Idag har jeg våknet opp till en nydelig dag. Snøn ligger tynn og kvit på bakken. Pynter opp det gråe. Verlden er underbar og ingenting behøver å være et problem.
Jeg veit at allt jeg trenger å vite ligger inni mig. Det har gjort det alltid, men jeg har ikke lyssnet tilstrekkelig. No har jeg bestemt meg for å lyssna!
Det er slutt med å være redd, nølende, tilbakeholden! Jeg er fri, jeg har styrke og mot til å gjøre akkurat vad jag vil. Jeg kan elske betingelsesløst.
Dette skal jeg leve etter. Jeg skal blir lykkelig, for det er jeg som bestemmer over min lykke! Dette veit eg og har visst lenge, hvorfor har jeg da ikke levt etter det? På grund av dårlige mønster, troen at jeg er svak og ikke kan, troen at det jeg gjør aldrig er godt nok!
No er det farsken nok!!
Jeg er glad i meg selv og livet. Visst kommer det at komme dager da jeg ikke hører så tydelig som idag, men det får jeg ta da. Derfor legger jeg dette inlegget på sonen. Da kan jeg gå tilbake å lese dette når jeg har tappet bort mig i hverdagslivet igjen.
Jeg ønsker alla en fantasktiskt dag i gledjens og harmoniens tekken!
Jeg takker livet/gudar/gudinner, ja allt for at jeg finns og endelig har mot å forstå at jeg bestemmer over mig selv!
Med et stort jävla saligt grin börjar jag på denna dag!


Fungerer ikke før jeg har fått minst ei bøtte kaffe innabords
Også her ligger snøen på bakken, men ikke mer enn at det stikker opp grønne tuster av gress. Det grønne er ennå i overvekt, hvis dere skjønner hva jeg mener. Så spørs det hvor lang tid det går før snøen for alvor brer sin hvite dyne over landskapet
Naturen tar en velfortjent hvil, og lader opp til våren. Og jeg, frossenpinn som jeg er, jeg fyrer hardt i ovnen og drømmer om varmere dager, sprettende løv, fuglekvitter... Og koser meg med å se på rådyrene som er innom her og besøker meg hver dag 