Sjaman.com – Forumarkiv

mer følelses- stoff fra forskning.no:

http://www.forskning.no/Artikler/2007/j ... 8190272.59

om de urgamle følelsene...

"dimi":

"Bjørnhaug":

Skulle jeg slutte å føle?

Jeg føler glede, jeg føler sorg, jeg føler kjærlighet.
Jeg blir såret og har såret. Men uten mine følelser er jeg jo ingen...er jeg ingen er jeg død.

Jeg lever! Jeg elsker!

Skulle jeg slutte å føle???
ALDRI!!

det finnes andre følelser,de er de samme som du skriver om bare de er annerledes.
Sorg følelse uten veien til depresjon eller tyngde.
Kjærlighet følelse uten ,at du føler at du trenger å bli elsket.
Du har såret og blir såret er jo riktig,men du har ikke såret noen og dermed blir ikke såret selv er jo viktigere enn den første.

Man skal slutte å følge følelser,men la følelsene følge deg på en måte.

Men som sagt det er vanskelig å forklare.   

Nei man skal ikke drukne seg sjøl i sine følelser og la de ta overhånd. Da vil man og forsvinne til sist.
Men la de være en del av den man er. Være med å forme det mennesket man er om du skjønner hva jeg mener.

Du lager et ultimatum her: Følelser - Nyttig eller bare til for å såres! høres ut som avisoverskrift. 

Følelser er viktig og være nær (på den måten at man holder kroppen som rommer en andel av følelsene fri for ting som blokkerer seg ifra følelseslivet) men vit at de ikke varer, hverken de eller noe annet.
Det jeg mener er at i gitte situasjoner så kan man være hard og det som sies her at følelser kan "såres" er jo egentlig helt uvirkelig.
Følelser kan forandres, that's it. Såkaldt vonde og gode følelser delt opp i følelser vi liker og ikke liker kommer og går.

"Cocopelli":

Du lager et ultimatum her: Følelser - Nyttig eller bare til for å såres! høres ut som avisoverskrift. 

Følelser er viktig og være nær (på den måten at man holder kroppen som rommer en andel av følelsene fri for ting som blokkerer seg ifra følelseslivet) men vit at de ikke varer, hverken de eller noe annet.
Det jeg mener er at i gitte situasjoner så kan man være hard og det som sies her at følelser kan "såres" er jo egentlig helt uvirkelig.
Følelser kan forandres, that's it. Såkaldt vonde og gode følelser delt opp i følelser vi liker og ikke liker kommer og går.

her er litt uenig,eller kansje forstår ikke .
Hvor går følelser?
Om en snaker om hat ,så om den type hat forsvinner med tiden ,hvor?
Den forsviner inn i seg selv for å komme opp gjenn i endå større omfang
Glede ,latter den også blir borte etter tid ,når det er vanskelig å le av samme ting hele tiden.
Men om en kommer på samme ting om noen år ,så ler man gjenn om den samme ,men kansje fras en annen vinkel.

Så ut i fra de korte eksempler ,kan jeg ikke være enig med deg.
Ja ,riktig følelsene kommer og går ,men manen romer dem og de kommer og går i fra en selv .

Alt kommer og går, vi har aldri den samme erfaringen to ganger.
Sinnet kan sammenligne ting å si at: "HAH! dette har jeg følt før, eller dette minner meg om den gang" men det er fremdeles ikke helt likt og mest sannsynlig veldig anderledes. Hver eneste dag er unikt, hvert eneste åndedrag er nytt. Du er ikke den samme i dag som du var i går og i morgen er du en ny. Det er dette jeg mener. og hat kjenner jeg ikke mye til men husker tider med sjalusi og dette skjer i sinnet, altså sinnet ser at du er bra, dvs at jeg er dårlig (et dualistisk konsept trent opp av samfunnet blandt annet med konurranseidrett, landspatriotisme,sjakk,world of warcraft osv osv). Det er her det store "tricket" ligger fordi sinnet har evnen til å kopiere og spille nesten identiske spor om igjen (altså huskefunksjonen). Det du tenker påvirker veldig mye hvordan du føler. easy! tenker du negativt så føler man seg ikke så bra. moralen i visa er tenk positivt, vær takknemlig for livet er en gave. en enorm og vakker gave

Noe som sier meg ,at du har ikke helt rett med dette: (og det er ikke følelser)"alt kommer og går"

Kansje du vet hvor det kommer i fra og hvor er det de går da?

At vi har aldrig den samme erfaringen er jo forsåvidt riktig,men det er kun en overfladisk syn på den erfaringen.
Om en har ikke lært av erfaringen,så kommer den på nytt bare i en annen situasjon eller form,men kjernnen er den samme.

Måtte bare skrive dette : Jeg sitter og leser Alio gaups bok sjamansonen.. Akkurat begynt.

Og tilfeldigvis så leste jeg dette, litt gøy siden det er følelser det er snakk om

Kan leses på Side 21 for de som har tilgang på boka

Fravær av følelser betyr sjeletap. Det kan føre med seg tap av energi og talenter.
Gjennom trommereiser kan man hente denne nedsenkende energien tilbake.
Når sjelekraften kommer tilbake, følger følelsene med.
Med følelsene følger minnene. Å få hentet tapte sjelebiter tilbake er følgelig en oppløftende opplevelse

Det sto mye mer før dette også, men mye og sitere

hans

Fravær av følelser betyr sjeletap.

Takk! Den holder lenge for meg. 

Nå må jeg snart få lest den boka der (skal bare komme i "lesemodus" først  )

ok Dimi, da bruker vi nok litt forskjellig språk. Du nevner det underliggende som gjør at en person havner opp i samme situasjon hele tiden, det er ikke annet enn hvordan denne personen møter livet sånn jeg ser det. Det du gir ut får du tilbake og hvis du har tankemønstre som maler opp de samme mønstrene og dette er så djupt forankra at det går ut i handling så har du et handlingsmønster, dette mønsteret er hvordan du møter livet når dette mønsteret er utløst og som kan få ting til å se ut ting skjer igjen og igjen mens det kun er lignende adferd som gjentas.

For eksempel så kan det møtes mennesker for å spille fotball, de har alle et minneoppsett av hvordan man spiller og oppfører seg på en fotballbane, når de kommer på en fotballbane så utløses en viss adferd som gjør at vi kan se at de spiller fotball, vi gjenkjenner mønsterne og kan skille en fotballkamp ifra en håndballkamp fordi disse menneskene møter verden basert på informasjon de har om den respektive idretten. Det samme skjer med disse mønstrene men de er trent opp på annet vis og utløses på annen måte, de samme mønstrene som ofte blir spilt om og om igjen. Men i bunnen og forbi denne sinnsfunksjonen så er alt nytt hele tiden. Du nevner overfladisk og det syns jeg er godt for det er viktig å få med seg overflaten også, den er jo så vakker og skiftende.

Når du spiser et eple, spiser du bare et eple eller spiser du det eplet den dagen, et eple som har kommet ifra et epletre, et eple som har blitt plukka av medmennesker og kanskje transportert langt for å nå til butikken, der noen har tatt hånd om eplet sånn at du kan kjøpe det, ta det med hjem og nyte akkurat DET eplet? for det er virkelig sånn det er.

Eller -

Om du presser en sitron kommer det sitronsaft.... Hver gang....
Ønsker du et annet resultat, må du bytte ut frukten ... 

Ikke vet jeg, men buddhistene lærer at selv de som har realisert nirvana har én følelse igjen mens de lever på jorden: compassion. Alle andre følelser har stilnet. De er ikke borte, men de er som et vann uten bølger. Når kroppen dør realiseres parinirvana og man er helt utblåst, både egoet, selvet, personligheten, livet, døden og følelser. Inntil nirvana virkelig er realisert er det dumt å forveksle følelsesløshet med oppvåkning.