukt til et sjamansenter... 

Et svært vanskelig spørsmål uten enkle svar, spesielt siden jeg enda ikke har stått ovenfor en slik utfordring - 10mill er mye penger men - det er alltid et men...  - for etter det jeg har "lært", så vil mye ha mer osv.. Så jeg tenker nok jeg ville ha gjort noen langsiktige innvesteringer etter at all gjeld var oppgjort.

                                      I've been rich, I've been poor and poor sucks!
                                                                                Sitat; Pete Billac

Dette spørsmålet leder meg videre til det neste og tilbake igjen 

"ædni":
Kem ville du utfordre til en real slåsskamp, bare for å få ut litt aggresjon?

For jeg kunne godt tenke meg å utfordre både kommune, fylkeskommune og stat til real slosskamp (les; skikkelig bikkjeslagsmål, der slag under beltestedet normalt mer er regelen enn unntakene) - og da kunne det jo har vært kjekt med litt startkapital... 




Spørsmål; Where is she going, why is she leaving and who the fuck is Allice? - Hvorfor en man "så" opptatt av "naboen"?

Slåsskamp: Ned i skyggenes og skammens og selvforaktens rike der jeg selv er den som dømmer meg hardest. Kampen mot indre demoner og dommere. Ikke bare for å få ut aggresjon. Brenne selvforaktens dommere på bålet.
Hvor hente kraften når det er så forbanna vanskelig å elske og tilgi seg selv?

Hva ville du gjort hvis du bare hadde ti kroner og en liten jente mista den nykjøpte isen sin?

Og til røykerne: Bommer du bort den siste siggen din hvis du er blakk?

"ædni":

det e vanskelig å tilgi seg selv, hvis man ikke elsker seg selv, eller var det omvendt.............
min utfordring
Kem ville du utfordre til en real slåsskamp, bare for å få ut litt aggresjon?

Kunne tenkt meg ein slåstkamp med Paris Hilton.
Skulle banka ho så mykje at ho ville likt å vere på glattcelle eit par dagar.
Bakgrunnen er hyppig køyring i berusa tilstand, og den no påfølgjande fengseldommen for det.
Men rik og  vannvittig bortskjemt som ho er,vil ho sleppe fengselsopphold med alle midlar,men det ser ut til at denne gongen er det ingen veg utanom....
Stakkars liten som lever i et land med eit forskrudd rettsystem...

Kunne tenkt meg en slåsskamp med Brad Pitt, sukk