Sjaman.com – Forumarkiv

hva vil det si å ha en sjel, er sjelen en ånd som besitter mennesket? eller er sjelen menneskes tanke om noe guddommelig? eller kanskje sjelen er som et nyfødt barn som tiltrekkes av det fysiske nyfødte barnet for å lage magi?

i den boken " tibetansk legekunst og livsvisdom" står det følgende.... sitat...."sjelen varer ikke evig. en sjel varer livet ut og videre gjennom dødsprosessen. deretter løser den seg opp-sinnets nedbrytningsprosess på det åndelig planet. vi blir ikke gjenfødt ferdig formet med en sjel, men vi kommer til dette livet med alle ingredienser som trengs for å lage en."

dette følte jeg var en veldig dyp og meningsfull forklaring av hva vi på en måte er. jeg er veldig enig i dette. men samtidig er jeg også enig i det en kamerat sier til meg, det at en sjel er evig. og at den fysiske kroppen kun er et slags oppholdsted for sjelen mens den er her. at vi ikke er en kropp med en sjel, men en sjel med en kropp.

hva vil dere mene om dette her?? har dere noen meninger

hei du...

bare lyst til å si med en gang, du kan ikke være enigi begge disse tingene.
For meg er sjelen min forbindelse til det store verdensaltet, den delen av meg som er større enn meg selv og der mine forfedre bærer mine ben og jeg prater med solen og trærne...
Og når jeg dør, dør en del av den og en ny del blir skapt i det neste liv, hvis jeg skal reise videre..

Hoka hey

e vet jeg ikke kan være enig i begge. hehe.. det jeg mente var at begge hørtes logiske ut. men jeg vet for lite til å si min mening foreløbig, derfor skaper jeg en liten brain storming her for å høre andres meninger.hehehe

takk for din mening

Hmmm.... Hva er det da du tar med deg... fra liv til liv.... om det ikke er sjelen...?

Jeg tror sjelen er noe vi har med oss i alle de liv vi skal leve her på jorden og evt. andre dimensjoner/planeter. Jeg tror en sjel blir født i det første livet vi lever her på jorden (som dere forstår så tror jeg på reinkarnasjon). For hvert liv lærer sjelen noe, enten det er sorg, ondskap, kjærlighet etc og forskjellige oppgaver skal bli løst i løpet av  livet. Jeg tror ikke at det er en bok der det står akkurat hva vi skal gjøre i våre liv, men vi har en oppgave å gjøre eller å forløse. Feks så har vi ofte en følelse, en følelse vi ikke kan forklare, dette er ikke alltid, men noen ganger følelser vi har med oss fra ett annet liv og som vi har med oss i dette livet så vi kan forløse dette. Dette gjelder også mennesker vi møter, noen ganger kan vi føle en gjenkjennelse uten at vi kan forklare dette. Ett eksempel; jeg mistet mitt barn i mitt forrige liv er jeg blitt fortalt, jeg var veldig troende og ba inderlig til gud om å redde mitt barn fra tuberkulosens grep. Men jeg fikk ingen hjelp og barnet døde. Jeg har idag en sønn som av helt ufortåelige grunner har hatt astma, dette vekte noe i meg og jeg ble livredd for å miste han.  Dette gikk så langt at jeg ble syk selv av denne bekymringen. Jeg var hele tiden bevisst på at dette var en meningsløs følelse siden han ikke var så syk. Da jeg slapp taket på den frykten, ble han frisk. Jeg har vokst mye personlig i den perioden ved å nå bunnen og se hvor jeg vil være i livet og jobbe meg dit jeg er idag. Det er veldig vanskelig å gi slipp på slik karma greier.
Men føler jeg er kommet godt på vei.

Jeg tror også at mellom livene går vår sjel opp til altet og tømmer sin kunnskap, dette er noe jeg tror også skjer mens vi er her på jorden. Har dere ikke merket at når noe blir oppfunnet, er det alltid noen andre som også har tenkt tanken eller var ved å offentligjøre sin oppdagelser, ofte flere som beskylder for at de som kom først for å ha sjålet ideen. Det er en felles bevissthet tror jeg. Og dette er noe vi er i kontakt med. Som feks 11 sept skjedde, var det mange som følte på seg at noe skulle skje..

Jeg tror også at når sjelen vår er "utlært" etter mange liv og erfaringer, smelter den med altet og blir i ett med det den en gang var i begynnelsen. Kanskje det dette så mange går å føler på, en lengsel etter å bli ett m altet igjen?

Det tror jeg på, trenger ikke å være sannheten. Men det er min sannhet

veldig fin forklaring angelica  er godt mulig det er slik det foregår jeg vet som sagt ikke, bare lurer or lurer for å finne min sannhet:):)

Jeg er enig i det angelica sier. Jeg tror sjelen er evig. Det som blir med oss og blir tilintetgjort er ego, selvet.
Når vi dør kjenner vi at vi er ett med altet igjen. Det er vi også hele livet her på jorden, men vi har "glemt" det.
Når vi er ute i naturen , begynner vi å huske litt av den følelsen fordi naturen også er det samme som oss, usminket, utilgjort , bare ren kjærlighetsenergi.
Jeg jobber som regresjonsterapeut, og alle mine klienter , har en opplevelse av at sjelen lever videre etter døden, den har alle svar og er ubetinget kjærlighet.

Det finnes nye sjeler og gamle sjeler, de som har lite erfaring og de som har mye erfaring. Vi kommer hit til jorda for å utvikle oss. Så sjelen er ikke ferdig utviklet når vi inkarnerer på nytt, men den har alle ingrediensene til å utvikle seg mer. Jorda er et perfekt sted til å gjøre nettopp det. Når vi dør på nytt , kan vi huske alt vi vet , og se hva vi har lært av det siste livet vi har levd.
Gamle sjeler vil oppdage at de har på følelsen av ting, som angelica beskriver, og "kjenner igjen" gammel kunnskap. Da mener jeg at de vet endel ting, uten å ha lært det på skolen eller på kurs.


Vel, det var noen av mine tanker om sjelen....

Klem fra meg

det du sier der stemmer mye med hva kameraten min sier om sjeler, han mener at sjelen er evig og det du har gjort i tidligere liv veier opp for hva du kan gjøre i dette livet. eksempel: hvis du feks hadde overnaturlige evner i ditt tidligere liv som du brukte aktiv og samtidig gjerne bruker dem til det gode. da du blir født på ny vil sjelen gi deg muligheten til å nå ditt tidligere nivå i krefter kvikkere enn om du ikke hadde dem fra før. eller at du kasnkje blir født med dem.

mye logisk i slikt. flott å høre litt innspill fra andre

Alle må finne sin egen sannhet. Og ved slike brain storming får man litt flere synspunkter og  man kan finne ut hva som høres riktig ut.
Nå skal j forvirre litt; noen mener at dette med at man opplever slike "følelser" fra ett tidligere liv bare er en del av den kollektive bevisstheten.. At alle kan føle slike ting til forskjellige tider.. Det høres ikke riktig ut for meg.

Har dere ikke vært ett sted og tenkt at her har jeg vært før, eller at man reagerer på ting som er helt ulogisk, eller som Tigerseye sa her, at man tar opp evner fortere når man har vært i besittelse av disse i ett liv tidligere. For å ikke snakke om mennesker man møter, man bare vet at sjelen kjenner den andre sjelen.

Anbefaler å lese sjelereiser (husker ikke forfatteren), med det er en hypnotisør som hypnotiserer sine pasienter til det som skjedde mellom livene. Veldig spennende bok:-)
I følge denne boka blir en matet med en sånn hukommelse greie før vi blir født og ved slike "gjennkjennelses øyeblikk" er dette noe vi har sett før vi ble født. I den boken er sjelene evig til de er utlært, noen raskere enn andre. Og imellom livene lever sjelene i sine grupper, som de lever liv etter liv sammen med. Sjelene har visst humør og selvirroni, selv om man skulle tro at de bare var kjærlighet og lys.. Vel anbefaler iallefall denne boka.

klem

hmm. hørtes interessant ut. må nok kikke litt i den. men mens vi prater om bøker kan jeg på det varmeste anbefale boken " tibetansk legekunst og livsvisdom" på det sterkeste. har ikke lest den ferdig ennå men den er veldig bra, mye interessante påstander som jeg føler treffer meg godt.
øvelser til å øve opp sansene også. interesting

"angelica":



Anbefaler å lese sjelereiser (husker ikke forfatteren), med det er en hypnotisør som hypnotiserer sine pasienter til det som skjedde mellom livene. Veldig spennende bok:-)
I følge denne boka blir en matet med en sånn hukommelse greie før vi blir født og ved slike "gjennkjennelses øyeblikk" er dette noe vi har sett før vi ble født. I den boken er sjelene evig til de er utlært, noen raskere enn andre. Og imellom livene lever sjelene i sine grupper, som de lever liv etter liv sammen med. Sjelene har visst humør og selvirroni, selv om man skulle tro at de bare var kjærlighet og lys.. Vel anbefaler iallefall denne boka.

klem

Sjelereiser er skrevet av Michael Newton, og er absolutt en intressant bok.
Jeg har tatt flere slike Liv mellom Liv regresjoner, og kom borti det før jeg hadde lest noe om det.
Det jeg så, og trodde var min fantasi...kunne jeg lese i Michael's bok senere....fikk litt gåsehud når jeg leste boken.

Det finnes også flere bøker om emnet. Sylvia Brown- Mellom to verdener .
                                                    Andy Tomlinson - Healing the Eternal Soul
                                                   
Forøvrig har Michael Newton en oppfølger til Sjelereiser. Vet bare det den engelske tittelen ; Destiny of Souls.

Den oppfølgeren er visst kommet på norsk. Har ialllefall bestilt den. Gleder meg Skal hente boka imorgen, så j kan tipse om hva den heter;-)

Boka "tibetansk legekunst og livsvisdom" har jeg faktisk lest for noen år siden.. Husker egentlig ikke så mye av den annet enn at j syntes det var ei bra bok. Har den i bokhylle så jeg tenker jeg skal titte litt i den igjen. man får alltid noen nye innspill for hver gang man leser slike bøker.

Kjempespennende med regresjon, har prøvd d noen ganger og synes det er veldig lærerikt! Man lærer veldig mye om seg selv og hvorfor man reagerer på forskjellige ting og mennesker.. kjempespennende;-)

anbefaler virkellig boka veldig angelica. pluss har den jo som sagt øvelser til å forsterke sansene. e liker den veldig godt. og er ikke halvveis en gang;)

For meg så er sjelen en del av meg som må finjusteres,for å bli en perfekt turner må man lære å holde balansen  til dere alle sjeler 
legemlig - sjelelig -  åndelig
kjærlighet - glede - fred    min sannhet er det i disse vidundelige-egenskaper all fremgang ligger når det indre liv er som det skal blir gjerningen fullbyrdet 
min sannhet i dag kan være en annen i morgen jeg sier hvem vet  jo sjelen vet  Bast

"tigerseye":


eller kanskje sjelen er som et nyfødt barn som tiltrekkes av det fysiske nyfødte barnet for å lage magi?

Jeg synes dette er en behagelig tanke!

Gåååja