Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
Hva er det med tankene, som gjør at de når kommer på gli, så blir de som en galopperende hest, som ikke vil stanse igjen?
Plutselig dukker det opp en ny innsikt og enda en, til man går helt berserk, som om alt er tilgjengelig for den som ser etter. Men så legger teppet seg over igjen, roer ned hesten og det går tilbake til det normale.
Da er det fristende å forsøke å sparke igjen hesten neste gang, følelsen av beruselse mens man galoperer. Men da vil den ikke, er treg i kroppen og det gjør mest vondt. Da sier ego at jeg er dårlig og dum, greier ikke? hah!
Så faller man av, som stoltheten i uttrykket (falle av sin høye hest). Hesten blir en maskin, som fylles av miljøuvennlig materie for å presses videre og videre. Tenk om det ligger noe der framme, en innsikt som vil overgå alt annet.
Man kan bli så høy av innsikt, at det nesten blir en besettelse. Og så glemme hvorfor man begynte undersøkelsen i første om gang. Det er i det øyeblikket man mister jordkontakten, at alt begynner å sveve der oppe og en kan ikke sette noe helt på plass. Så prøver en å nøste opp en tråd og finner at tråden deler seg opp i uendelige mange tråder. Og det er her man skal slutte å gruble, sommersky, god damn it!
Får ikke styr på den hesten, må gjøre sånn her før jeg legger meg
GjenopprettetMedlem
Du vet å få satt ord på ting!
Jeg skulle ønske jeg visste hvordan jeg stopper den hesten jeg da! I enkelte perioder er det horribelt med tankesprang i mitt hode.
Har lært meg til å bare la hesten galopere fritt, uten min innblanding. Tror den trenger det...å når den har roet seg, vel da...bringer den meg noe nytt, fra hva den lærte på sin ville ferd!
Ganske kjekt!
GjenopprettetMedlem
Har du prøvd å løpe, danse eller gå en tur med rask gange for å få galoppen inn i kroppen?
(Og føttene i kontakt med jorden, og tankene i takt med hverandre, kroppen og situasjonen)
(virker også omvendt, for å få tankene i gang)
Liker ordet grublehesten, forresten!
GjenopprettetMedlem
Silva: Ja, jeg tror og på det og la den følge sitt eget tempo
Fant plutselig ut at hesten min fortsetter å løpe fordi den frykter noe, så jeg snudde meg rundt og så at frykten sto der og lo av meg.
Sandel wood: Jo, jeg prøver å jorde meg. Det er fine teknikker det der
Det skjer også en jording av seg selv, om dagen. Tror det var et viktig poeng, det jeg skrev til silva, at jeg lar meg jage av frykten. Når illusjonene slutter å spille puss med meg, tror jeg hesten kan få leve et mye bedre liv
Anonymous
Jeg tror det kanskje hjelper å være litt rema 1000, det enkleste er ofte det beste. Som oftes kommer slike tanker når man har stoppet helt opp, eller sitter å ikke gjør en damn shit. Ihvertfall hos meg.. Da kan man begynne å gruble og masse galopperende hester fyker rundt hodet..
Det hjelper å gå seg en tur da!
