Sjaman.com – Forumarkiv

Tidlig i morges, kom en sjelebit spaserende inn sånn helt uten videre. Tror jeg.

Etterhvert som timene går, kobler fornuften seg inn og begynner å analysere. Plukker det i fra hverandre til småbiter, som ender opp med at forvirringen er total. Jeg har beveget meg fra å være åpen og lyttende, til å bli en kritiker til mine fantasier.
Og her sitter jeg og babler 

Jeg har nok en fiks ide om at å hente en sjelebit, er en lang kronglete reise. Jeg hadde ikke forventet meg at sjelebiten bare skulle dukke opp sånn uten videre. Den er heller ikke i en form, som jeg hadde forventet meg.

Jeg så for meg en liten pike jeg skulle hente fra den mørkeste dypeste kjeller, eller langt inne i en kronglete skog. Det har jeg gjort tidligere og har erfart at man kan ha flere sjelebiter som er ute og flyr.

Det som kom var en mann  En mann som var en del av meg, påstod han. Han var ikke min maskuline side, som jeg først trodde. Nei, han var en sjelebit, fra langt tilbake i tid.
Her skurrer det i mine ører, må innrømme det.

Så hva tror dere?
Kan jeg som kvinne, ha hatt en mannlig sjelebit ute på vidvanke?

Om det skurrer i dine ører, burde du være litt forsiktig.

Ta i mot biten, om det føles rett.

Om det er fra tidligere tilværelser/liv , så kan det jo være en mannlig bit.
Vi lever forskjellige liv som både menn og kvinner.

Du kan jo spørre kraftdyret ditt om råd?

Lykke til !

Jeg tok i mot biten, det føltes naturlig der og da. Men problemet mitt er vel at jeg skal analysere alt i hjel, i etterkant. At det er min overlivlige fantasi som styrer. (gjerne andre som synes det om meg)

man tar imot den sjelebiten
kjenner om den e din
beholder den
og dyrker den

hvis den skal fortsette å være hos deg
(som jo må være meningen med sjelebiter)
må du dyrke den
være den
den må like å være hos deg
for at den skal bli

ellers kan det hende den drar sin kos
å du må ut på leiting
igjen

ok, ædni. takk for gode råd. Skal gjøre mitt beste.