En hører og leser iblant at tid ikke eksisterer.
Jeg har noen ganger i korte glimter sett og følt at det er sannt.
Men..
Følelsen er oftest den motsatte. Tid eksisterer og har en kjempestor makt over meg og mitt liv.
Jeg prøvde i høst å gi slipp på ting som gjør at jeg ikke føler meg fri.
Høyest på listen over disse tingene var forholdet til tiden.
Mitt forhold til tiden var det som mange erfar idag.
”Jeg har ikke tid! Det er så mye jeg vil og må gjøre og tiden finnes slett ikke!”
Jeg ville forandre denne måten å tenke å føle.
Jeg begynte med reklame.
Min reklame til meg selv var denne:
”Jag har gott om tid.”
Jeg skrev denne setningen minst fem ganger hver dag. Samtidig leste jeg den høyt. Min erfaring er at kroppen tar til seg det som også høres på en sterkere måte enn det som kun leses.
Det føles som om setninger en sier tar steget fra tanke til bekreftelse når en sier de.
Og..
dette har intruffet: Jeg har godt om tid.
Plutselig kan jeg gjøre ting jeg følte jeg ikke hadde tid til tidliger. Jeg har fått en ro i meg og tiden strekker til.
Jeg har sluttet å skrive setningen nå. Den er utbytet mot:
”Tack för att jag har så gott om tid.”
Den setningen skriver jeg kun en gang og når jeg har skrevet den så tenker jeg en stunn på alt jeg har hatt tid til å gjøre i senere tid.
Gunilla
Dette var en fin måte å *angripe* tiden på!
