Sjaman.com – Forumarkiv

Dette er hva Gud er for meg:

Gud er alt som er. Selve altet, og da snakker vi ALT. Gud er deg og meg, alle skapninger og planter. Universet og atomer. Multiverset og aliens og hele pakka. Ingenting er også, for det ER ingenting. Gud er godt og ondt. Gud dømmer ikke, det gjør bare mennesket. (og visse andre skapninger der ute i rommet.) Mennesket er av Gud, og derfor Ett, men vi er delt opp i mange, og slik deler vi også verden opp i alle mulige "båser". Alt er. Og det er Gud.
Slik er alle mennesker Guds sønner og døtre.

Gud taler til oss gjennom alt som er. Men vi hører ikke i vår forvirring.

Det gjelder å lytte...

Dette er hva Gud er for meg.

Slik er det i min verden.


Takk.

Serpentinus

Hei Serpentinius  sånn oss guder imellom, du sier at gud dømmer ikke! Jeg strever nå enda litt med at jeg faller for "fristelsen" og dømmer både høyt og lavt...  Så jeg deler ikke helt ditt syn, og tenker at gud er både på godt og vondt, hvis du skjønner hva jeg mener.

"cenobit":

Hei Serpentinius  sånn oss guder imellom, du sier at gud dømmer ikke! Jeg strever nå enda litt med at jeg faller for "fristelsen" og dømmer både høyt og lavt...  Så jeg deler ikke helt ditt syn, og tenker at gud er både på godt og vondt, hvis du skjønner hva jeg mener.

Det er jo nettopp det jeg sier. Gud er alt.

Forstår jeg deg rett, - er jeg både gud og menneske på samme tid eller?

Det stemmer.

Hei 

Jeg har også et forhold til Gud  men for meg er han i alt - Gud er i meg og han er i alt som er skapt,
men jeg tror ikke at Gud er ond. Jeg tror at han kanskje setter grenser en gang i blant - som en
ansvarlig far vil gjøre - av kjærlighet.  Tror heller ikke at han dømmer. Menneske kan være ondt og mennesker dømmer.
Enig i at vi er sønner & døtre - hvilken innebærer at vi også er søsken  - også enig i at han (via hjelp fra
engler & andre hjelpere) kan snakke til oss gjennom alt.    Menneske har vanskelig for å høre fordi vi er så travelt
opptatt med det vi kaller for livet.

Den som selv lager mye lyd hører ikke annet. 

Hexedoktor'n

Mennesker kan være onde og mennesker kan dømme.
Det er hva de gjør...ikke hva de faktisk er.
Og ja, vi er travelt opptatt med livet,...fordi dette er vår oppgave.
Selv-valgt til og med.

Skjønner ikke at mange er så opptatt av at vi skal bare være, når
Oppgavene våre her på jorden er å gjøre. For slik skal vi utvikle
oss. Det er en del av prosessen for å komme videre. Og i denne
prosessen må det være både godt og ondt for at samklang skal
oppstå.

Uten ondt, finnes det ikke godt.

Jeg tror også at vi alle hører inn under begrepet Gud, og at vi
p.g.a. de ulike oppgavene vi har fått, er perfekt "synkronisert".


Dette er hva jeg nå tenker, av en eller annen grunn.
Og jeg føler at det er rett,...for meg iallefall.

Gud er et mysterium

når det er mystisk,da er gud i rommet,han bruker det mystiske som fremkomstmiddel mellom verdnene.
Det mystiske er et gammelt skip som seiler gjennom oss,dette skipet kaller noen for sjelen.
Det gjelder å *lytte*(Serpentius),for gud samtaler med oss underveis,på et gammel men ikke glemt språk.
et språk av lyd som sjelen oppfatter,og heales av,alt etter hvor lenge,og hvor mye healing en trenger.
et språk av universiell kjærlighet,der vi er elsket uten grenser,og hvor grenser hviskes ut som var de linjer i en skolebok.

Du er så god du, Telegutten! 

Jeg er meg og du er deg..

Jeg rommer gud..

det er likeheten mellom oss begge


klem jimango

I grunn enig. Men at gud er god og ond, tror jeg er menneskeperspektivet og ikke gudperspektivet.