Nå har tårnet rast for deretter å ha blitt bygget opp igjen på nytt, på et nytt sted, og internett kan jeg få tilgang til inne imellom fremover. Jeg har ikke savnet internett så veldig for naturen og den levde virkeligheten gir impulser nok. Virtuelle virkeligheter har imidlertid innvirkning. Jeg har tenkt på dere og jeg har dratt med meg kunnskaper herfra i min fortolkning av de mange naturopplevelsene jeg har fått denne sommeren. Jeg har savnet å kunne slå opp om dyr, for jeg har møtt mange denne sommeren. En slags se alle svarte dyr i faunaen vår, type ting. Flere skjærer skrek opp utenfor her og en av dem gne hodet sitt mot bakken mens vi hadde blikkkontakt. Det var som om den ville inn å kose med meg. Stort! En ravn satt på pipen til naboene, i regnyr og solglimt. Også den tittet inn her. En sneglespiser-bille. Tøff svart og stor. Og så et grått dyr.. det var enten en ilder eller en mink. Den fikk jeg oppleve etter å ha opplevd at skyggene tok tak i et familiemedlem. Det var som en trøst. Til dere landlige mennesker så er det kanskje dagligdags å se dyr. I byene er det sjeldnere. Jeg fikk også oppleve en ekornfamilie mens jeg var ute i naturen en solskinnsdag. Og.. samme dag fikk jeg oppleve det å glemme termosen min mitt i naturen uten å vite det engang og plutselig kommer jeg diltende ned igjennom og der står termosen.. ups.. hadde jeg glemt den? Der var den, urørt. Gøy. Hadde ikke funnet den igjen om jeg brukte tiden min til å dilte imellom folkeskoger istedet for mellom trær og fjell. Men litt dilting i folkeskogene bør det bli. Godt å være tilbake igjen her. Håper dere har hatt en fin sommer også. Godvibb fra Tåkedisen.
