Sitter med tanker her om oss. Vi mennesker. Hva vi er opptatt av, hvordan vi velger å leve, hva vi tar hensyn til, og hvor mye vi velger å lytte til oss selv.
Jeg har følgende tekst i hodet:
Det spiller INGEN rolle hvem vi en gang i tiden var.
Om vi var mektig eller en loffer.
Det er hvem vi er NÅ som er viktig.
Det spiller heller INGEN rolle om hvor mye kraft
vi har besittet eller kan komme til å besitte
Det er hvordan vi bruker kraften vi har NÅ
Det spiller INGEN rolle hvilke feil vi har begått
bare vi har lært av dem.
Det som er viktig er hvordan vi bruker
erfaringene NÅ!
Jeg er nok en som grubler for mye. Over livets gang.
Det er først i de senere år jeg har akseptert at jeg er
en inngrodd grubler. Og grubleriene har gitt meg mange svar
og ennå flere spørsmål.
Jeg grubler for tiden på hvorfor det er så viktig for mennesker
å måle seg med andre innen styrke, kraft, feil, lykke, penger, yrker...osv!
Konkurranse her og konkurranse der.
Aksept er mange ganger vanskelig å oppnå.
Spesielt aksepten for seg selv.
Vi vil så gjerne holde mål....hvilket mål?
Annerkjennelse fra seg selv eller fra andre?
Jeg har etter ganske tøffe tak akseptert
at min største utfordrer er meg selv.
Mitt ego, som forteller meg om hva andre oppnår
hva andre får til....å det får meg til å føle meg som en ganske
liten ubetydelig klump inni mellom.
Ikke sitter jeg bra i det økonomisk, ikke er jeg gift og vel bevart
i et solid ekteskap. Ikke har jeg alltid helsen i stand.
Og jeg har heller ingen utdannelse som er noe å hoppe
i taket for. Og ikke er jeg en jente (kremt dame)
med alminnelige jente/damer interesser.
Men!!
Jeg har akseptert at slik er det!
Har funnet ut at de nevnte ting over
ikke har den store betydningen for meg.
For JEG har det bra uten dette.
Jeg har et fantastisk rikt liv (åndelig)
Mine erfaringer prøver jeg å dele med meg,
Har en fantastisk familie og fantastiske venner.
Jeg lever et rikt liv med meg selv og de jeg har rundt meg.
Best av alt! Jeg lever et rikt liv, som JEG har bestemt.
Jeg har valgt å ikke hige etter det økonomiske, etter
det materielle. Jeg har valgt å møte meg selv, bli bedre kjent.
Jeg har valgt å gå veien, uten å følge andres *velmente råd*
Jeg lever akkurat slik jeg ønsker!
Egoet kan gå å legge seg der det er mørtest,
å komme frem igjen når det har akseptert at jeg
*ser deg, hører deg, aksepterer deg kjære ego*
men jeg følger mitt hjerte!
Den jeg er I DAG....er et resultat av alt jeg har opplevd,
aksepten på at jeg er et menneske med mulighet for å
forandre meg, forandre mitt liv......
i takt med min sang, min dans, min erfaring!
Lytter man til sjelens stemme
og følger den...
