Sjaman.com – Forumarkiv

Det ble tatt opp noe jeg har lurt på en stund, i noroff-tråden til silva. Kan man stole på åndeverden, når det gjelder de fundamentale tinga man trenger? At hvis jeg skulle følge min intuisjon, så vil jeg fremdeles ha penger til å leve av?

Føler det som at det jordiske og det åndelig er to sfærer, som ikke lar seg kombinere uten å gjøre kompromisser den ene eller den andre veien. Er det virkelig slik? At hvis man følger hjertet så vil man gå rundt med evige økonomiske bekymringer og ha knekkebrød til middag? Det virker nesten som om det er en slags  naturlov. Hvorfor er det slik at folk som faktisk lever drømmen sin ut, gjør hva de kan for å advare folk mot å følge sin egen drøm? som at det er så steinhardt at man må nesten ha en guddommelig vilje for å greie det.

Kan man stole på at pengene kommer, så lenge man jobber hardt og har vilje til å følge drømmen? Når intuisjonen ber meg kjøre på og alt annet føles som et svik mot min egen sjel. Kan jeg stole på at de ikke etterlater meg der i økonomisk ruin og gjeld og matmangel og alt som verre er? Jeg er visst veldig redd...De ber meg jo søren meg hoppe ned fra klippeveggen og stole på vingene mine. Hva om jeg ikke kan fly? hva?

(i fare for å virke litt nevrotisk)

Du kan stole på dem Ta det med ro Alt ordner seg

Har selv lang erfaring i å stole på dem - rent økonomisk.
Kom til et punkt hvor jeg bare måtte innse at jeg måtte ta et valg.
Hoppe ut i det med begge beina først. Jeg kan jo svømme.
Har gjort det før.

Jeg har mange & lange historier - skal ikke kjede deg med detaljene
fra mitt eget liv. Har noen venner - som fulgte sin drøm. De hadde
ikke penger - nesten ikke mat. Hver dag dekket de bordet & overlot
til Gud å komme med maten. De sultet aldri. Tvert imot

Du må ta et valg. Og hoppe.



Hexedoktor'n

    Ja. Du kan fölge hjertet og fortsatt ha penger å leve av.

    Og ikke bare det, kjäre deg. Du vil få en bonus , det vil si at du vil virkelig föle at du lever. At du lever for deg selv , og ingen andre.

    Jeg har gjort det.

    Men det kommer ikke om du tviler. Du må stå i det med hele din kraft , og leve slik du önsker å leve.Vet det höres ut som en klisje.... men slik er det.

    Kan väre hardt , ja...men kanskje vi liker det da...? Kanskje det er bra med litt motstand noen ganger, for å våkne litt liksom?
    Kanskje det föles bedre om man kan kjempe , noen ganger .
    For noe man tror på - seg selv !


    Lykke til , söte Sommer

   

   

Det er godt at dere har egen erfaring, for da har jeg noe å slå i bordet med i mot min indre tviler. Jeg tror på det, i teorien. Men tvilen sitter godt i. Litt for vant til å tro om meg selv at jeg er svakelig, enda jeg ikke føler meg svakelig når jeg kjemper mine indre kamper. Men det er kanskje akkurat det. At jeg skal kjempe kampene på hjemmebane. Var det ikke det som vi snakket om i en annen tråd? indre kamp, ikke ytre? Jeg har for mange vrangforestillinger. For mange motargumenter ("dem sulta i gamleda'er"). For mange trygghetsnett. Men jeg har også en evne til å hoppe når jeg må.

Alternativet er jo ikke noe alternativ egentlig. Spørsmålet er hvor mye jeg vil lide, før jeg tør å hoppe.

Takk for svar folks 

Bare ha troen på at alt vil ordne seg min venn.
Alt ordner seg under marsjen 

Stå på min venn

RITA

Dette er et vanskelig tema!

Jeg selv har vansker med å hoppe ut i noe som er helt ukjent! Men jeg er ikke redd for å sloss...for å få det til. Dvs...å prøve å legge til rett for mitt hjertevalg!

Men det er en menneskelig faktor som spiller inn her. Å det er behovet for økonomisk trygghet...som tak over hodet og mat på bordet...samt at man skal være i stand til å dekke nødvendige utgifter.

Jeg sloss iallefall i disse dager med hodet (grubling)...på hvordan nå igjennom med mine ønsker/valg!

Du kan stole på dem.

Alt ordner seg 

Takk til alle her i denne tråden! 

Jeg ble nå minnet på at jeg også ikke har hoppet ut i det og drive med det jeg vil, ut fra frykt for om jeg skal klare meg.
Men takket være mange fine innlegg her begynte motet å bli vekket i meg! 

Tusen takk! 

Alt ordner seg. Jeg vet ikke helt hvordan, men det skjer. Man må bare følge de beskjeder man får og stole på at det ordner seg. 

Takk alle sammen, for svar


Og så bra at denne tråden kan bidra til at flere velger å tørre 

Det beste tipset jeg kan gi er å være takknemmelig og å dytte tvilen vekk !

Loooves

"Sommersky":

Er det virkelig slik? At hvis man følger hjertet så vil man gå rundt med evige økonomiske bekymringer og ha knekkebrød til middag? Det virker nesten som om det er en slags naturlov.

Slik har jeg i grunnen hatt det i mange år. Men jeg nekter å tro at det er en naturlov. I mitt tilfelle er det fordi jeg har vært dum og snill (eller omvendt), og påtatt meg svære jobber, med blåbær og peanøtter og kanskje ikke det en gang som betaling. Jobber som andre har tatt all ære for, og tjener bra med penger på, etter hva jeg kan forstå. Og når laurbær utdeles, er den som har vært med og kanskje trukket det tyngste lasset, fullstendig neglisjert, utelatt og glømt. Seinest skjedde dette i vinter.

Må jeg bare ha lært, endelig. Sik at mitt svar neste gang blir: Nei, Nei, og atter Nei!

gud har ikke glemt deg.

Du må gå i tro Passopp det er det det handler om.
Dårlige kollegaer har også jeg hatt,
men aldri dårlige hjelpere.

Snakker du med dine?

I.f.t. "evige økonomiske bekymringer & knekkebrød" -
så handler det også om å gå i tro -
på at man fortjener & har krav på no' bedre! 

Gå bort fra den gylne middelvei & middelmådigheten. 


Hexedoktor'n

Såpass har jeg lært av livet at den som møter verden positivt får noe positivt tilbake. Dersom man har et inderlig ønske om å oppnå noe, er sjangsen ganske så stor for at man lykkes - så framt dette innebærer noe positivt for en sjøl, og at det gir positive ringvirkninger for flere. I slike henseende tror jeg universet kan være utrolig generøst.
Det gjelder å holde fast ved den gode drømmen og la den styre sine handlinger. Man blir uvegerlig en ildsjel for sin egen sak og det går greit i en periode å leve spartansk - så lenge man jobber for sin egen drøm.

Nå er det mange som dessverre er flinke til å utnytte ildsjeler - i den tro at de kan jobbe for å oppfylle andres drømmer med blåbær og peanøtter som betaling, og det er bare å si seg enig med Passopp - man må lære å si NEI.

kariw  

Denne linken havnet nettopp i e-posten min:

http://www.icreatereality.com/time.html

En gave fra åndeverdenen eller pure bizniss?

kariw

"kariwe":

Denne linken havnet nettopp i e-posten min:

http://www.icreatereality.com/time.html

En gave fra åndeverdenen eller pure bizniss?

kariw

en gave fra ånde verdenen som ble til en vakkert bizniss 


Men alvorlig.
Jeg synes den er greit ,så lenge den får folk til å begynne å se litt over det vante jobb,oppvask,gymtime,osv.

Bare ha troen på at alt vil ordne seg min venn.
Alt ordner seg under marsjen  wub

Stå på min venn

RITA

Jepp, Tro håp og kjærlighet..

Min morfar som akkurat gikk over på den andre siden
han hadde aldri dårlig tid, tok alt som det kom,
og han sa alltid til oss alle, slapp av Alt ordener seg   

Og har man tro nok på det, så ordner alt seg, så det virker...

Jeg tror alt blir lagt til rett etterhvert, bli litt sånn med meg hvertfall.

ikke være redd, og ha tro   

lys og varme fra hans ove