Sjaman.com – Forumarkiv

Mørket:
Fra tid til annen dukker dette "mørket" opp her inne...
Hva legger dere i ordet "mørket", annet enn den fysiske delen...
Er mørket virkelig en naturlig del av oss?
Må vi virkelig ha mørket for å få balanse?

Jeg prøver å definere mørket for min del....
men da finner jeg bare en pålagt og tillært "frykt",
som jeg mener ikke er den naturlige tilstand.
Det er jo bare mørke tanker, som har fått makten...?
Og jeg jobber for å kvitte meg med dette "mørket".
Blir jeg da i ubalanse...? 

Eller er mørket noe helt annet...?

Hilsen en litt frustrert @ventur@
som ser lyset som den naturlige tilstand...
Belær meg om jeg er ute å sykler...

Mørket kan været så mangt, men jeg vil si at det er noe man lett kan gå seg vill i. Det kan virke trygt for mange, til og med spennende, men om man famler rundt i det, ser man jo ingenting. For meg er mørket noe som skal overvinnes. Det er der for å gi oss erfaring. Jeg tror ikke man blir i ubalanse om man overvinner det, men om det ikke hadde vært der, hvordan kunne vi da virkelig forstå lyset?
Min erfaring er at mørket kommer når:

Jeg blir sint.
Jeg blir trist eller deprimert.
Der er fravær av kjærlighet.
Man hater.
Man blir såret.
Man sårer andre.
Man ikke har kontakt med sitt indre, men tror at man er sitt ego.

Listen kan bli uendelig lang...

Men alt dette er der for å lære oss om oss selv. Man kan vel si at mørket skygger for deler av deg selv, som du derfor ikke ser, men ved å bli kjent med seg selv kaster man lys inn i mørket, og lærer.
Det er hva jeg tror.

Serpentinus

Du spør mer enn hva 10 vise kan svare... ;D

I diktet veven står det at når "teppet" bli lagt ut vil man se at mørke tråder også trengs iblant -
så gull og sølv og andre farger bedre bakgrunn fant.  ;D

Med andre ord -> jeg er enig med deg Serpentinus - du er inne på no' der. 

Ikke ublanse @ventur@ - balanse 

Hexedoktor'n

Først av alt;
Kom lyset?
Eller var mørkret der fyrst??
Ikkje godt å seie...


Mørkret eller skugge oppstår vel ved at noko eigentleg kjem i vegen for lyset?

For meg er mørkret tosidig.
Det kan tynge.
Men det kan også vere ein muleghet til å bevege seg på ein annan måte,nærme seg ein annan innfallsvinkel på ting..
Eg kan gruble i det,men også kvile.
Ein kan bli liten og usynleg i det,men ein kan også skjule seg bevisst..

I grunn sammenlignar eg menneskesinnet med ein fottur i Sahara eller når sola kjem att på Svalbard.
Den minste skuggen kan vere uendeleg god å "evakuere" i når det blir for "heitt",og ingenting er som dei første ,lovande solstrålane når ein har trava i mørke og kulde i lang tid. 
Eller korallrevet; begge deler er essensiellt,dynamikk og tilbaketrekning skjer i ein einaste uendeleg spiral...

Ser noen ganger på mørket, som den tøffe læreren. Som fort kan se ut som fienden, men som egentlig er den som ofrer mest, for den ofrer på et vis seg selv, fordi den må overvinnes for å kunne lære bort det den har å lære bort.

Litt som, jeg syntes alltid synd på trollene i eventyrene før, for de måtte alltid bøte med livet....det var skjebnen deres det og enda så mye fint de hadde å gi, så kunne de ikke gi, før de hadde utfordret helten til kamp og tapt.

Så lenge å kvitte seg med mørket, ikke misforståes med å fornekte det, så er jeg helt med. Og gi de trollene litte granne medfølelse, det er hard skjebne de lever med....

Final Tribe 

Æ like dæ 

Trur du skal tenke deg nøye om angåande det.
Har opplevd mykje betinga kjærleik,og blitt deretter.

Uffda  kjærlighet på betingelse av... Ikke bra! Jeg har erfart hva du snakker om.

Jeg har tenkt - og jeg har lest mye av det du har skrevet vet du.
Så på bakgrunn av det 

Æ like dæ 

Skål - og happy friday! (rødvin - siden det er fredag)

Takk for tilbakemeldingene! 

Fra Final Tribe.

Mørkret eller skugge oppstår vel ved at noko eigentleg kjem i vegen for lyset?

Svært logiskt!   

Bytt ordet 'mørket' med 'utfordringer', så får det hele en annen klang.
Eller også med 'skjult'.
Jeg tror vi trenger mørket for å sette pris på lyset, ja for å kunne oppfatte det som lys.
Det lærer oss å lete, søke, strekke oss (mot lyset) og bli bevisste.

Intensjonen blir viktig, når en beveger seg i "mørket". Mørket er ikke ondt i seg selv, men en vet aldri hva en finner der. En kan bli fanget, eller en kan finne styrke og forståelse, visdom og lys. Vi lærer oss skjelneevne.

I det hele tatt. I mørket blir allting til. Det er opp til oss.

Og jeg tror, at har man styrke og utholdenhet til å gå dypt nok inn i det vanskelige, det mørke (sjelens mørke natt),
med tillit og klar intensjon, så kommer en ut til, eller inn til et større lys. Den dypeste åndelige erfaring.

Mørket er en ting, hva som befinner seg der er noe annet. Sjamaner er kjent for å kunne se i mørket. Så kan en altså gjøre sjamanreise for å se hva som befinner seg i egne mørke rom og andres mørke rom. Vanligvis snakker vi ikke om hva som befinner seg i slike mørke rom, ettersom det er tabu å snakke om mørket i dagens fasadesamfunn. Men vi nærer vesenene i  mørket med tankene våre, i det kollektivt ubevisste befinner mørke tankene seg.
Gjennom sjamanreisen kan gjøre seg kjent med det som befinner seg i di mørke rommene. Så kan en bli komfortabel med det som befinner seg der. Frykten for mørket kommer når vi ikke kjenner til det som befinner seg der, eller distanserer oss fra det. Ved å være i mørket blir en komfortabel med mørket. Mørket er fascinerende. Når mørkesynet kommer på, kan en også se hva som befinner seg der. Gjerne demonliknende vesener, drager, så kan en bli komfortabel med disse også. Mørkevesenene har også sin skjønnhet, di er jo skapt av våre tanker. Det å bli komfortabel med det en har skapt, studere den, betrakte den. Kanskje en finner ut at en ikke har bruk for det lenger, og så begynne å lave noe annet.
Om menneskene kan skape en ubalanse mellom di mørke og lyse kreftene, så tror jeg det. Men  jeg tror også at en kan lave noe annet enn mørkevesenser, og slutte med mørk tankeproduksjon. Det er en prosess, og ikke en lysbryter. Altså mørket er en ting, hva som produseres der er noe annet.

Lys,født av mørket...

Og jeg har hatt mange "fødsler" i mørket.
Mørket er min venn!

Mørket er også min venn 

Om dagen er lyset og mørket er natten,
da er det i mørket du finner hvile og ro til å fordøye dagen.

Om mørket er tungt så har kanskje dagen gitt for mye.

Det er i mørket drømmene kommer -og drømmene skaper dagen.

Mørket er hva du gjør det til, det er ditt,
så bruk det.

"Katonka":

Om dagen er lyset og mørket er natten,
da er det i mørket du finner hvile og ro til å fordøye dagen.

Om mørket er tungt så har kanskje dagen gitt for mye.

Det er i mørket drømmene kommer -og drømmene skaper dagen.

Mørket er hva du gjør det til, det er ditt,
så bruk det.

Vel talt, Katonka!