Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg har oppdaget at mitt hjerte egentlig har to porter. En uttaksport og en inntaksport.

Jeg har oppdaget....at jeg har et problem.

Hjertet er noe forunderlige greier. For det første banker det trutt og jevnlig for å holde liv i oss.
Men det er da ikke bare dens opprinnelige funksjon. Hjertet rommer så mangt.
Det største den rommer er kjærligheten.

Å elske deg, eller deg....eller du.....det treet, den fugelen, eller moder jord...når det gjelder å
elske ubetinget alt det levende er jeg godt forankret. For jeg elsker livet, og livet....
vel....det er deg, meg og alt det levende. Vi er i ett med alt og alt er i ett med oss.

Hvorfor er det da så vanskelig å ta i mot kjærlighet? Livet? Tiltroen på seg selv?
Jeg forstår ikke helt hvorfor jeg ikke lar deg, deg eller du....kanskje til og med meg selv....
få innpass i mitt hjerte. Hva i all verden er jeg redd for?

Å skrive dette innlegget til alles beskuelse.....gjør at hjertet protesterer. Jeg får vondt.
Jeg kjenner hjertet protestere når jeg sier....nei skriker.....


HVORFOR SLIPPER IKKE JEG DEG, DEG ELLER DU.....OG MEG SELV INN I HJERTET MITT?

Hvorfor?

Et belte av en sort skygge ligger beskyttet over mitt bankende hjerte.
Jeg har sikkert plassert den der ved en anledning.
Hvorfor det? Ble jeg såret av deg, deg eller du? Såret jeg meg selv?
Var det så vondt at jeg bestemte meg for å beskytte det?

Vel....jeg beskyttet tydeligvis ikke utgangen...porten ut av hjertet.
Jeg elsker jo livet....deg deg og du. Og jeg tror da at jeg elsker meg selv? 
Mer nå enn jeg gjorde før vertfall.

Men inngangen til hjertet. Den inngangsporten som tar i mot kjærligheten
fra andre er visst sperret. Satt propp i hullet. Hvorfor det?
Venter jeg på bedre dager? Venter jeg på deg deg eller du som skal fjerne den?

Eller venter jeg på meg selv, modig nok til å dra den ut?

Hjertet er enveiskjørt akkurat nå. Et svart belte av beskyttelse
ligger som et slør over det. Hvorfor det?

Jeg aner ikke! annet enn at jeg er dritmodig nå, som med

bankende http://solmaane.forumotion.com/users/a1 ... 133694.gif[/img] legger inn dette

og trykker send!

Gud.....

"Bjørnedanser":

Gud.....

Hmmm, kjente ikke nærværet hans da jeg la dette inn! Men jeg kjente nærværet av en angst jeg jobber med!!

...og jeg svarer deg med bankende hjerte.
Du er modig og vakker - bare ved å skrive dette, så har du begynt å lirke proppen ut  :respect:
Det er vanskelig å ta i mot kjærlighet når man har lagt det svarte beltet over hjertet. Det er vanskelig å være glad i seg selv, men du har startet med at du forteller dette.
Det er vanskelig å finne nøkkelen som låser ut proppen, og det som er så fortærende er at det er du som sitter med nøkkelen.

Du er på vei min venn  :wub:

RITA

Nærvær av angst er det fravær av Kraft?
Føltes nesten slik da jeg jobbet med angsten...

Men du er fantastisk sterk når du skriver dette.....
Å møte angsten forminsker angsten....

"Bjørnedanser":

Nærvær av angst er det fravær av Kraft?
Føltes nesten slik da jeg jobbet med angsten...

Men du er fantastisk sterk når du skriver dette.....
Å møte angsten forminsker angsten....

JA

RITA

Takk dere to! 

Ja Rita  , det er jeg som sitter på den fordømte nøkkelen, kan bare ikke huske hvor jeg plasserte den en gang!

Og ja du blåbærbamsen.... JA!! Og takk!

Men min venn, har du sett etter under dine føtter? Det er ofte vi selv står på det vi leter etter?

Ja du er modig som få, Silva!

Det er for mange av oss mye vanskeligere å ta imot kjærlighet enn å gi den.
Kanskje har vi blitt såret, så vi ikke vil tillate det igjen. Kanskje har vi mistet noen,
og våger ikke å risikere den sorgen igjen.
Jeg tror vi er mer sårbar, når vi åpner og tar imot kjærlighet, enn når vi gir.
Når vi gir er vi sterk, når vi tar imot stiller vi oss mere naken.

Av og til må hjertet lukke seg litt mer, når vi trenger beskyttelse. Det kan være en fase.
Vær snill med deg selv. Du fortjener det.

"Bjørnedanser":

(Med lysdelfinstemme)
"Jeg ser nøkkelen... ser den foran meg.... den skinner... som en sølvståle fra atlantis... gjennom en krystall av sand...."   

Men min venn, har du sett etter under dine føtter? Det er ofte vi selv står på det vi leter etter?

Silva<------------med lysdelfinstemme *wow... da er du saaaaaabla good*  :innocent2:

Jeg er nok litt mer avansert desverre når det kommer til det å gjemme ting.  :o En fryktelig dårlig uvane! Meeeen....jeg er iallefall i gang, med både å lete....å face angsten!  ;D

Takk min kjære venn bluestorm!  Du har helt rett!

Blir med deg og leter jeg vennen 

RITA 

"Silva":

Takk min kjære venn bluestorm!  Du har helt rett!

Klem til deg. Take care.

"RITA":

Blir med deg og leter jeg vennen 

RITA 

Det setter jeg enormt pris på....siden dette er ganske tungt!  :wub: Takk takk takk du vennen!  :wub:

Jeg var helt alvorlig jeg... bortsett fra det med stemmen....
Spør Rita hvor den hjerteklumpen er under føttene, litt sånn derre olje og litt good loving touch så er det mirakler som skjer...
Og nå har jo Rita sagt hun skal hjelpe deg å lete, så da kan jeg hjelpe å klø....

Nothing like some human touch

så da kan jeg hjelpe å klø....

Deal! Under foten!!:lol:    

Du skjønne modige kvinne! 

Det motsatte av frykt er vel tillit...? Tillit til at en vil deg vel...? Eller...?

Selv prøver jeg å analysere hvorfor jeg ikke slipper noen for nære.... Hvorfor jeg er redd for å bli såret.
Hvorfor man tillater en annen å såre en...?

Goklem til deg! 

"Aventura":

Du skjønne modige kvinne! 

Det motsatte av frykt er vel tillit...? Tillit til at en vil deg vel...? Eller...?

Selv prøver jeg å analysere hvorfor jeg ikke slipper noen for nære.... Hvorfor jeg er redd for å bli såret.
Hvorfor man tillater en annen å såre en...?

Goklem til deg! 

Takk vennen! 

Ja, det er skummelt å slippe noen for nær seg selv, spesielt seg selv! Eller no sånt 

Jeg holdt på å skrive denne i en ny tråd, men det ble etter hvert for mye rettet mot denne tråden så her er den:

Jorden vi lever på må ha en enorm kjærlighet for oss som lever her...!
Den har godtatt så mye av vår ødelegelse.

Som det ofte gjør hos meg begynner tankene å snurre på sene nattekvelder...

Jeg tenke at vi motar en masse kjærlighet fra jorden,
men siden vi er inne i feil modus (ødelegelses moduset)... som gjelder oss alle, ikke sant!!?  i alle fall nok av oss da, til å skape en ubalanse..
Så klarer vi ikke å bruke det til noe konstruktivt...  det er imot naturlovene å kunne utnytte en annen annen ressusj på den måten vi gjør med jorden..

Så selv om jorden fortsetter å gi til oss klarer vi ikke å ta imot.. kanskje er det en kolektiv ubevist dårlig samvittighet? som hindrer dette..?!
Istedenfor gjør det oss syke..  på alle forskjellige plan.. !!

Så til deg Silva vil jeg si at proppen du snakker om er en propp vi alle deler..
vi som en felles art.. har ansvar for alle skogene vi har ødelagt.. alle livene som unødig har gått tapt...
og alle områdene som er kun til ødelegelse for resten av jordens kretsløp..

Så hvis du klarer å dra ut denne proppen er du flink... for ikke å si er vi alle flinke.. vi må alle jobbe for å poppe den ut...
Det eneste jeg tror vi som individer kan jobbe med er vår dårlige samvittighet! for den bærer vi helt alene..
ingen kan slippe den for oss!! ..vi må slippe den selv..  oida.. dette ble en ny settning i <a HREF="http://www.youtube.com/watch?v=jXwzW6uRyz0">Bjørn Eidsvågs sang: Eg Ser</a>

så med denne sangen slutte jeg dette innlegget...

klem jonathan

  Du må dra innover å lete, kjære venn

  Og ta imot hjelp fra de rundt deg ...

  Det er lag som skal skrelles av

 
  Stor klem (fra en som kjenner igjen) 

Ble litt tankefull av denne tråden. Hvis alt er kjærlighet, hvorfor plasserer vi oss selv utenfor?

Når man er barn, så er man så på andres nåde og jeg antar man er dømt til å oppleve noen sår i hjertet, noen større andre, gjennom livet. Ikke bare når vi er barn, så det er sagt. At hjertet beskytter seg selv, er ikke så rart. Tenker at siden du har innsett at det er et problem nå, så er det fordi du er klar for å jobbe med det. Gi slipp på forsvaret.

Lykke til videre med dette! De tøffe prosessene, er ofte de mest meningsfulle også. And you're fighting for love 

Janteloven.. Du skal ikke tro at du er noe. Den preger mye av norske befolkning. Derfor det blir mange som er redde for å stikke seg frem å kjenne på den gode kjærligheten til seg selv og alt rundt oss.

"Silva":

"Bjørnedanser":

Gud.....

Hmmm, kjente ikke nærværet hans da jeg la dette inn! Men jeg kjente nærværet av en angst jeg jobber med!!

Angsten er negative energier plantet i din kropp som ikke er dine. Hiv dem ut!!!!

Takk Jim for et flott innlegg! 

Jepp Malaika, det er innover jeg må lete! 

Takk sommersky 

Til Sara.....jeg jobber med saken!