Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
Anonymous
Filosofen i meg jobber i perioder på høyoktav - kommer over mye spennende ord og uttrykk enten i mitt eget sinn som dukker opp eller via bøker og nettet.
Alle følelser og tanker som dukker opp i livet er veldig viktig å ta på alvor. Jeg skal dele med dere noen interessante tanker om UNIVERSAL MIND. Det er snakk om flere hundre innvielser i vårt Univers før vi er 100 % ett med Mor/Far Gud - eller vi kan kalle det for Kilden til alt som er. Menneskeenheten erfarer snart 6 og 7 innvielse i 2012 ang bevissthetsnivå - åndelig utvikling. Individuelt kan man erfare 22 innvielser(det samsvarer også med Melchizedek-ordenen,som er en orden skapt for å oppnå endel bevissthetsnivåer og løse opp all karma og negative ego-mønstre) her og nå på vår planet.
"Mind is the Builder, and one’s building power becomes infinitely stronger with each initiation you take!”
Er vi som følger forskjellige åndelige retninger på Jorden altfor fiksert på ensidig - kjærligheten er den sterkeste kraften og byggestener til alt mulig som skjer med oss i våre liv. Jeg vil ta bort - den sterkeste kraften fordi - GOD/GODDESS MIND and HEART er balansert og i ett. Ikke noe av dem er sterkere enn den andre. Men like kraftfullt. Når vi oppnår en innvielse i det å få tilgang til høyere bevissthetsnivåer og utifra om man har løst opp alle negative ego-mønstre osv osv... så vil tankene bli forsterket. Dess mer innvielser man har gått igjennom regissert av engler,erkeengler,mesterguider,naturguider osv osv dess mer kraftfull er våre tanker. Alt vi tenker(utifra det nivået vi er på bevissthetsmessig) er viktig å MESTRE. Å styre sine egne tanker blir bare mer og mer viktig når man går igjennom diverse innvielser.
Kjærligheten er uhyre essensielt og viktig og det er mange nivåer der - men glemmer vi den enorme kraften vårt sinn - våre tanker har om man oppnår å klare diverse innvielser og komme "nærmere" kilden til alt som er? Det er viktig med balanse. Når vi oppnår veldig høye former for bevissthet så kan vi skape ting veldig kjapt - så det vil bli mer og mer fremtredende i Jordas fremtid. Og kjærligheten er en viktig grunnmur - byggestener o.l. - men sinnet vårt når det utvikler seg stadig så vil våre tanker bli mer og mer forsterket og hva vi tenker vil bli fortere realisert. En kan jo også forstå at telepati fungerer ikke bare pga kjærlighet - men at ens sinn er ganske solid utviklet - en har kommet igjennom endel innvielser som gjør at telepati vil være vanlig.
Undervurderer vi sinnets enorme kraft?Tankens kraft?Og tenker for mye på kjærlighetskraften i ens åndelige utvikling?Dess mer en smaker på høyere bevissthetsnivåer så vil en merke at tankene blir forsterket og kjærlighetsevnen vil også det - og da vil en også forstå at det er balanse som er viktig - og byggeren er vårt sinn - mens byggestenene er blant annet kjærlighet og lys i forskjellige frekvenser. Nå lever vi i en veldig fortettet verden ang tid og rom - lineært. Men dess mer enn oppnår å komme i kontakt med ens skaperkraft så er det tankene og sinnet som skal bygge - og kjærligheten er byggestenene.
Kjærlighet er viktig - men å bare være ett med kjærligheten gjør ikke et menneske til en mester - sinnet og tankene skal ikke undervurderes. Det er jo den som er med å manifesterer det som skjer på det fysiske planet.
Kjærlighet vs Sinnet - det er ikke noe enten eller. Integrere dette og ta alle tanker og følelser på alvor i sine liv uansett når og uansett ang hva man leser og hører om eller får opp i sitt sinn og i sitt hjerte er med å hjelper en på vei til å bli et fullkomment menneske. Det er iallefall min sjels og høyere selvs trang til å følge. Ikke bare mitt hjerte, men også mitt sinn.
GjenopprettetMedlem
Øy....du glemte noe, slik jeg ser det...
Handling!
Det hjelper ikke å føle kjærlighet, uansett hvilket plan(et)
eller hva du tenker
eller hvilket sinn du har
hvis du ikke følger opp med handling
Tro meg, dette VET jeg (av egen sure erfaring

)
Enig?

Anonymous
"Inger Lise":
Øy....du glemte noe, slik jeg ser det...
Handling!
Det hjelper ikke å føle kjærlighet, uansett hvilket plan(et)
eller hva du tenker
eller hvilket sinn du har
hvis du ikke følger opp med handling
Tro meg, dette VET jeg (av egen sure erfaring
)
Enig? 

Ja,handling er selvfølgelig viktig i dette bildet. På noen områder har jeg personlig mye mer å hente og erfare i dette livet, men jeg depper ikke fordi jeg er der jeg skal være og tar et lite steg av gangen og noen ganger kan det være snakk om et stort steg. Men det kommer når det er ment å komme.
Og dess mer en er mottakelig for høyere bevissthetsnivåer pga flere ting som skjer eller har skjedd så vil en også lettere manifestere ting og tang - det en sender ut til Universet kommer tilbake til en. Og når tankene og sinnet er mer kraftfullt så vil en lettere manifestere og våge å følge det hjertet vil - men også det sinnet vil - balansert hjerte og sinn er et nøkkelord her sånn. Handling er viktig - fordi det handler om å ikke la frykten, som er en av negative ego-mønstres sider få styre - men at vi styrer. Å dedikere 100 % til mor/far Gud - kilden til alt som er innebærer endel endringer i livet sitt og ting kan jo ta tid.
Men når tankene blir mer kraftfulle og en løser mer og mer opp ang småting når det gjelder negative ego-mønstre så vil man lettere gjøre ting man har lyst til og som følger 100 % mor/far Gud-kraften. En lever i en verden hvor man kan velge å leve uten å dedikere livet sitt til gudommelig skaperkraft. For meg er det utenkelig. Det er for meg naturlig vei å gå. Og så får en bare ta alle tanker og følelser på veien på alvor. Og være bevisst handler om så mangt. Men som jeg nevnte tidligere så går vi gjennom faser ang håp om det gudommelige - tro på det gudommelige og ha en visshet at det eksisterer. Jeg og sikkert mange flere her inne har en visshet om at det eksisterer og da er det lettere å følge det i livene sine.
Anonymous
Jeg glemte å nevne dette med handlinger at det er viktig å være tålmodig og ikke forvente at ting skjer fort - men at ting skjer i det tempoet det er ment å være. Det er jo negative ego-mønstre som proijserer diverse sider av utålmodighet. Tålmodighet er en dyd. En tøff lærer.

En av de tøffeste prøvelsene her på Jorden er å mestre tålmodighet som jeg erfarer det.
GjenopprettetMedlem
Her kjem ein ny haustfilm om 2012!
Av bileta og traileren å døme, lover det lite godt, Herren`s år 2012, og i såfall vert det
mykje seige tak, før den nye tidsalderen set inn.
Så her er det berre å brette opp skjorteermane,setje sjøbein og redde seg, den som reddast kan!
http://www.bt.no/kultur/film/Verdens-undergang-i-%26laquo%3B2012%26raquo%3B-894203.html
Det eg tenker i mitt stille sinn, er at det må eit langt,keisamt og møysommeleg oppbyggingsarbeide til, før det universelle sinnet og kjærleiken kan bløme slik me fabulerer om ?
GjenopprettetMedlem
<t>Om denne store kjærleiken kan bløme i våre fabuleringar
så skal ein kome på at tankens kraft er stOr.
Kan ein gjennom eigne kjærleiksfyllte fabuleringar vere med å påverke verden
så er det ein avkjørsel i retningen inn på den universelle kjelda til altet
der ein kan fyllas opp att på ny å påny
og dansa lett avgårde sjølv om musikken plutseleg endrar takt å tone.
Derfor er mange som nyttar alternative behandlingsmodeller for å få kontakt med kjelda og sjølv vere med å oppleve mysteriet,krafta og det guddommelige.(som vist på TV)
Og til det trengs vår fabulerings evne,med den krossar me over i det ukjende og den er vår ror-mann på kjærlighetsbåten som hele jordens befolkning seiler på i tidens hav.
Over båten navigerer en stor måke med en rød prikk ytterst på nebbet
den fabulerer om mat som blir kastet fra båtens overlessede dekk
og i samme øyeblikk flyr et halvt burger brød med sesam frø ner fra båtens
side.
Er ikkje då denne tidlegare oppfatta separasjonen mellom tanke og hendelse
brått blitt eit å same fenomen?
Slik eg ser det så er fabulering eit produkt av sjel å sinn,det pågår anten me viljar det eller ikkje.
Men om me viljar det så kan me altså påverka verda rundt oss,på same måte som ho påverkar oss.
Med same medisin,kan du seie,og med ein beskjed til dei usynlege maktene,om at ME VEIT!
Ein kan fabulere seg ut av den gråe massen og ta del i trærnes samtaler med vindene
der svarene danser med Bob Dylans kanin-tøffler.
Eller ein kan la seg bli fabulert,av ein fabulant,som tar betaling for hver time fabuleringene pågår.
Men lett er det å bli avhengig av andres fabulasjoner,så vil ein heale sitt hjarte ved å fabulere
så styrer ein best inn der sjølve.er nå mi erfaring.
Dei beste fabulasjonane er dei som berre kjem når du ikkje er heilt klar for dei.
Då er det at tid å rom blir transcendert og ein blir som rørd ved.
Dette er øyeblikk av ånden i ånden,den evigt fabulerende som alltid var og ennå er med.</t>