Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg har etterhvert begynt å se på Sonen som en spirekasse,
her sås og vannes det, vi sår våre egne frø og vanner andres, så sår vi frø i andre og vanner våre egne og.
Styrker dem, gir dem næring, luft og lys. Og de vokser, vi vokser.
- noenganger vannes noe i meg som plutselig bryter overflaten, jeg gjenkjenner mitt eget ugress og kan luke det bort, før det tar lys og rom fra andre frø, mine egne og andres.

for ett frø finnes det vel knapt nok et vakrere syn enn ett annet som vokser og blomstrer...

Men mest av alt, jeg har oppdaget at det jeg skriver og øynene dras mot, har har en utrolig tendens til å bekrefte seg selv, styrke seg selv på en slik måte at den visdom, styrke og mot som trenges til å gjennomføre noe i mitt eget liv kommer tydelig tilsyne, etter at det har fått se dagens lys her inne - i en eller annen form.
Nå skjer jo det gjerne i "hverdagens virkelighet" også, men her føler jeg gir det en helt annen kraft - en helt annen klarhet.
Særlig når jeg åpner opp for det som gjerne ikke får så stor plass i hverdagsvirkeligheten, det intuitive, det drømmende, det ukjente kjente høye. Da er Sonen nærmest som en ønskebrønn, tydeliggjør og styrker drømmer og lengsler, til og med noen jeg ikke engang ante at jeg hadde...

som i dag... men det får jeg skrive om senere, for dette drømmefrøet er så fremmed for meg at jeg må ta det i nærmere øyesyn først..

Sonen vever seg inn i hverdagen på så mange vis, også lenge etter at jeg har logget ut - og før jeg logger inn.

Er det flere som sitter med liknende erfaringer?



gro

Ja Gro, slik er det,
det kan jeg skrive under på,
med tre streker under og
tre utropstegn etter.

Jeg venter i spenning på at ditt drømmefrø, vil
spire og gro her på sonen!!!

klem fra shri

Yepp, slik er det 


Og noen ganger blir det så mange og sterke inntrykk at jeg bare må gå meg lange turer... "time out"

Totalt sett er det svært oppbyggende for mine prosesser - så igjen, takk til alle dere her på sonen!

Jag har sagt det mången gång;
Det är nå't visst med sonen 

Og sonen ... det er dere ... Takk! 

Spirekassen - en flott betegnelse! Det skal være sikkert og visst. Jeg henter inntrykk, inspirasjon, irritasjon og glede, samt en masse medmenneskelighet. Frø såes, og finner uttrykk etterhvert. En multisone!

Jeg er av samme oppfatning. Sonen er en magisk spirekasse hvor selv de mest "inntørkede" frø gjenvinner sin spireevne
Sonen oppleves for meg som en frisone hvor jeg kan være den jeg er uten å bli kneblet og satt i en bås.
Her kan man fritt leve ut det som finnes i dypet så vel som i høyden.
Her finnes rom for utvikling og bevegelse som ikke blir tvunget inn i rigide rammer og normer.

I spirekassen finnes det utallige frø som alle er i vekst, med sin egen fart og på sitt eget nivå.
Sonen er frøenes jord og næring, her deler vi gjødselet med hverandre slik at alle kan vokse opp og frem.
Her vannes frøene ved behov og her lukes ugresset bort før det får slått rot.

Sjamansonen, en magisk healende spirekasse...

Skriver under på ALLE innlegga her, under spirekassen...

Spirekasse,det er eit godt bilde,ja!

Trekker fram igjen denne tråden...

Etter fire uker med unger, ferie (for unga  ) og null sonetid, føles det godt å være tilbake på nett. Men litt rart også... for her i den lille såkassa vår er det mange små og store spirer som har "dødd" i løpet av sommeren 

Og nye har kommet til, som forhåpentligvis blir her lenge nok til å vokse seg store og sterke. Ikke bare i seg selv, men også i vår bevissthet, lik flere av de som har takket av i løpet av en kort sommermåned 

Takk  til dere som var, hei igjen  til dere som er og velkommen til dere som kommer 

Sommerklem fra Inger Lise    (kaffe...as always..)