putte den, derfor putter jeg den under Generelt.
Min samboer og jeg har hatt en veldig vond opplevelse som vi nå bearbeider.
Natt til søndag ble min samboers yngste sønn (23 år) knivstukket, han ble livstruende skadd og det er bare
tilfeldigheter som har reddet han. Tilstanden er kritisk men stabil - legene tror at dette vil gå bra.
Fosterbarna våre blir jo selvfølgelig preget av våre reaksjoner, men vi prater heldigvis mye om følelser og sier at vi må takke for at vi har fått beholde min stesønn. Vi må takke for at vi har hverandre og sette pris på livet - for livet er veldig skjørt.
I går kveld var min samboer på sykehuset, barna hadde lagt seg og jeg satt ute på verandaen. Jeg kjente veldig på følelsene som skiftet fra redsel, smerte, sorg og glede (for at vi fortsatt har hverandre). Plutselig hører jeg en kraftig lyd fra himmelen. Flap, flap, flap.
Jeg ser opp, ser ingen ting, lyden blir sterkere og sterkere - og der rundt hjørnet på huset, mellom vårt hus og naboens hvite hus- der kommer en svær flokk med svarttrost. De flyr rundt huset og kommer jammen en tur til mellom husene - flap, flap, flap. Så flyr de bort fra huset, jeg tenker at nå blir de borte, men nei - jammen snur de å flyr over huset - så blir de borte....
Jeg blir helt matt - det var et så utrolig syn - en utrolig følelse fyller meg - det var som de fortalte meg "slapp av Rita - alt vil bli bra"
Jeg VET nå at alt vil bli bra. Min samboer kom hjem og jeg forteller han om opplevelsen og ja, vi er utrolig takknemlige. Vi har hverandre og gleden av å våkne om morgenen og vite at vi har blitt skjenket livet i gave, er fantastisk.
RITA i takknemlighet
