Sjaman.com – Forumarkiv

Mange ganger har jeg grublet over hvordan vi velger å ta til oss informasjon både gjennom bøker og nett, samt andres erfaringer og kanaliseringer.

Jeg er nysgjerrig...på hvordan dere velger å ta til dere informasjon og inspirasjon gjennom lesestoff.

Internett er det jeg kaller verdens største leksikon. Her finner man info om alt en lurer på. Ofte havner man på sider som utifra ens fornuftige syn, kan virke helt hinsides alt en mener, tror og står for.

Jeg leser mye nettbasert stoff...stoff som både kan kildedokumenteres, stoff som kun kan kalles andres erfaringer og kanalisering, hvor man ikke finner noen kilder.

Noen ganger kan disse sidene (uansett om de kan dokumenteres eller ikke) fremkalle noe gjenkjennelig i meg selv, at jeg vet intuitivt at informasjonen som presenteres er kjent for meg. Og dette kan være på sider hvor jeg tar det som ikke er kjent til etteretning...hvor jeg plutselig får ny inspirasjon og nytt syn på ting...og resten som jeg forkaster som noe unyttig for meg.

Det viktigste...jeg lærer noe nytt hver gang. Enten at jeg blir åpen for nye ideer, nytt syn på ting, eller forkaster det og holder på mine egne erfaringer og syn.

Så...hvordan leser dere? Når dere kommer over sider som kan virke hinsides det dere tror på...vekker det nysgjerrighet? Eller forkaster dere hele siden med eng gang som svada?

Forkaster dere fordi det ikke kan kildedokumenteres?

Eller tar dere sjansen, å prøver være åpen for nye budskap, nye ideèr og ny lære?

Ber du oss være generaliserende?

Eller litt sånn åpne og fritenkende?

Spøk til hinside.....

Det kommer da veldig an på...

Men noe er det lett å forkaste fort, men personlige erfaringer er mer holdbart av en eller annen grunn....

Med dette som med alt annet, jeg tar til meg det som føles rett i hjertet mitt, forkaster resten. Men enkelte ting forkaster jeg med det samme som svada, rett og slett fordi det føles sånn. En "greie" jeg har, er at hvis det er noe jeg absolutt ikke skal begi meg ut på, så blir jeg veldig kald. Faktisk kald helt inn til beinet. Ikke så veldig vitenskapelig metode, men når det skjer, så tar jeg det som en kraftig advarsel og handler deretter. Har forsøkt å gå inn i det å finne ut hvorfor jeg blir kald, med nedslående resultat. Skal en holde seg unna, så skal en holde seg unna. Ikke gruble på hvorfor, for da har en allerede brukt av sin energi på det.

Jeg får også veldig mye info inn fra hjelpere og åndeverden forøvrig. Det er nok der "termostaten" kommer fra også. Negativ energi er kald, og er den sterk nok er den i tillegg stikkende, som nåler. Hvis jeg MÅ oppholde meg på steder med negativ energi, på grunn av en jobb som skal gjøres, hender det at jeg brekker meg og får andre fysiske reaksjoner.

Vanligvis liker jeg å se en sak fra alle mulige sider før jeg tar en beslutning, men jeg har funnet ut at intuisjonen fungerer mye bedre. For føles det rett, så er det rett  Mulig det ble litt rotete forklart Silva, men sånne ting er ikke så lett å forklare på en "enkel" måte.

"Hjortedanser":

Ber du oss være generaliserende?

Eller litt sånn åpne og fritenkende?

Spøk til hinside.....

Det kommer da veldig an på...

Men noe er det lett å forkaste fort, men personlige erfaringer er mer holdbart av en eller annen grunn....

Vel, jeg digger åpne og fritenkende folk! Så det er helt greit!

Takk for svar!

"Viljesterk":

Med dette som med alt annet, jeg tar til meg det som føles rett i hjertet mitt, forkaster resten. Men enkelte ting forkaster jeg med det samme som svada, rett og slett fordi det føles sånn. En "greie" jeg har, er at hvis det er noe jeg absolutt ikke skal begi meg ut på, så blir jeg veldig kald. Faktisk kald helt inn til beinet. Ikke så veldig vitenskapelig metode, men når det skjer, så tar jeg det som en kraftig advarsel og handler deretter. Har forsøkt å gå inn i det å finne ut hvorfor jeg blir kald, med nedslående resultat. Skal en holde seg unna, så skal en holde seg unna. Ikke gruble på hvorfor, for da har en allerede brukt av sin energi på det.

Jeg får også veldig mye info inn fra hjelpere og åndeverden forøvrig. Det er nok der "termostaten" kommer fra også. Negativ energi er kald, og er den sterk nok er den i tillegg stikkende, som nåler. Hvis jeg MÅ oppholde meg på steder med negativ energi, på grunn av en jobb som skal gjøres, hender det at jeg brekker meg og får andre fysiske reaksjoner.

Vanligvis liker jeg å se en sak fra alle mulige sider før jeg tar en beslutning, men jeg har funnet ut at intuisjonen fungerer mye bedre. For føles det rett, så er det rett  Mulig det ble litt rotete forklart Silva, men sånne ting er ikke så lett å forklare på en "enkel" måte.

Helt greit forklart! Å du er heldig som har en så tydelig *termostat* i kroppen din! 

Men kan muligheten være der for at man forkaster for fort?
At man ikke tillater det fritenkende sinnet søken etter svar...som å la den leke med ting som virker som svada?
Kan man være helt sikker på at det ikke er kritikeren/fornuftigper som tar overhånd?

(Hilsen nysgjerrigper som er i det lille utfordrende hjørnet)

Bestiller du svar i dag?

Svaret er selvfølgelig!

Men vi kan da ikke sitte å ta inn alt som skrives, gjøres og behandles av alle mulige greier.
Da er det umulig å gjøre noe annet. I løpet av en dag produseres mer materiale enn det er mulig å lese i løpet av et liv.

Og skal du bare lese og behandle eller skal du erfare noe også?

Som lyden av tromma eller vuggende hofter og trampende føtter?

Og jeg lar gjerne min skeptiker løpe litt lenger enn normalt når jeg leser på nett, det er nok lurt siden jegburde komme meg ut

(Utfording tilbake til deg!)

"Silva":

Men kan muligheten være der for at man forkaster for fort?
At man ikke tillater det fritenkende sinnet søken etter svar...som å la den leke med ting som virker som svada?
Kan man være helt sikker på at det ikke er kritikeren/fornuftigper som tar overhånd?

(Hilsen nysgjerrigper som er i det lille utfordrende hjørnet)

Her svaret du bra på eget spørsmål.

Vi beskyttter oss ofte mot det ukjente,for det sprenger våre etablerte murer.
Når det kommer ukjente krefter inn på sonen,tenker en kanskje at : Uffda,hva er dette???
Sånn er vi mot nadre mennekser også,vi behandler dem som ukjente krefter
fordi de skaper spenning,og når spenningen er over,er de ukjente kreftene blitt kjente
det vil si etablerte,og da søker vi ubevisst mot spenningens land igjen.
For vi liker ikke når det blir altfor kjent,da begynner vi å se oss selv fra de etablerte sannhetene
som vi egentlig ikke er så glad i,med tanke på at vi er på sjamanens vei,forandringens vei.
Men det er de ukjente kreftene som byr på kraft
og transformasjon,så det å be store ånd om hjelp i dette er ingen dårlig vane.
Jeg ber store ånd om å lede meg,og så havner jeg ofte opp på forum med psyledeliks innslag.
For det liker Store,han vil ikke ha meg etablert som en sannhet
som kontroll freaker kan gjøre som de selv vil med.
Han vil ha meg ut av systemet,sånn at jeg kan si det han mener,og ikke det mitt ego har i tankene.

Før det handle om å ælske
før det handle om å dø
det handle om å frelse
seg selv fra svik å nød

"Hjortedanser":

Bestiller du svar i dag?

Svaret er selvfølgelig!

Men vi kan da ikke sitte å ta inn alt som skrives, gjøres og behandles av alle mulige greier.
Da er det umulig å gjøre noe annet. I løpet av en dag produseres mer materiale enn det er mulig å lese i løpet av et liv.

Og skal du bare lese og behandle eller skal du erfare noe også?

Som lyden av tromma eller vuggende hofter og trampende føtter?

Og jeg lar gjerne min skeptiker løpe litt lenger enn normalt når jeg leser på nett, det er nok lurt siden jegburde komme meg ut

(Utfording tilbake til deg!)

Men vi kan da ikke sitte å ta inn alt som skrives, gjøres og behandles av alle mulige greier.

Det er selvklart! Jeg tenker her på sider som dukker opp når man tar seg tid til å lese!

Og skal du bare lese og behandle eller skal du erfare noe også?

Her tenker jeg at vi sitter ofte på erfaringer som vi kanskje ikke husker...har fortrengt og som kommer opp og frem dersom vi tillater oss å lese det vi kommer over! Eller at vi kanskje får nye impulser som kanskje igjen behandler noe i oss!

Som lyden av tromma eller vuggende hofter og trampende føtter?

Det er kanskje her utfordringen ligger? Å kunne gjennkjenne noe som ikke er lydhørt eller bevegelsesrørt?

Og jeg lar gjerne min skeptiker løpe litt lenger enn normalt når jeg leser på nett, det er nok lurt siden jegburde komme meg ut

Ok! Så dermed kan du altså gå lipp av noe fordi du egentlig mener du burde gå ut oftere? Eller missforstår jeg!  :lol:

Jeg tenker selvsagt på når vi har tid til å sitte ned å lese...det er jo en prioriteringssak, dette med å sitte foran nette kontra å være mer ute i det fri!

Silva, - engel - følg ditt - hilsen nyskjerrigPål 


klem

Muligheten for at man forkaster for fort er vel til stede. Jeg vet bare at kuldefølelsen er absolutt, den stiller jeg ikke spørsmålstegn ved. I andre tilfeller må vel jeg også bruke litt mer tid, kjenne på hvordan det føles. Ellers så innhenter jeg opplysninger fra forskjellige kilder og veier for og mot før jeg tar en beslutning. Dette er forresten en ting andre bruker å irritere seg over ved meg, evnen til å se en sak fra alle sider. Å kunne sette meg inn i "motpartens" argumenter og faktisk forstå den siden også.

Ser helt klart poenget til hjortedanser, om å erfare selv. Og en SKAL være kritisk til det man finner på nett. Alternative steder på nettet med en viss grad av seriøsitet er ikke så lett å oppdrive dessverre. Men den påstanden er min, og jeg tar den på min egen kappe. Er fullt klar over at andre kan ha en annen erfaring og en annen sannhet enn min, og aksepterer det fullt ut.

Hei Silva.

Jeg leste mer før - mye mindre nå.
Det er mye svada der ute.
Føler jeg blir forutinntatt.

Men det er min vei 
Hannes

Alt som gjør deg godt er sannhet...     

Interessant å lese om deres holdninger til lesestoff! Takk!

Nå skal jeg komme med mine erfaringer. Å det er at med årene har jeg lært meg å bli mer åpen for hva jeg leser. For jeg vet at jeg ikke lar meg selv komme lett på avveie. Det blir vel som alà det viljesterk sier...om termometer.
Bare at jeg kjenner ikke temperaturer, men bare en ren skjær motvilje som kommer fra intuisjonen min. Da VET jeg intuitivt at dette har null verdi for meg. Og det er lett å akseptere.

Med årene har jeg lært meg å leke med andres sannheter. Jeg syns det er kjempespennende å se hva andre har for erfaringer, selv om det motstrider min fornuft og selverfaring. Å det er her jeg har lært meg å bli mer åpen. Da har jeg lært å stille meg åpen...lese som en obervatør (stiller mitt eget syn på sidelinjen) og se hva jeg får ut av lesestoffet da.

Og jeg har blitt overrasket mer en èn gang. Noen ganger treffer teksten meg midt i hjerterota...andre ganger føler jeg sterk avsky. Noen ganger har jeg opplevd å forkaste noe, men da har jeg opplevd at noe av det jeg leste har alikevel jobbet i det underbevisste...å har opplevd at det jeg forkastet så kjapt...kommer igjen og igjen, på forskjellige måter. Da har jeg værdt nødt til lese meg gjennom det grundig...for så å måtte kaste håndkle inn...å innrømme at det likavel var noe å hente der.

Jeg er glad for at jeg tillater meg selv å leke med tekster...svada eller ikke. 

Når jeg leser om andres erfaringer, kan det være at jeg gjenkjenner noe.
Dette fordi jeg har liknende erfaringer.

Når jeg leser andres kanaliseringer...nei forresten, det gjør jeg ikke lenger.
Det andre kanaliserer er til dem, ikke til meg.

Hvis noen kommer og sier de har kanalisert noe til meg, blir jeg skeptisk.
Jeg klarer utmerket å gå meg vill/finne veien på egenhånd, sammen med mine hjelpere 

MEN:når noen kommer til meg for å få hjelp,
DA lytter jeg til alt og bruker min intuisjon for å finne ut hvordan jeg kan hjelpe dem videre 

Dette jeg skriver nå er selvfølgelig sterkt forenklet,
for vi bruker vel intuisjonen vår hele tiden
mer eller mindre ubevisst 

Når det gjelder det jeg leser, 
kan jeg også oppleve at ting jeg leste for tre år siden,
og som den gangen virket som det reneste vissvass,
nå er helt logisk og innlysende.
Altså har jeg gjort erfaringer som har bragt meg nærmere det jeg leste den gangen.
Og kanskje var det nettopp det jeg lest som sådde et frø
til en større forståelse, helt uten at jeg skjønte det dengang