Uansett så ønsker jeg å fortelle om min opplevelse av krefter som jeg velger å kalle mørke krefter.
Episoden jeg skriver om skjedde for snart 20 år siden, da jeg var 18 år (
hvad tiden flyr). Jeg var som sagt 18 år, bodde på internatskole og var i lag med en jente. Jenten hadde alt sitt liv vært frisk og rask, hadde hatt god helse med andre ord. Men plutselig fikk hun flere fysiske problemer, falt i koma, tilstand som lignet på eplepsianfall og mer. Etter x antall utredninger hos leger og spesialister konkluderte de med at ingen ting feilet jenta. De fant ingen fysiske feil hos henne som tilsa at slike ting kunne oppstå.Til slutt tok hennes foreldre kontakt med synsk dame. Jenten oppsøkte damen og fikk hjelp over tid hos henne. Resultatet av disse besøken ble det at jenten ble frisk og er det enda den dag i dag.
Forklaringen som synske damen ga var at når jenten var ung, ca. 10 år så falt hun av hest når hun var ute og rei. I dette fallet fikk hun en viss skade i auraen som igjen gjorde henne mer utsatt for påvirkning fra det hinsidige. Når jeg sier påvirkning fra det hinsidige, så er det sannhet med modifikasjoner. Det som plaget henne var at ånder/sjeler som hadde forsvunnet fra vår verden, men ikke kommet seg over til lyset, dvs. som klamrer/et seg fast til vår verden. Gjennom jentens svakhet i auraen, klaret/prøvde ånder/sjeler å manifestere seg og få tilgang til livet i vår verden igjen, livet som de enten elsket og eller livet som de ikke hadde gjort opp for.
Så til min oppleveles av disse mørke kreftene. En mørk vinternatt når vi sov i rommet vårt falt jenten i koma og ristet voldsomt. Det var mørkt i rommet, stoler falt om, bilder svinget på veggene og plakater falt ned. En slik opplevelse kan best beskrives som en voldsom vinterstorm inne i et rom, en mektig følelse. For å være helt ærlig så skremmte denne opplevelsen livet ut av meg, samtidig som den gav meg enorm respekt for det hinsidige, respekt som jeg har enda den dag i dag. På daværende tidspunkt viste jeg ingen ting om åndelighet og hvilke krefter som finnes der. Men opplevelsen gjorde det at jeg bevist begynte å oppsøke kunnskap om åndelighet.
For ikke så lenge siden hadde jeg en drøm, hvor jeg befant meg inne i et rom hvor vinterstormen herjet. Den reiv i håret, pisket ansiktet, men jeg følte meg levendes. Har vært ute i storm før jeg
Barna som var inne i rommet fikk jeg ut og i sikkerhet, alt gikk med andre ord vel for seg. Helt til ånden/sjelen gikk mot meg og jeg gikk mot den. Ånden, i sin overlegenhet, med selvsikkert, arrogant smil, gav meg bekreftelse på at jeg har en lang vei å gå før jeg kan møte slike krefter og hjelpe de det gjelder, over til lysets side.
Men kanskje mørke krefter ikker er så mørke allikevel, kanskje det er bare forvirrede ånder/sjeler som trenger hjelp til å komme seg hjem. De er ikke onde, de bare vet ikke bedre.
