Ilaga er min 8 mnd gamle Alaska Husky. Inukshuk er min tromme.
Forrige dagen lå Ilaga på plassen sin og sov - trodde jeg. Plutselig reiser han seg opp - går bort til sofaen der tromma stod lent opp mot sofaryggen og setter seg ned foran den. Ørene på Ilaga stod rett opp - og all oppmerksomheten hans var rettet mot tromma. Jeg satt bare stille og så på - laget ingen lyder - ville ikke forstyrre. Han satt der lenge og det så ut som han snakket med Inukshuk og en til som "satt" ved siden av tromma. Oppmerksomheten til Ilaga vandret mellom disse to. Akkurat som det skullle sittet to mennesker der som han pratet med. Veldig rart og veldig godt. Noen andre som har lignende erfaringer?
Blondie... c",)
Magisk opplevelse du hadde der.
Jeg har ikke hund lenger,men tror jeg har arvet litt av hørsels-evnen deres.Jeg merker gode forandringer i meg oh hele huset
når tromma er spent.
Jeg vet den fanger opp vibrasjoner og sender dem tilbake,bare den henger der
og jeg har merket meg at den blander seg inn på forskjellige vis,ved at enkelte ting jeg sier,eller tenker,slår ut som en knekk i tromma
eller den elektriske ovnen.
Husker også første ute-turen med tromma mi,som ligner på en samisk tromme,jeg satt meg ner ved en stein og skulle tromme i vårsola
da va tromma godt spent,og da jeg slår de første slaga,ser jeg en same i alle sine farger,i øyenkroken.et kort øyeblikk.
Det var et godt tegn for meg,og når jeg trommer videre,er det som var jeg tilbake i gamle dager,ute på vidda.
Jeg fekk en god kraft som varte lenge etter denne turen.
