Etter sigende varer bleiestadiet lengre og lengre. I det kommunistiske Ăsttyskland, det vil si frem til 1989, ble smĂ„barn ferdige med bleier i ettĂ„rsalderen, er det blitt meg fortalt. Det skyldtes det kollektive presset i et samfunn med full barnehagedekning.
Jeg husker bilder der tjue barn satt pÄ rekke og rad, hver pÄ sin lille potte som ble satt frem ved nÞyaktig samme klokkeslett hver formiddag. Det var selvsagt genialt Ä begynne med slike vaneskapende tiltak fÞr trassalderen tente en fÞrste gnist i individets oppvÄkning.
Denne dÞren ser ut til Ä vÊre stengt for alltid i et forbrukersamfunn som simulerer valgfrihet til alle og enhver fra og med tidspunktet de smÄ er store nok til Ä beundre varetilbudets mangfold fra en oppreist sittestilling i sportsvognen. Turer langs supermarkedets reoler og gjennom shoppingsentrenes arkader er en fast bestanddel av de fleste smÄrollingers hverdag.
SÄvel hjemme som ute i forbrukerjungelen er det umulig Ä ikke observere elektriske apparater med brytere, knapper, lamper og fjernkontroll i intenst oppslukende samspill med voksne og andre etterlignelsesverdige mennesketyper; noe som har Äpenbare fÞlger: Mange barn i to- eller treÄrsalderen utviser en overraskende selvsikkerhet, rutine og fingerferdighet i hÄndteringern av slikt elektroniskt utstyr lenge fÞr de er villige eller istand til Ä lytte innover til signaler fra egen kropp som forteller om slike kjedelige ting som avfÞring pÄ vei ut av tarmkanalen eller en sprengt blÊre.
Oppmerksomheten rettes utover, og derfra kommer ogsÄ signalene om ubehag "after the fact": NÄr bleien fÞrst er tung og klam vil man gjerne kvitte seg med den, i bytte mot et ubrukt eksemplar.
Det hele peker i en retning: Fremtidens barn lÊrer Ä ta hÄnd om sin egen bleieskift ved hjelp av elektronisk styrte hjelpemidler. TreÄringen stiller seg opp pÄ en behagelig oppvarmet liten plattform pÄ baderommet, presser pÄ noen blinkende knapper - og svisj, der blir den tunge bleien revet bort av et par metalliske armer. SÄ dukker den nye. forelÞbig todelte bleien opp fra beholderen med den blÄ teddyknappen, og bakre og fremre del presses mot kroppen og sveises sammen idet de mÞtes rundt den lille hoften. Individuelle justeringer er selvsagt mulig, for alle gÄr i sine egne skreddersydde bleier. Barnevennlige restauranter skaper snart sine egne varianter med hÞy underholdningsverdi og helt uten sjenerende luktfaktor. Ja, det kan tenkes at et festlig lite bleieskift pÄ Toddlerfun's blir til et populÊrt innslag pÄ barnebursdager. En skal jo tidlig lÊre Ä bli glad i kroppen sin ...
"Wonderbum", som den fÞrste generasjonen halvrobotere heter, snakker med det lille barnet og er utstyrt med flere parallele sprÄkprogrammer, slik at de viktige funksjonene kan innlÊres i opptil tre fremmedsprÄk. Det oppstÄr naturligvis intense fÞlelsesmessige bÄnd mellom en wonderbuddy og dens bruker, iblant er roboten den eneste pÄlitelige omsorgsfiguren i et hjem preget av opplÞsning eller likegyldighet; derfor kan avvenningsprosessen vÊre noksÄ semertelig ...
Oppfinnsomme pedagoger kreerer snart egne ritualer der femÄringene kan legge denne livsfasen bak seg pÄ en verdig, bevisst og utraumatisk mÄte. For ved skolestart bÞr en vÊre ferdig med bleier, selv i fremtiden; alt annet ville bli for dyrt, plasskrevende og dessuten distraherende.
(Vurderte Ă„ sette den inn under humor)
- sonja -
Individualisme er vel og bra det, men det erstatter ikke mellommenneskelige relasjoner. LĂŠrte pĂ„ skolen at spedbarn som ikke fikk hudkontakt dĂžde, sĂ„ da kan man se hvor viktig det er. SĂ„nn jeg ser det er det mange mĂ„ter Ă„ dĂž pĂ„, sĂ„ selv om barna har kommet seg over spedbarnsalderen sĂ„ trenger de fortsatt kontakt. Framskritt er viktig og riktig, men ikke for enhver pris...Ja ja, klarte ikke Ă„ holde kjeft... Takk for at du fikk meg til Ă„ tenkeÂ
