Sjaman.com – Forumarkiv

Nå begynner jeg å lure på om jeg holder på å bli smågæren. Altså, jeg hadde en drøm i natt, hvor jeg snakker med et gjenferd. Jeg er redd, hun er en slags rådgiver for folk og hun ber meg komme tilbake.  Jeg husker nesten ikke noe fra drømmen. Bare at jeg synts det var tøft å skulle møte dette gjenferdet og at jeg var glad da det var over.

Men så skulle jeg meditere litt på drømmen og jeg har en slags samtale med henne inn i hodet mitt. Hun sier litt om at hun er min oldemor og at jeg skal hjelpe "de". Jeg vet ikke hvem de er. Men sier at, tja jo, men jeg må hjelpe meg selv først. Tenker enda at dette er en samtale med meg selv og ikke noe mer, men så går  det litt over styr og jeg hører en stemme som sier at jeg skal tre til side å slippe dem inn. Jeg sier nei. De fortsetter å mase. Da stopper jeg det hele. Følelsen når jeg reiser meg opp, er å være inn i et tett, halvmørkt rom og at jeg vet at jeg hører til i kroppen, men den føles på et vis litt løsrevet fra meg (en følelse som varer noen få sekunder)

Men, er dette snakk om tanker som går over styr, eller er det noen som prøver å besette meg her? Damn, det er skummelt. 

Når man drømmer om spøkelser kan det være en indikasjon på at noe i deg har dødd, men du har ikke begravet det. Kan være gamle tanke eller handlingsmønstre. Dette *går igjen* hos deg til du får kvittet deg med det (begravd). Kanskje hun (du) mente at du skulle hjelpe *de* til å komme videre (det døde i deg) begrave/bli kvitt.

Når du sier du føler det som om en del av deg henger igjen, kan det være den delen av deg som er ferdig, men ikke begravd? Du var kanskje i ferd med å slippe den delen, men syns det var kjempeskummelt! Og det er en helt vanslig reaksjon, å slippe noe som man er kjent med og vant med, til fordel for noe man ikke vet hva er (som vil komme)

Bare noen tanker. Mulig andre kan svare deg bedre! 

Jeg syns det er viktig å vite at det er jeg som bestemmer.

Vil en ikke slippe noen inn så skal en si nei.
Dette enten det er "ånder" eller andre ting innen en selv.
Det en sier ja til skal føles riktig og ikke skummelt.

Et tilfelle når jeg mediterte så kom en av mine hjepere, en slekting som døde mange år siden.
Jeg har veldig god kontakt med ham.
Han sa til meg at jeg skulle gjøre en ting.
Jeg følte at dette ikke var riktig for meg akkurat da.
Så jeg sa til ham: "Hvis du virkelig mener jeg skal gjøre dette så vil jeg ha et tegn etter meditasjonen, og tegnet skal være at det kommer en ravn."
Da jeg sluttet meditere så kom det ingen ravn, men jeg hørte en tromme i det fjerne.
En tromme er jo som et tegn, men det var ikke det tegnet jeg hadde bett om, så jeg gjorde ikke som han hadde foreslått.
Hvis jeg skulle ha gjort det så hadde jeg vært veldig redd og følt at det ikke var riktig.

Kansje var det riktig å gjøre det han foreslo, men jeg var ikke moden den gangen.

Takk for svar begge to 

Når det gjelder denne damen, jeg opplevde det slik at hun snakket først om seg selv og det føltes egentlig trygt og greit, men på et eller annet punkt snudde det. Da begynte masingen. Jeg tenker at det enten var samme personen og at min holdning endret seg, eller at det kom inn andre elementer/stemmer, som prøvde å lirke seg inn på et vis.

Uansett skjønner jeg ikke hva "de" skal i meg å gjøre. Beskjeden er uansett todelt. Den første delen handlet om å gjøre noe bra for meg selv og i tillegg gjøre noe bra for slekta. Jeg ser for meg at det har å gjøre med å bryte usunne mønstre som har gått i arv (min tolkning). Men å gå fra det, til å skulle begynne å overta. Jeg tror for å være ærlig at det var noen "småtroll" av noe slag, som prøvde å lure seg inn. Hvis det er det, så kjenner jeg til de. Men fanken, jeg frikte ut. Begynte å tenke på åndebesettelse, trakk automatisk tråder til filmer som eksoristen og the exorsism of emily rose. Heh, jaja.

Apropo drømmen Silva. Jeg vet ikke om det gjenferdet hadde tenkt å dra noe sted jeg. Hun var mer som en slags orakel man kunne få råd av. Om jeg bare kunne huske hva jeg følte i forhold til det å skulle la henne være min rådgiver (som hun ønsket). Jeg tror det var litt overaskelse, litt forvirring ("hæ hvorfor det?"), litt nysgjerrighet. Får se om hun dukker opp igjen i en ny drøm....

Kanskje er ikke dette en skummel drøm, og kanskje er det ikke en besettelse, og kanskje er du ikke blitt gal.

Kanskje er det heller slik at: Dette er dine åndehjelpere, noaidigadze, og at du er blitt oppsøkt av andre sida for å få opplæring og veiledning. Hvis det er slik, så kommer de nok tilbake. Og din egen oldemor vil deg vel ikke vondt?

Kanskje er det slik at du er en av de virkelig heldige? Skriv gjerne mer om dette hvis de dukker opp igjen, dette var jo skikkelig spennende!

Mvh Stridshjelp

Hm...ja. Jeg er litt skeptisk likevel, når noen sier at de vil "inn i meg". Hvordan skiller jeg gode hjelpere, fra de som er ute etter trøbbel liksom...Hm...

Jeg tror ikke at oldemoren min vil meg vondt, men i paranoiaens navn, hvordan vet jeg at det ikke er noen som utgir seg for å være henne? jeg vet jo ikke hvordan hun var, eller hvem hun var, ikke en gang hvordan hun så ut....Også har du snikerne, som sniker seg inn i en opprinnelig god samtale og begynner å "ta over" samtalen. Som jeg tror var det det som skjedde.

Jeg tror at jeg trenger å bli påpasselig på hvem jeg lytter til, samtidig tror jeg at jeg kan føle forskjellen. Det er bare så skummelt å møte de mindre gode aspektene ved det åndelige 


Jeg skal skrive mer jeg hvis det skjer noe mer  Fint å slippe og bære på sånt aleine også.

Kansje ved neste besøk av din oldemor og snikeren at du bare skal be dem om å være ved siden av deg og vised deg mer om hva hun mener.. Da får du litt mer tid til å vurdere om du blir "lurt" eller ikke.. For å slippe noe(n) inn sånn uten vider  vel det hadde ikke jeg gjort.. Si meg hvordan skal du da få henne ut igjen?? Du bør ha planen klar for din egen del..

Lykke til.. 

Hei Frøya

Takk for råd! 

Jeg lar ikke noen komme inn helt uten videre nei, har lest at det er noe man ikke bør gjøre (Selv når det er vennligsinnete ånder) om en ikke er garva når det gjelder sin kontakt med åndeverdenen. Jeg er ihvertfall ikke klar for noe sånt, så der sier jeg nei. Men jeg lurer på om det er angsten min som spiller meg puss om dagen, at det har noe med det å gjøre. Jeg vet ikke.

Hei Sommersky
Prøv å mediter over dette. Kan jo tenkes at det er din oldemor som du har ved din side som en av dine hjelpere. Min oldemor er en av mine gode hjelpere, hun dukket opp for noen år siden i et syn/drøm. Jeg har aldri møtt henne og hadde heller aldri sett bilde av henne. Etter denne drømmen, gikk jeg til min mor og spurte om hun hadde et bilde av dama og det hadde hun. Dama var helt lik den jeg hadde sett. Jeg begynte med noen samtaler med henne i meditasjon. Hun dukker opp med jevne mellomrom.

RITA 

hei sommersky 
for meg virker det som av det jeg leser, åt åndeveren ønsker å jobbe mellom og i deg å komme med budskap,om du skulle åpne opp for det, når eller vis du er klar til det eller ønsker det vill du å ha evnen til å skille på hva du tar i mot
tid sted rom,valget er ditt.hva ønsker du ? det eneste jeg synes er litt merkelig er at de maser,på deg når du ikke føler deg rede  bast 

Det er ganske vanlig at åndene kan virke skremmende, og at de maser når man ikke er rede. Ofte kommer de som et sjokk, og da er det vel ingen som er klar. En jeg kjenner sier at han har vært redd i flere år, for det er noen som dukker opp om natta og jobber med han. Han har valgt alkoholen for å holde dem borte. Jeg er overbevisst om at denne mannen blir arbeidet med fra andre sida. Det er flere veier inn i sjamanisme, kan vi lese i Ailos bok sjamansonen. Den ene veien er å bli oppsøkt av åndene, nettopp slik som sommersky og min kamerat har opplevd.

Mvh Stridshjelp

helt klart det er skremmende hvis man ikke er forbrett på at sånne ting kan skje å aldri tenkt i de baner at det er mulig,men hvis man leser å intriserer seg for ting,trekker man til seg energiene,skulle man ikke ønske å ha kontakt å ikke klarer å stoppe det selv med sin egen vilje,er det greit å spørre andre om hjelp  bast

Rita: Hei, jeg har forsøkt å meditere litt på henne. Men sliter litt med å konsentrere meg om dagen, tror jeg brygger på noe forkjølelse eller influensa greier. Det med foto er en god ide, tenkte jeg skulle til foreldrene mine en tur i morgen, så da går turen opp på loftet for å sjekke ut gamle fotoalbumer. Jeg er litt usikker på om det var henne jeg drømte om eller ikke, det kan jeg jo få svar på da.


Bast: Hm..ja. Jeg har på et vis alltid vært åpen for det med åndeverden. På et vis har det vært min trøst opp igjennom oppveksten. Men det har vært en tillit i meg, jeg har trodd jeg var urørelig for det som var vondt, i fra den kanten ihvertfall. Trodde disse hjelperne skulle bare være snille og greie og passe på meg som jeg var et barn, men nå føler jeg at jeg må gjøre noe selv. Ta et slags ansvar, valg eller noe i den duren. Det handler om å være klar for det ja, jeg tror jeg er klar for å bli klar. Eller hva jeg skal si  :P Jeg merker jeg har en del angst i forhold til dette, iforhold til å velge en annen livsvei, i forhold til virkelig stole på meg selv, den slags. Jeg tror jeg trenger å konfrontere angsten...

Når det gjelder masinga, så har jegvel identifisert kilden som mine indre troll. De er en liten gjeng som liker å  spore meg av......Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror det var de som maste. Det er det med angsten igjen, når den dukker opp, så ser disse trollene sine tydeligvis sitt snitt til å snike seg inn. Er ihvertfall min teori.....(desto viktigere å fjerne den angsten)

Stridshjelp: Som jeg skrev til Bast, så tror jeg masingen var disse trollene jeg har nevnt. Samtidig har det vært en mer intens kontakt eller hva jeg skal si fra den andre sida. Det er ikke det at jeg har rømt fra de før, jeg har prøvd å lytte. Men de har ikke vært særlig involverte, annet enn å være en slags trøst og støtte for meg. Jeg merker likevel at det krever mer av meg å gå denne veien, det er hele tiden fristende å bare spore av. Gjøre som kameraten din (det er mange måter å rømme på, alkohol er ikke min måte, heller tv og andre distraksjoner). Det er kanskje på tide å ta det et steg videre igjen, det er særlig det jeg har skrevet om angsten ovenfor. Det er så mange ting jeg må møte i forhold til det.

Takk for svar folkens  :wub:


(skulle til å poste da jeg så innlegget ditt bast. Jeg har nok et ønske om det her, men sliter litt med å virkelig gå helhjerta inn i det. Møter meg selv litt i døra, hva er det jeg egentlig vil med det? Hvorfor utsette seg for det liksom? )

Så spennende og selvsagt skummelt også (i hvert fall til en vet mer om hva som skjer).

Det virker jo som om det er noen eller noe som du skal hjelpe og det er jo en positiv ting,da. Kanskje det er noe som haster for vedkommende og at det er derfor de kom akkurat nå og flere ganger?

Har du noen du stoler på som kan være sammen med deg når du f.eks setter deg ned for å meditere og prøve å få svar? Kanskje det føles tryggere da?
Lykke til,blir spennende å høre fortsettelsen

hei sommersky 
klart alt må bearbeides  du står ved roret