Sjaman.com – Forumarkiv

"illumina":

He he he

Ja DU kan flire 

"illumina":

He he he

Jaha akkurat. hm du snakker

Enig med Tullsjura!   

Identitet og merkelapp, er det det samme? I så fall opplever jeg det som om en utenforståendes blikk, en kategorisering. Sånn og sånn og sånn. Føler meg nesten splitta opp i deler og hvis jeg er innenfor den kategorien, må jeg være på en bestemt måte for å fylle opp den biten, for å "passe inne"?

Jeg tror på at vi har en sann identitet, men den er ikke som den utenpå-identiteten, og jeg tror ikke man kan kategoriere det. Kanskje når man er hundre prosent fri, så vil det skinne hundre prosent igjennom. Hos meg er det vel ti prosent eller noe. Resten er mellom meg og naturen. Der føler jeg meg litt mer oppi...sytti prosent. Den siste biten er mellom meg og gud. Kanskje det er så hemmelig, at det forblir en hemmelighet også for meg selv.

Jeg føler at identitet er et stagnert bilde, for noe som bare er. Så lenge jeg er, så har jeg ikke noe utenfra vinkling på meg selv. Det som skiller meg fra andre, er hva jeg elsker her i livet. Hva som faller meg nærmest hjertet.

Og dette måtte bli raskt, for nå går snart bussen min...*løpe*

bytte nick... bla bla bla....

identitet .... bla bla.. og hei

frihet til å velge sjøl, hei og hå...

Vi er alle ett og jeg vil ikke være deg men meg og slik skal vi leve
det handler om å leve det handler om å dø
og i dag er jeg en liten spurv som kvitrer i vinden

og i går var jeg sliten i dag er jeg glad
hvem sa identitet
hva er identitet
hva er navn
når vi er oss selv er det vel sammen hva andre velger å løpe døpe oss eller hva i herrens navn jeg velger å kalle Nesus

så navn bla bla...
bla bla blablablei
jeg legger håret på snei
og vandrer i vei

til nye erfaringer

erfaringsvei så per og pål....
espen var for opptatt med å plukke med seg skatter

"Sommersky":

*må....hikst....rive...meg selv...* *splasj*

(men litt juks med sjamansonefjes-svar  )

Hehe..

vel, du trenger ikke rive deg i filler. ta heller å riv i en kaffe med meg en dag:)

Morsom tråd det her

Kjært barn har mange navn sies det. Selv så valgte jeg å skifte navn da jeg giftet meg i sin tid - litt gammeldags kanskje - samtidig så var mitt døpe - etternavn et ganske vanlig navn - hvilket mitt ektemanns ikke var - så jeg syns vel at jeg ikke tapte noe på det  Jeg gikk over fra å være "en av mange" til å bli "en av få" og trivdes godt med det faktisk - i alle år. For få år siden ble jeg skilt, og da kom jo dette navne greiene opp igjen. Jeg tenkte mye og lenge, men valgte å behold mitt ex-manns navn av den enkle grunn at det hadde vært mitt navn lengre enn mitt pikenavn. Så akkurat der lå identiteten min da. For meg ble det feil å skifte tilbake - jeg var liksom ikke pikenavnet mitt.

Når det gjelder nick navn så er dette mitt andre. Det jeg begynte med "Blondie" - var en del av meg som var sterkt tilstede en stund, men som jeg kvittet med med. "Blondie" var et naivt liite vesen som jeg egentlig ikke likte - og da Hexedoktor kom var det som å komme hjem på et vis. Jeg vet i min sjel at jeg er en hexedoktor og slik vil det alltid være tror jeg, men tro skal man gjøre på Gud og alt annet skal man vite - så hva vet jeg - ingenting.

Apropos Gud - så har jo han også mange navn alt ettersom hvem som snakker - og i.f.t. det så har jeg lenge sagt : Spiller ingen rolle for meg hva du kaller det bare du erkjenner at det er noe som er større en deg selv du kan kalle det Petter for min del. Og jeg mener det med min aller største respekt for Gud. Så der endte jeg opp med "kjært barn har mange navn igjen"

Hexedoktor'n

  Fint alt det med å väre sann mot seg selv, og navnet sitt
  Ikke gjemme seg bak nick...
 
  Vel, jeg forandrer meg hele tiden
  og synes det er göy med forandring
  Jeg vil ikke påstå at jeg er en som gjemmer meg noe särlig ( heller tvert imot )

  Hva med lekenheten, og dagshumöret?

  Hva med å utforske forskjellige sider av seg selv?

  Hva med eventyret?

  Hva med å ikke ta seg selv så höytidelig ?!

  Hilsen Kristin

 


 

Ja hvorfor hjemme seg??
Skjønner det er lettere å brenne av noen gloser som man ikke
behøver å stå så mye til rette for når man "gjemmer" seg bak et "nick"...

Jeg har aldri brukt annet en mitt navn og mitt bilde har inne, eller noen andre plass.
Jeg kan stå for deg jeg sier, og si det jeg står for

Så kom ut av det skapet dere gjemmer dere i 


Samin 

Alle har vel sine grunner, enten for å stå fram eller "gjemme" seg bak et nick. Mitt nick vitner om den viljestyrken jeg leter fram. Når andre vil gi opp, bretter jeg opp ermene og sier "Ikke faen!!!" Så akkurat nå er det faktisk veldig behagelig å være i det skapet, men vil ikke si at jeg gjemmer meg bort  Jobber heller litt stille i bakgrunnen, klar til å sprette fram og si bø når tiden er inne 

Jeg lover å "komme ut av skapet" når jeg føler meg sikrere i forhold til de mange kunnskapsrike her inne

"arkadia":

Jeg lover å "komme ut av skapet" når jeg føler meg sikrere i forhold til de mange kunnskapsrike her inne

De som du mener er "kunnskapsrike" dømmer deg nok ikke.
Det er du selv som er din største dommer, vi har alle her inne noe
både gi og få av kunnskap av hverandre....

Hadde vi vært like streng og stygg med våre venner som vi er mot oss selv,
hadde vi ikke hatt flere venner igjen

S 

"Samin":

"arkadia":

Jeg lover å "komme ut av skapet" når jeg føler meg sikrere i forhold til de mange kunnskapsrike her inne

De som du mener er "kunnskapsrike" dømmer deg nok ikke.
Det er du selv som er din største dommer, vi har alle her inne noe
både gi og få av kunnskap av hverandre....

Hadde vi vært like streng og stygg med våre venner som vi er mot oss selv,
hadde vi ikke hatt flere venner igjen

Samin 

Dessverre er jeg helt enig med deg,Samin. Det er dette jeg sliter med så jeg stadig utsetter å begynne med terapipraksis også
Jeg jobber med saken,-så jeg håper det løser seg snart.

Hvorfor har navn så stor betydning her inne?
Er ikke alle, med sine forskjellige meninger, like mye verdt kanskje?
Eller liker vi å stå frem med våre ego, med kroner av glitrende navn?
Man blir sitt eget varemerke i form av navn, visst er det forskjell på innsikter hos de enkelte, men...
innlegg under navn man vet har meninger som nesten altid støyer og bare er feil, feil, feil,
de er tunge å lese og lett å hoppe over..
Jeg tenker,
er det ikke nettopp de innleggene man burde lese?
Er det ikke da tankene trigges?
Er det ikke når man vekkes fra sin behagelige døs at kreativiteten kommer?
Kreativitet er skapelse, det er liv -og det kan være gamle meningers død..
Jeg tenker,
fra nå av skal jeg lese mer av det som jeg føler motstand mot,
jeg tenker,
hvem er egentlig jeg som tenker pr ord her, nå..?
Jeg tenker - og jeg "er",
men hvem "er" jeg?
Hvem er den stemmen inni hodet mitt?
Er det meg? Liksom? Eller på årdntlig?
Hva er jeg?
Er jeg mitt navn?
Akkurat nå er jeg "den som skriver et innlegg på sjamansonen",
akkurat nå er du "den som leser mitt innlegg på sjamansonen",
men hva mer er vi?
Vi vet hva vi har gjort,
men hvor skal vi?
Hvor låste er vi av våre navn?
Blir ikke navnet fort et stengsel og et fengsel?
Av og til er navnet en nøkkel,
det åpner låste dører, dører av navn.
Navn slipper våre navn inn, holder oss ute.
Navn er struktur,
ikke-navn er kaos,
kaos skaper og åpner dører av ikke-navn.
Navnet er ditt,
men alt du eier gjør deg ufri...
Du sier du vil være fri, vil du betale for friheten med ditt navn?

Hexedoktor'n

Føler ikke noe behov for å være inkognito eller å skjule meg eller min identitet. Prøver heller å være meg selv fullt og helt...
I am what i am som Popeye sier 

"Bjørnhaug":

Føler ikke noe behov for å være inkognito eller å skjule meg eller min identitet. Prøver heller å være meg selv fullt og helt...
I am what i am som Popeye sier 

Hvorfor det? Hiv deg med på karusellen, bli-svimmel-spy-på-jakka-med-navn-og-ta-den-av!
Eller tør du ikke?

"Lolita":

"Bjørnhaug":

Føler ikke noe behov for å være inkognito eller å skjule meg eller min identitet. Prøver heller å være meg selv fullt og helt...
I am what i am som Popeye sier 

Hvorfor det? Hiv deg med på karusellen, bli-svimmel-spy-på-jakka-med-navn-og-ta-den-av!
Eller tør du ikke?

Ja du är då inte bara vacker du Lolita du är ju så flink me orden å Vilket fint namn förresten d må ju komma från syden nånstans  så exotiskt... suck

"Lolita":

"Bjørnhaug":

Føler ikke noe behov for å være inkognito eller å skjule meg eller min identitet. Prøver heller å være meg selv fullt og helt...
I am what i am som Popeye sier 

Hvorfor det? Hiv deg med på karusellen, bli-svimmel-spy-på-jakka-med-navn-og-ta-den-av!
Eller tør du ikke?

Tør hva da?? Å prøve være en annen? Bytte navn til krampa tar meg?? Nææ...Jeg er bjørnhaug og bjørnhaug det er meg