Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg var hjemme hos mine foreldra i går og kikket igjennom fotoalbumene til min avdøde farmor. Det var noe som sa til meg at jeg skulle studere bildene nøye, så da gjore jeg det. Det er noe med farmoren min, på hvert bilde står hun med nesa litt i sky og smiler et nesten arrogant smil. Jeg studerer også min oldemors ansikt. Hun minner meg om ei venninne jeg har. Ei som jeg tror med relativt stor sikkerhet er lesbisk. Det slår meg at det muligens ligger noe idet her.  Men jeg tenker først at farmoren min kanskje var den lesbiske. Men så er det noe som sier til meg, "ikke hun, men moren hennes". Jeg blir litt satt ut og legger fra meg albumene. Men når jeg skal legge meg om kvelden, så fortsetter bildene av min farmor å spille lysbildeshow for mitt indre øye.

Jeg har et forslag til hva det kan bety, jeg tror kanskje det er en slags familieforbannelse her. Familien min på fars side er forferdelig homofobe og det skal være sagt at da jeg begynte å innse min egne litt skeive(som i bifil) legning, så var det tøft. Men jeg trodde jeg hadde vært igjennom det, jeg har fortalt det til et par mennesker. Ikke familien naturlig nok...

Foresten så drømta jeg i natt at jeg var på en messe for bi/homofile og jeg oppdager en brosjyre om homofobi. Der sto det at et av symptomene var psykose. Utenpå brosjyre er at bilde av ei jente med et helt vannvittig blikk. Jeg bare tar det som et tegn på at jeg må gå dypere inn i dette.


Uansett, jeg kjenner at det er noe som kruser under overflaten og det kan naturligvis nok være at jeg ikke har bearbeidet mine følelser godt nok, iforhold til det homofobemiljøet jeg har vokst opp i. Men jeg lurer på om det er noen sammenheng, det som jeg fikk opp, da jeg studerte bildene. At det ligger noe uløst lengre tilbake i familien også? Helt ærlig aner jeg ikke hva jeg skal gjøre og jeg kjenner jeg er litt redd for om drømmen min var en slags advarsel..

Huff...dette er skrevet i hytt og pine. Jeg må ut i skogen en tur nå. Men om noen får opp noe som helst, eller kan gi meg noen råd what to do? Har liksom en tåke av kaotiske tanker i hodet akkurat nå....

jeg tror du er i ferd med å finne ut av dette selv. Det er viktig for deg, og kanskje litt skremmende. En psykose er kanskje et bilde på noe skjult og skremmende.

Bare vær deg selv. Fall til ro i kjernen din. Sentrere deg når du er med familien. Prøv å finne roen.

Etablere gode rutiner for deg selv. Lag plass for refleksjonen og den gode ensomheten. Meditere og gjør yoga. Bli kjent med kroppen og sinnet. Dette kan frigjøre spenningene som sitter i kroppen fra flere generasjoner bakover. Med jevn innsats oppnår man som regel en positiv utvikling. Dette var det innvendige arbeidet

Men vi har også en verden utenfor. Det sosiale miljøet. Oppsøke homofilimiljøet, men hold deg unna overdreven festing og alkoholbruk. Se om du kan finne støttepersoner som har samme erfaring som deg. Alt vil løse seg av seg selv, etterhvert som tiden går...

http://www.llh.no/

Hei Sommersky

Mange fine råd fra brukernavn, jeg vil også tilføye dette;

Du kan ta en trommereise til forfedrenes fjell, og spørre de om råd.

Du kan ta en trommereise og møte kraftdyret ditt, og spørre hvordan du kan finne ut av dette.

Spør åndene om hjelp. De vil svare, du må også være rede for svaret du får.

Lykke til !

Veldig interessant dette. Jeg tenker på dette med familiearv og familiehemmeligheter. Ailo har skrevet om dette i en artikkel på forsiden, men husker ikke hva den heter.
Jeg har ingen råd, men det slår meg at den drømmen muligens viser til familiearven - angsten de bar på.
Når du løser og slipper dette for deg selv, så løser du også 'arven'. Jeg ønsker deg lykke til!

Jeg kom å tenke på definisjonen av psykose i psykiatrilæreboken min:

"Med psykoser menas tillstånd då personens verklighetsuppfattning är störd"

Tenker en sånn så er jo homofobi en form av psykose. En har ikke oppfattet virkeligheten rett når en er redd homofili.

Hadde dette vært min drøm så hadde jeg tenkt:
Alt i drømmen er meg.
Jeg vil si noe til meg selv.
Jeg ville tenke at denne brosjyren kansje viser meg at jeg nå ser virkeligheten hvordan den er. Det er ikke meg det er feil på, det er homofobin.
Kansje vil jeg også med bildet vise meg selv at jeg syns homofobi er helt vanvittig.

Mine tanker som dukket opp.

Gunilla

Brukernavn: Takk for mange gode råd. Det er skremmende ja. Har plutselig fått den store skjelven de siste dagene (shaky legs ). Det er visst flere lag og mer dypere gående enn jeg trodde. Finne roen er sikkert viktig, i det hele tatt å lande i kroppen. Føler jeg er opp i himmeln et sted og prøver å kontrollere alt, framtid som nåtid. Det var det med støttepersoner ja. Jeg har plutselig kommet til en fase som heter paranoia. "Alle kan se det, hun der er homo. Løp!" Huff, føler meg omtrent like usikker og sårbar som da jeg var tretten fjorten. Jaja... Et skritt av gangen og så kommer en vel et sted....

Malaika: Bra idè. Jeg skal til en sjaman i morgen faktisk, så da kan jeg se om jeg er klar for råd fra den kanten. Takk

Bluestorm: Har ikke lest den artikkelen, kanskje jeg søker etter den senere. Takk for tips ihvertfall. Jeg håper at det at jeg tar tak i dette kan løse opp i noe hos familien min også. Jeg er ikke sikker, men jeg har på følelsen at det er flere skapbeboere i familien min. Kanskje blir det lettere for dem/han å akseptere seg selv. Eller så frykter jeg at jeg blir fryst ut, men det er håper jeg ikke 

Gunilla: Liker tolkningen din, jeg fikk en liten aha opplevelse da jeg leste den. Takk for at du delte dine tanker

Jeg har plutselig kommet til en fase som heter paranoia. "Alle kan se det, hun der er homo. Løp!" Huff, føler meg omtrent like usikker og sårbar som da jeg var tretten fjorten. Jaja... Et skritt av gangen og så kommer en vel et sted....

den fasen har jeg vært i og. Etter en stund oppdaget jeg at det var helt motsatt. Jeg var attraktiv på byen. Jeg gikk ut på heterostedene, og ble sjekket opp av heterokvinnene. Nå tror jeg at jeg er forbi begge disse fasene, og har "falt på plass" mer. Om noen tror det ene eller det andre, så kan jeg være meg selv og ta det for det det er.

Jeg tror ikke du trenger være redd for at folk skal løpe vekk. Det er mange som syns at en maskulin kvinne er attraktiv.

Morsomt at du nevner dette med familie forresten. Personlig har jeg aldri levd i noe homofilt forhold. Men jeg har ofte opplevet å bli sjekket opp av jenter. Dette skjedde med bestemoren min og. Hun sa til meg en gang: Kommer jentene etter deg vennen min? Ja det har du etter din bestemor, for slik hadde jeg det og. Og kommentaren hennes videre: "Jeg måtte beskytte meg mot de kvinnemenneskene." Kjønn er ikke alltid rett fram nei. Der fins mange variasjoner, og mange slags mennesketyper. Jeg liker å tro at det er meningen slik. Om man tar et tilfeldig antall kvinner og samler dem, så har man på et vis begge kjønn til stede i den ene gruppen. Det samme med menn.

http://www.unl.edu/rhames/courses/readi ... inger.html
http://kjellemann.wordpress.com/2007/08 ... ler-fakta/

På denne måten blir det slik at om man har en gruppe med mennesker, så vil de være forskjellige. Ha ulike egenskaper. Ulike styrker og svakheter. På denne måten utfyller de hverandre som gruppe. Slik er det med nesten alt her på jorden. Blant dyr, planter, mennesker. Variasjonen gir i seg selv en styrke som fører til overlevelse for artene. Dette gjelder til og med i en gruppe av kristne individer Selv om disse gruppene ikke liker å innrømme dette selv...




...eller i en familie...