Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg har aldri likt at ting er enkelt, likevel så ønsker jeg at det var det. Merkelig hvordan jeg MÅ motarbeide meg selv. Jeg prøver å gjøre en u sving, store deler av livet har handlet om å bli "normal". Det er greit å ha et mål, det har vært mitt. Og ja...det er greit å håndtere en del av de tingene der, kunne gå på skolen uten å føle meg som et dyr i et veldig lite bur, den slags. Men, hva nå..da? Det er disse hakkespettene som skriker og roper når jeg i skogen. Det er nesten blitt komisk. I dag, med en gang jeg satte foten utenfor bilen (parkerte inne på en skogsbilvei), så hørte jeg hakkespetten rope rett inn i skogholtet.  Jeg tror de prøver å vekke meg opp.

For en stund siden, da menneskeverden var noe ubehaglig, strakte jeg meg mot naturen og stemmene, lysene i taket. Nå føler jeg mest for å snu meg vekk, lukke øynene, ikke høre. Jeg er rett ut sagt pissredd og jeg vet ikke hva det er for en gang. Disse tingene har vært med meg hele livet, jeg har kunnet snakke om det også, til den grad jeg greide å si det på en slik måte at folk aldri skjønte om jeg spøkte eller var alvorlig (så da antar jeg at jeg ikke egentlig har stått for det, likevel). Når jeg tenker meg om har jeg vel ikke tatt det helt alvorlig selv heller.

Uansett, i dag hadde jeg en underlig opplevelse. Jeg vet ikke om det er fantasi, eller om det var en avdød som snakket til meg. Men jeg fikk ihvertfall høre en historie om en flom her jeg bor på førtitallet og en reise denne personen hadde gjort og en slags "spådom" om meg. At noe vil skje nå til våren. Historien kan godt være mitt tankespinn, men nå våren ble nevnt, fikk jeg et opp et ganske kraftfull bilde av en fugl fønix. Så jeg tror det ligger noe i det. Det er sikkert bra, men jeg er som sagt redd og jeg føler meg alt for lett.

Åj... om jeg forstår ordene dine rett, så vet jeg så alt for godt hvordan du har det. Ikke at det er noe hjelp i det, for jeg kan overhodet ikke bidra med annet enn å nikke samtykkende til ordene dine. Det føles litt som du straks finner svaret, men du har overhodet ikke snøring på hva spørsmålet er?
Hvis ja; du finner garantert ut av det, og det er ikke det spor så forvirrende og "farlig" som det kan føles 

(ja, jeg leste alt som sto i innlegget, men mest det som ikke sto der )

Kjære Sommersky,

Jeg kjenner igjen hva du skriver...

Jeg tror du er redd nå, fordi du vet at du må følge den indre stemmen , at du må velge de valgene som er "vanskelig" å velge. Du er en person som blir fysisk syk av å velge noe annet enn deg selv.

Husk at du ikke er egoistisk selv om du velger det du vil. Tenk på alt du kan gi ut til verden, om du velger det som er rett for deg 

Jeg synes du skal fortsette og være i naturen, spør om hjelp og råd der. Da vil du få de rette svarene, og styrken til å fortsette.

Klem til deg , søta 

Kjære Sommersky

Ja, det er en kjent følelse.

Det er forståelig at du er redd, det er kjempeskummelt å følge sin egen indre stemme. Det å følge den innebærer også å gjøre valg og det er mange som skal mene noe om de valg vi tar. Men det er som Malaika sier; du kan bli syk av å velge noe annet enn deg selv. Og du er IKKE for lett, du er en kraftfull vakker person.

Fortsett å vær i naturen, fortsett å lytt til din indre stemme og les tegnene rundt deg. Svarene vil komme, selv om vi av og til føler at vi  , så vil svarene dukke opp.

klem til deg min venn. 

Oi, takk for disse fine svarene, jeg blir reint rørt jeg 

Og jeg lot hakkespetten hjelpe meg, det ble en ganske ....hm...voldsom afære egentlig. Men det blir hos meg tror jeg, for det var så sprøtt...

Men jeg er ikke så redd, som jeg er skjelven nå.

Jeg har ikke tenkt på at jeg kan bli syk av å velge feil vei, men det er jo sant. Jeg har en jobb å gjøre med min egen tendens til selvbedrageri.

Bare sier takk igjen jeg. Og takk for en fin helg dere to (rita og malaika), jeg er så glad for at jeg ble med på det kurset 

Jeg er også glad for at du ble med 

klem til deg vennen

RITA

Ta deg selv og veien din på alvor.  Og forsøk å ha tillit. Du har gode hjelpere! 

  Jeg er også veldig glad du var her

  Du er modig .


  klem 

Takk og klem til dere



(Fikk foresten en lekse i tillit nå nettopp, da jeg (på tross av beskjeder om å la være) måtte rote meg ned en skrent og gikk noe sabla på tryne. Men er nesten like hel da, bare litt blåmerker)